Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

More documents

Recommendations

Info

RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS Undersøkelser på Einevarden i Sogn og Fjordane i 2005 (Larsen 2005) viste at antall lunde som oppholdt seg på hekkeplassen var ca. 30% av det som ble registrert i 1994. Sannsynligvis hekket ingen av fuglene i 2005. Også på Veststeinen var antall fugler sterkt redusert sammenlignet med i 1995 (reduksjon på over 80%). Årsaken til redusert/ overstått hekking antas som for lomvi å være næringsmangel på grunn av redusert tobisbestand i Nordsjøen (Larsen 2005). De små hekkebestandene i Rogaland ser ut til å være relativt stabile. Alke Overvåking av alke ble initiert i tre områder i 1983, bl.a. på Sklinna. Arten er metodisk vanskelig å overvåke pga store daglige variasjoner i antall synlige individer. Overvåkningen har vist en signifikant økning i bestanden på Sklinna i hele overvåkningsperioden sett under ett, men bestanden har vært stabil de siste ti årene. Undersøkelser på Einevarden i Sogn og Fjordane i 2005 (Larsen 2005) viste at antall alke som oppholdt seg på hekkeplassen var det samme som ved registreringene i 1994. Sannsynligvis hekket imidlertid ingen av disse fuglene. De små hekkebestandene i Rogaland ser ut til å være relativt stabile. Pelagisk overflatebeitende sjøfugl Havhest Det finnes flere kolonier med havhest innenfor analyseområdet, med Runde som den største med vel 5.000 hekkende par (Brude et al. 2002). Havhestbestanden viser en positiv utviklingstrend i Vest-Agder og Rogaland, og en stabil situasjon på øvrige overvåkingslokaliteter i landet (Lorentsen 2005). I Rogaland har hekkebestanden økt kraftig fra 1973, når arten først etablerte seg, til over 150 hekkende par i 2005. Gjenfunn av ringmerkede fugler viser at bestandene er rekruttert av fugler fra britiske kolonier (Carlsson et al 1988). I 1995 etablerte arten seg på Markøy i Vest-Agder, og i 2005 hekket her 12 par. Undersøkelser fra Sogn og Fjordane (Larsen 2005) viser en kraftig reduksjon av antall hekkende par i sjøfuglreservatene de siste 10 årene. - 44 - Havsule Innenfor analyseområdet hekker havsule kun på Runde. Her var bestanden rekordstor i 2003 (ca. 2000 par), men den gikk noe tilbake i 2004 og har generelt vist en lavere vekst de siste 10 årene sammenlignet med tidligere perioder siden arten etablerte seg i 1946. I 1995 hekket ca. 3600 par havsule i Norge (Barrett & Folkestad 1996), mens bestanden i 2002 (siste landsdekkende telling) talte ca. 4200 par. I 2005 lå den norske hekkebestanden på ca. 4100 par (Lorentsen 2005). Sildemåke Den sørlige underarten av sildemåke, som hekker langs kysten av Sør- og Vestlandet nord til Sør- Trøndelag, har generelt hatt en positiv utvikling siden midten av 1970-tallet. Det har imidlertid vært en markant tilbakegang i mange kolonier de siste 10 år. I Vest-Agder, som er et viktig område for sildemåke, økte hekkebestanden kraftig fra 1974, men er deretter redusert betydelig igjen gjennom de siste 10 år (Lorentsen 2005). Registreringer i Rogaland i 2005 viser at bestanden av hekkende sildemåke tilsynelatende er stabil eller kanskje litt mindre enn hekkebestanden omkring 1985 (Fylkesmannen i Rogaland 2005). I Hordaland var antall sildemåker i reservatene i 2005 de laveste som har vært registrert. Arten har gått kraftig tilbake, men har en bedre reproduksjon enn for eksempel gråmåke og svartbak (Fylkesmannen i Hordaland 2005). Tellingene i Sogn og Fjordane viste en svak bedring for sildemåke i 2005 i forhold til situasjonen i 2004 (Larsen 2005). Det har vært en dramatisk nedgang i hekkebestanden av den nordlige underarten, som hekker fra Trøndelag til Vest-Finnmark. Den er nå listet som direkte truet på nasjonalt nivå i gjeldende rødliste (Direktoratet for Naturforvaltning 1999). Situasjonen har bedret seg de siste 10 årene, og bestanden er nå på gjennomsnittet for hele overvåkningsperioden. Situasjonen er fremdeles alvorlig fordi restbestanden fortsatt er kun ca. 30% av hva den var i 1980 (Lorentsen 2005). En koloni av nordlig sildemåke på Sortna i Møre og Romsdal ble overvåket i regi av overvåkningsprogrammet for
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS sjøfugl fram til 1998, og det ble fra 1986 registrert en signifikant tilbakegang i denne kolonien. Krykkje Krykkje har sin hovedutbredelse fra Runde og nordover, med de største koloniene i Finnmark. Enkelte par hekker også langs kysten sørover til og med Rogaland. For overvåkningslokalitetene på fastlandet i Norge har den årlige tilbakegangen i den siste tiårsperioden vært omkring dobbelt så stor som samlet gjennom hele overvåkingsperioden (Lorentsen 2005). På Runde var hekkebestanden rekordlav i 2004, og bare 16% av hva den var da overvåkningen startet i 1980. I 2005 var bestanden noe høyere, men fortsatt bare 25% av bestanden i 1980. Krykkjekolonien på Sklinna er liten og viser store årlige svingninger. I 2005 ble det registrert en noe større hekkebestand enn i 2004. Kolonien er likevel redusert med vel 85% siden 1980 (Lorentsen 2005). Ved sjøfugltellingene i 2005 i Sogn og Fjordane ble det registrert 165 hekkende par i to reservater hvor det ble talt opp 2145 par i 1994 (Larsen 2005). I Rogaland ble det registrert to større kolonier i 2005 med henholdsvis 150 og 25 par. Ingen av disse koloniene var i sjøfuglreservater. Utover dette finnes det spredte reir nord i fylket, men hekkebestanden er trolig ikke over 200 par i fylket sett under ett. Dette er mer enn en halvering siden 1995, da bestanden var på sitt maksimale med omkring 500 par. Sjøfugler, som krykkje, som henter sin næring fra havoverflaten er kjent for å være mer sensitive for endringer i næringsressursene enn dykkende sjøfugl (f. eks. Monaghan 1996), og det er derfor ikke urimelig å anta at den observerte tilbakegangen i hekkebestandene er relatert til næringsforholdene. På den annen side er det observert en relativt stor andel britiske fugler i de norske koloniene, og deler av svingingene kan derfor skyldes lokal utveksling av fugl mellom Nordsjølandene (Larsen pers. medd.). Det kreves imidlertid mer forskning for å belyse årsakssammenhengene til bestandsreduksjonene bedre. - 45 - Kystbunden dykkende sjøfugl Storskarv Etter en tilbakegang i perioden 1985-87, ble det deretter registrert en kraftig økning i de fleste storskarvkolonier langs norskekysten (Lorentsen 1997). Storskarvbestanden fra Sula til Øst-Finnmark karakteriseres av kraftige årlige svingninger, men den langsiktige bestandstrenden var signifikant positiv til rundt årtusenskiftet i de fleste regioner. Bestanden har deretter vært mer eller mindre stabil. Den totale hekkebestanden (nær fullstendig dekning) var i 2005 ca. 15.000 par, en nedgang fra ca. 18.300 par i 2002 og 2003 (Lorentsen 2005). I Østfold, Vest-Agder og Rogaland hekker storskarv med karaktertrekkene til underarten sinensis (”mellomskarv”). I 2003 etablerte storskarv seg på Rauna i Vest-Agder med 7 par, og denne bestanden økte til 100 par i 2005 (Lorentsen 2005). I Rogaland etablerte arten seg i Orrevatnet (ferskvann) i 1996. Kolonien har deretter delvis flyttet til Raunen ved Brusand i Hå kommune. I 2005 ble det funnet hekkende storskarv på to sjølokaliteter i fylket, hhv. 35 par ved Flatarova i Bokn kommune og 195 par ved Brusand i Hå kommune. Toppskarv De siste 10 årene har det generelt vært en positiv utvikling for toppskarv langs kysten. Toppskarv er avhengig av fisk, men kan høste av bestander som står dypere sammenlignet med måker og terner (Fylkesmannen i Hordaland 2005). Dette kan være en årsak til at disse bestandene ikke har vist samme negative utvikling som hos flere andre fiskespisende arter (f.eks. måker og terner). På nasjonalt nivå gikk bestanden av toppskarv dramatisk tilbake rundt 1986/87. Den store kolonien på Runde ble redusert fra ca. 5000 par i 1975 til ca. 2000 par i 1988 (Røv 1990). I 2005 var denne kolonien bare 25% av hva den var på midten av 70tallet. Bestanden har imidlertid vært stabil de siste ti årene. På hekkelokalitetene i sør har bestandene derimot økt til dels kraftig. Både i Rogaland og Hordaland er det observert en sterk økning i hekkebestanden (Lorentsen 2005, Fylkesmannen i Hordaland 2005). For Rogaland sin del er bestanden mer enn tidoblet siden begynnelsen på 80-tallet, og hekkeområdet dekker i dag store deler av den ytre skjærgården. Bestandstørrelsen anslås til omkring 3 000 par i
Page 1 and 2: REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING NORDSJ
Page 3 and 4: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 33 and 34: RKU Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 43: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 49 and 50: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden of
Page 79 and 80: 1. VEST-AGDER (områder hvor nyere
Page 81 and 82: Nr. Navn Vernestatus Generell infor
Page 83 and 84: 2. ROGALAND (områder hvor nyere re
Page 87 and 88: VERNEDE OG VERNEVERDIGE OMRÅDER, H
Page 95 and 96:
4. SOGN OG FJORDANE (områder hvor
Page 97 and 98:
Nr. Navn Vernestatus Generell infor
Page 99 and 100:
- 99 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
- 105 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
7. NORD-TRØNDELAG Nr. Navn Vernest
Page 111 and 112:
Page 113:
Art Fylke Tidsperiode Antall år An
show all

Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?