Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS
Tabell 4.1. Antall strandlokaliteter innenfor analyseområdet fordelt på fylke. Noen områder er overlappende med
andre, dette gjelder særlig tangstrand. Tabellen viser alle områder med verneinteresser, også av lokal og regional verdi.
Data for Sogn og Fjordane ikke kategorisert på strandtype og derfor ikke nærmere omtalt. Kilde: MRDB.
Strandtype Vest-Agder Rogaland Hordaland Møre og Sør-
Nord-
Romsdal Trøndelag Trøndelag
Strandberg 13 3 39 7 42 40
Grus- og steinstrand 13 2 51 80 75 67
Sandstrand 23 8 12 35 29 22
Strandeng 23 3 135 152 85 98
Tangstrand 12 0 14 124 97 70
Elveos 0 2 0 92 8 2
4.3 Sårbarhet for oljeforurensning
Ved uhellsutslipp av olje vil beliggenhet og
substrattype være avgjørende for utfallet av
forurensningen. På eksponerte sandstrender er
substratet ustabilt, og utvasking og fordamping av
olje etter utslipp skjer derfor ganske raskt.
Fjæreområder med mer finkornet materiale som
leire og silt, vil ha betydelig lengre resititusjonstid
etter oljesøl.
Ved oljeuhell rammes som oftest de øvre delene av
fjæresonen hardest. Omfanget av skadene
avhenger av hvor lenge oljen blir liggende. På
bølgeeksponerte områder vil oljen vaskes vekk
forholdsvis raskt, mens det i moderat og lite
eksponerte områder er større fare for at oljen blir
liggende og dermed kan forårsake skade på flora og
fauna (Lein et al. 1992).
Tabell 4.2 oppsummerer grupperinger av
strandtyper etter substrat samt sårbarhet og
restitusjonstid i forhold til oljeforurensning.
Tabell 4.2. Gruppering av strandtyper etter substrat. Sårbarhet overfor oljeforurensning er angitt . MOB 1= lav sårbarhet,
MOB 2= midlere sårbarhet, MOB 3= høy sårbarhet. Ingen av strandtypene har i seg selv høy sårbarhet, men mange enkeltområder
er viktige for andre verneinteresser, f. eks. sjøfugl, og gis da MOB-verdi i henhold til dette, jmfr. fig. 4.3.
Strandtype Beskrivelse Sårbarhet*/
MOB***
Strandberg
(svaberg og
klippestrand)
Grus- og
steinstrand
Den vanligste substrattypen langs norskekysten, ofte lokalisert på
eksponerte og/eller dype områder hvor mesteparten av løsmasser er
vasket bort. Vegetasjonen er som regel sparsom og flekkvis fordelt.
Strender dominert av grus, stein og/eller blokker. Materialet flyttes av
bølgeslag. Forekommer bl.a. på eksponerte kyststrekninger, ved elveutløp
eller som erosjonsflater i strandeng. Saltengvegetasjon opptrer hyppig på
denne typen strender.
Sandstrand Ustabilt finmateriale. Sandstrendene er framfor alt representert ved mer
eller mindre dynamisk stranddynevegetasjon som er viktig med tanke på å
stabilisere substratet. Sandstrender regnes ikke som særlig produktive.
Restitusjonstid**
Lav / kort
sårbarhet
1
Lav / 3-4 år 1
Lav / 1-5 år i
1
eksponerte områder,
inntil 10 år i beskyttede
områder
Høy / > 10 år 2
Strandeng Strandeng karakteriseres av finkornet substrat. Vegetasjonen er produktiv
og viktig for å stabilisere substratet.
Tangstrand Tangstrand dannes ved at løsreven tang og tare skylles opp og
Moderat / restitusjonstid
akkumuleres på stranden. Tangvoller har et høyt innhold av organisk avhengig av
materiale, og kan derfor være svært produktive. Tangstrand utvikles på eksponeringsgrad og
sterkt til middels eksponerte områder på alle de øvrige strandtypene, men
betraktes som en egen hovedtype på grunn av spesielle økologiske
forhold. Vegetasjonen domineres av nitrofile planter.
substrat
Elveos Elveos består av mer eller mindre sortert materiale som avsettes i
Lav / restitusjonstid
elvemunningen. Vegetasjonen domineres ofte av strandengkomplekser
med innslag av tangstrand og sandstrand. Vanligst i fjordbunner.
avhengig av substrat
* Kriterier for angivelse av sårbarhet basert på Lein et al. (1993)
** Restitusjonstid for ulike strandtyper er anslått i Thomassen et al. (1993)
*** MOB etter SFT & DN (1996). MOB er en metode for identifikasjon og prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp langs
norskekysten. Metoden tar utgangspunkt i fire overordnede faktorer; naturlig tilhørighet, økonomisk erstattelighet, verneverdi og sårbarhet.
- 29 -
2
1