Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
RKU Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen <strong>og</strong> sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS<br />
4.4 Vernede <strong>og</strong> foreslått vernede<br />
strandområder<br />
4.4.1 Former for vern<br />
Naturvernloven gir hjemmel for opprettelse <strong>av</strong> fire<br />
hovedtyper <strong>av</strong> verneområde; nasjonalparker, landskapsvernområder,<br />
naturreservat eller naturminner.<br />
Andre verneformer er biotopvern (plante-, dyre- eller<br />
fuglefredningsområder) <strong>og</strong> artsvern (vern <strong>av</strong> planter<br />
<strong>og</strong> dyr uten biotopvern). Forskjellen mellom de ulike<br />
verneformene er knyttet til verneformål, områdets<br />
kvaliteter <strong>og</strong> egenskaper (verdi) <strong>og</strong> hvilke vernebestemmelser<br />
som blir iverksatt.<br />
Kyststrekningen innenfor analyseområdet inneholder<br />
flere hundre vernede <strong>og</strong> verneverdige områder.<br />
Et enkelt vernområde kan ha flere verneinteresser<br />
innenfor grensene: kulturelle, zool<strong>og</strong>iske,<br />
botaniske <strong>og</strong>/eller geol<strong>og</strong>iske.<br />
Naturreservat<br />
Naturreservat er den vanligste verneformen i<br />
kystsonen. Dette er den strengeste formen for<br />
områdevern etter naturvernloven. Formålet med<br />
vernet er framfor alt knyttet til naturfaglige forhold<br />
(spesielt naturtype eller dyresamfunn).<br />
Dominerende i kystsonen er sjøfugl- <strong>og</strong><br />
våtmarksreservater som er opprettet for å verne om<br />
viktige hekke-, beite-, myte-, raste- <strong>og</strong>/eller overvintringsområder<br />
for sjø- <strong>og</strong> vannfugl. I slike<br />
reservater er det ofte ferdselsforbud i hekketiden.<br />
Landskapsvernområde<br />
Landskapsvernområde er en annen vanlig verneform<br />
i kystsonen. Her legges landskapskvaliteter til<br />
grunn for vernet. Dette er den svakeste formen for<br />
områdevern etter naturvernloven. Landskapsvernområder<br />
er ofte knyttet opp mot naturreservater,<br />
<strong>og</strong> i tillegg til at områdene har selvstendige<br />
verdier utgjør de ofte en slags buffersone<br />
for områder med strengere vern.<br />
Biotopvern<br />
I områder med biotopvern er hele naturmiljøet<br />
beskyttet <strong>av</strong> vernet. Det innebærer at det kan<br />
innføres restriksjoner på bruk <strong>av</strong> området. Ved<br />
artsfredning er det bare gitte plante- eller dyrearter<br />
som omfattes <strong>av</strong> vernet. Hvis et område har både<br />
artsfredning <strong>og</strong> biotopvern, regnes området for å ha<br />
lignende styrke som naturreservat for de formål<br />
vernet gjelder. Både biotopvern <strong>og</strong> artsfredning kan<br />
kombineres med andre verneformer.<br />
4.4.2 Vernede <strong>og</strong> verneverdige områder<br />
Figur 4.2 viser vernede <strong>og</strong> verneverdige områder <strong>av</strong><br />
nasjonal <strong>og</strong> internasjonal verdi innenfor analyseområdet.<br />
Ikke alle områdene som er vist på kartet er<br />
like sårbare for <strong>olje</strong>forurensning. Enkelte strandnære<br />
områder har verneverdier som ikke er knyttet<br />
til marint miljø, eksempelvis sk<strong>og</strong>områder. En<br />
nærmere beskrivelse <strong>og</strong> kartfesting <strong>av</strong> alle områder<br />
med verneverdier knyttet til marin miljø er gitt i<br />
vedlegg 1. Vedlegg 1 gir for øvrig <strong>og</strong>så bestandsstatus<br />
for en rekke sjøfuglreservater. Som det<br />
framgår <strong>av</strong> denne gjennomgangen er det mange<br />
områder som ikke lenger kan sies å ha nasjonal/<br />
internasjonal verdi med dagens bestandsnivå.<br />
Tabell 4.3 sammenfatter antall vernede <strong>og</strong> verneverdige<br />
områder i analyseområdet. Denne oversikten<br />
viser kun verneområder hvis primære verneformål<br />
er relatert til marint miljø.<br />
Fylkesmannen i Møre <strong>og</strong> Romsdal la i 2005 fram et<br />
høringsutkast til verneplan for hekkende sjøfugl i<br />
fylket. Planen omfatter totalt 38 områder, <strong>og</strong> 25 <strong>av</strong><br />
disse er foreløpig ikke registrert i MRDB. Disse er<br />
vist i vedlegg 1. En ny verneplan for Smøla i Møre<br />
<strong>og</strong> Romsdal ble lagt ut på sentral høring i november<br />
2005. Totalt inkluderer denne planen 10 foreslåtte<br />
naturvernområder (2 landskapsvernområder <strong>og</strong> 8<br />
naturreservater) med et samlet areal på ca. 275<br />
km 2 . Revisjoner <strong>av</strong> verneområder er i øvrig inkludert<br />
i beskrivelsene i vedlegg 1.<br />
Figur 4.3 gir en oversikt over områder med<br />
internasjonal verdi <strong>og</strong> høy sårbarhet (MOB 3).<br />
__________________________________________________________________________________<br />
-30-
Change language