Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen <strong>og</strong> sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Undersøkelser på Einevarden i S<strong>og</strong>n <strong>og</strong> Fjordane i<br />
2005 (Larsen 2005) viste at antall lunde som<br />
oppholdt seg på hekkeplassen var ca. 30% <strong>av</strong> det<br />
som ble registrert i 1994. Sannsynligvis hekket<br />
ingen <strong>av</strong> fuglene i 2005. Også på Veststeinen var<br />
antall fugler sterkt redusert sammenlignet med i<br />
1995 (reduksjon på over 80%). Årsaken til redusert/<br />
overstått hekking antas som for lomvi å være<br />
næringsmangel på grunn <strong>av</strong> redusert tobisbestand i<br />
Nordsjøen (Larsen 2005). De små hekkebestandene<br />
i R<strong>og</strong>aland ser ut til å være relativt<br />
stabile.<br />
Alke<br />
Overvåking <strong>av</strong> alke ble initiert i tre områder i 1983,<br />
bl.a. på Sklinna. Arten er metodisk vanskelig å<br />
overvåke pga store daglige variasjoner i antall<br />
synlige individer. Overvåkningen har vist en signifikant<br />
økning i bestanden på Sklinna i hele overvåkningsperioden<br />
sett under ett, men bestanden har<br />
vært stabil de siste ti årene.<br />
Undersøkelser på Einevarden i S<strong>og</strong>n <strong>og</strong> Fjordane i<br />
2005 (Larsen 2005) viste at antall alke som oppholdt<br />
seg på hekkeplassen var det samme som ved<br />
registreringene i 1994. Sannsynligvis hekket<br />
imidlertid ingen <strong>av</strong> disse fuglene. De små hekkebestandene<br />
i R<strong>og</strong>aland ser ut til å være relativt<br />
stabile.<br />
Pelagisk overflatebeitende sjøfugl<br />
H<strong>av</strong>hest<br />
Det finnes flere kolonier med h<strong>av</strong>hest innenfor<br />
analyseområdet, med Runde som den største med<br />
vel 5.000 hekkende par (Brude et al. 2002). H<strong>av</strong>hestbestanden<br />
viser en positiv utviklingstrend i<br />
Vest-Agder <strong>og</strong> R<strong>og</strong>aland, <strong>og</strong> en stabil situasjon på<br />
øvrige overvåkingslokaliteter i landet (Lorentsen<br />
2005). I R<strong>og</strong>aland har hekkebestanden økt kraftig<br />
fra 1973, når arten først etablerte seg, til over 150<br />
hekkende par i 2005. Gjenfunn <strong>av</strong> ringmerkede<br />
fugler viser at bestandene er rekruttert <strong>av</strong> fugler fra<br />
britiske kolonier (Carlsson et al 1988). I 1995 etablerte<br />
arten seg på Markøy i Vest-Agder, <strong>og</strong> i 2005<br />
hekket her 12 par.<br />
Undersøkelser fra S<strong>og</strong>n <strong>og</strong> Fjordane (Larsen 2005)<br />
viser en kraftig reduksjon <strong>av</strong> antall hekkende par i<br />
sjøfuglreservatene de siste 10 årene.<br />
- 44 -<br />
H<strong>av</strong>sule<br />
Innenfor analyseområdet hekker h<strong>av</strong>sule kun på<br />
Runde. Her var bestanden rekordstor i 2003 (ca.<br />
2000 par), men den gikk noe tilbake i 2004 <strong>og</strong> har<br />
generelt vist en l<strong>av</strong>ere vekst de siste 10 årene<br />
sammenlignet med tidligere perioder siden arten<br />
etablerte seg i 1946. I 1995 hekket ca. 3600 par<br />
h<strong>av</strong>sule i Norge (Barrett & Folkestad 1996), mens<br />
bestanden i 2002 (siste landsdekkende telling) talte<br />
ca. 4200 par. I 2005 lå den norske hekkebestanden<br />
på ca. 4100 par (Lorentsen 2005).<br />
Sildemåke<br />
Den sørlige underarten <strong>av</strong> sildemåke, som hekker<br />
langs kysten <strong>av</strong> Sør- <strong>og</strong> Vestlandet nord til Sør-<br />
Trøndelag, har generelt hatt en positiv utvikling<br />
siden midten <strong>av</strong> 1970-tallet. Det har imidlertid vært<br />
en markant tilbakegang i mange kolonier de siste 10<br />
år.<br />
I Vest-Agder, som er et viktig område for sildemåke,<br />
økte hekkebestanden kraftig fra 1974, men er<br />
deretter redusert betydelig igjen gjennom de siste<br />
10 år (Lorentsen 2005).<br />
Registreringer i R<strong>og</strong>aland i 2005 viser at bestanden<br />
<strong>av</strong> hekkende sildemåke tilsynelatende er stabil eller<br />
kanskje litt mindre enn hekkebestanden omkring<br />
1985 (Fylkesmannen i R<strong>og</strong>aland 2005).<br />
I Hordaland var antall sildemåker i reservatene i<br />
2005 de l<strong>av</strong>este som har vært registrert. Arten har<br />
gått kraftig tilbake, men har en bedre reproduksjon<br />
enn for eksempel gråmåke <strong>og</strong> svartbak (Fylkesmannen<br />
i Hordaland 2005).<br />
Tellingene i S<strong>og</strong>n <strong>og</strong> Fjordane viste en svak bedring<br />
for sildemåke i 2005 i forhold til situasjonen i 2004<br />
(Larsen 2005).<br />
Det har vært en dramatisk nedgang i hekkebestanden<br />
<strong>av</strong> den nordlige underarten, som hekker<br />
fra Trøndelag til Vest-Finnmark. Den er nå listet<br />
som direkte truet på nasjonalt nivå i gjeldende<br />
rødliste (Direktoratet for Naturforvaltning 1999).<br />
Situasjonen har bedret seg de siste 10 årene, <strong>og</strong><br />
bestanden er nå på gjennomsnittet for hele<br />
overvåkningsperioden. Situasjonen er fremdeles<br />
alvorlig fordi restbestanden fortsatt er kun ca. 30%<br />
<strong>av</strong> hva den var i 1980 (Lorentsen 2005). En koloni<br />
<strong>av</strong> nordlig sildemåke på Sortna i Møre <strong>og</strong> Romsdal<br />
ble overvåket i regi <strong>av</strong> overvåkningspr<strong>og</strong>rammet for