Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

More documents

Recommendations

Info

RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS Nord-Trøndelag: Syv områder i fylket har internasjonal verdi og høy sårbarhet. Sklinna, Hortavær og Sørøyan ligger i ytre kyststrøk, og er alle blant fylkets viktigste hekkeområder for sjøfugl. Øvrige områder ligger inne i Trondheimsfjorden, og er således mindre sårbare for eventuell oljeforurensning fra aktiviteter i Nordsjøen. Tiltak for å beskytte kystområder Utslipp fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel som kan føre til skade på kystområder gjelder særlig akutte oljeutslipp. Risikominimering er det viktigste tiltaket for å forebygge oljeutslipp. Videre er det viktig at beredskapsplanleggingen tar særlig hensyn til å verne om spesielt miljøfølsomme ressurser. Dette er ivaretatt gjennom utviklingen av et regionalt planverk for norsk kontinentalsokkel, inkludert hav, kyst og strand. Planverket er et resultat av et flerårig utviklingsprosjekt, og dekker industriens ansvar i forbindelse med eventuelle større akutte oljeutslipp; fra varsling, mobilisering, opprensking og etterfølgende overvåking. Beredskapsnivået er risikobasert, og tar hensyn til aktivitetsnivået i forskjellige delområder og regioner på sokkelen. Det er utført oljedriftsberegninger for hvert delområde for ulike sesonger, og resultatene er sammenholdt med forekomst og fordeling av sårbare miljøressurser. På bakgrunn av dette er det gjennomført regionale beredskapsanalyser for hver region. Identifisering og prioritering om hvordan miljøhensyn best skal kunne foretas i en beredskapssituasjon er gjennomført ved hjelp av MOBmodellen som tar utgangspunkt i fire overordnede faktorer (naturlighet, erstattelighet, verneverdi og sårbarhet), og gis på bakgrunn av disse en MOBprioritet fra A-E i beredskaps-situasjoner. A har høyest prioritet. Prioriterte områder er gitt MOBverdier for ulike årstider, og all informasjon om områdene ligger tilgjengelige i en kartdatabase. Sjøfugl Rapporten gir en generell beskrivelse av utbredelse og status for de viktigste sjøfuglartene i analyseområdet. Gjennomgående karakteriseres de typiske sjøfuglene ved sen kjønnsmodning, høy levealder og lav reproduktiv kapasitet. Sen kjønnsmodning og reproduksjon kompenseres imidlertid ved høy levealder. Dette er en gunstig strategi i et ustabilt miljø, der næring ofte er begrensende for vellykket - 8 - hekkeresultat. Økt voksendødelighet kan således få negative konsekvenser for en sjøfuglbestand. Status for sjøfuglbestanden Resultatene fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for hekkende sjøfugl i 2005 viser at tilstanden for mange av sjøfuglbestandene langs norskekysten er kritisk. Dette har i lang tid vært situasjonen for de nordnorske bestandene, særlig for enkelte alkefugler som lomvi og lunde, som har vist store reduksjoner på grunn av manglende næringstilgang som følge av overfiske av sild og lodde på 60- og 80-tallet. Nyere undersøkelser fra Vestlandet viser at sjøfuglbestandene på Vestlandet, særlig langs kyststrekningen fra Hardangerfjorden til Nordfjord, har vist en negativ utvikling de siste 10 årene. I 2004 var disse bestandene nede på et historisk lavmål. Årsaken til dette antas å være næringsmangel som følge av bestandskollapsen av tobis, som er en viktig næringskilde for mange arter fiskespisende sjøfugl i Nordsjøen. Utviklingen som i senere år er observert på Vestlandet er parallell med det som har vært observert i de viktige sjøfuglkoloniene på Shetland, Orkneyøyene og flere andre steder langs Storbritannias nordsjøkyst. Utviklingen sammenfalt med ekstremt lave forekomster av tobis i hekkesesongen 2004 også på denne siden av Nordsjøen. Selv om de bakenforliggende årsaker til næringssvikten kan være mange og komplekse, er det lite tvil om at nedgangen i tobisbestanden har vært en sterkt bidragende årsak til bestandsreduksjoner og lav hekkesuksess både på britisk og norsk side av Nordsjøen. Særlig tydelig har dette vært for lomvi. Viktige områder I åpent hav er Skagerrak og den sørøstlige delen av Nordsjøen vurdert som spesielt viktig for sjøfugl. Store konsentrasjoner av lomvi forekommer her i myteperioden. I vinterhalvåret forekommer også store menger lomvi, alke og alkekonge. Havområdene utenfor Møre og Trøndelag huser store mengder sjøfugl hele året. Alkefugler, stormfugler og måkefugler dominerer i antall. Kystområdene nord for Stadt, Frøya og Ørlandet utmerker seg med betydelige forekomster av kystbunde dykkende og overflatebeitende sjøfugl i myte- og vintersesongen. I hekkesesongen er Froan i Sør-Trøndelag trolig det viktigste området for kystbunden dykkende sjøfugl
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS innenfor analyseområdet. Pelagiske alkefugler og pelagisk overflatebeitende sjøfugl finnes i hekkesesongen i størst konsentrasjoner i nærheten av fuglefjellene, som finnes fra Rogaland i sør til Sklinna i nord. Runde i Møre og Romsdal er det viktigste av disse. Tiltak for å beskytte sjøfugl Sjøfugl regnes som en av de biologiske ressurser som, på individielt nivå, er mest sårbare for oljesøl. Dette gjelder framfor alt arter som tilbringer storparten av tiden på sjøen, som f.eks alkefugler. Oljesøl har et potensial for å ramme store mengder fugl, speiselt i perioder der fuglene er samlet i store forekomster (hekketiden, myteperioden og i vinterhalvåret). Når et oljesøl er et faktum er det viktig å ha oppdaterte beredskapsplaner slik at riktige tiltak kan settes inn i tide for å beskytte sårbare lokaliteter. Det vil også være viktig å holde fugl unna eventuelle oljesøl. Aktuelle metoder er lys- og lydeffekter, men slike metoder har klare begrensninger, og er heller ikke godt nok testet i reelle situasjoner. Oter Rapporten gir en generell beskrivelse av utbredelse og bestandsutvikling for oter i analyseområdet. Forekomsten av oter er størst langs kysten fra Nord-Møre og nordover. På 90-tallet har det vært en positiv bestandsutvikling med gradvis spredning sørover, og i dag finnes sannsynligvis stabile bestander i kystkommunene i Sogn og Fjordane og Nordhordaland. Oterens jaktadferd gjør at den er sårbar overfor oljesøl som kommer inn mot land. Arten er avhengig - 9 - av den isolasjon pelsen gir, da den ikke har noe varmeisolerende spekklag. Dette vil kunne gi økt varmetap og økt metabolisme. Oteren kan videre få i seg olje gjennom å pusse pelsen eller ved å fortære oljeskadd fugl. Oljesøl i områdene med tettest oterbestand (ytre skjærgården fra Nord-Møre og nordover) kan føre til at en stor del av bestanden går tapt i det område oljen strander. I områder hvor tettheten av oter er stor, vil uhell av mindre omfang sannsynligvis ikke få langvarige, direkte virkninger på oterbestanden, da det forventes en reetablering av oter fra nærliggende områder. For små, isolerte bestander vil også små oljeuhell sannsynligvis medføre store konsekvenser, både på kort og lang sikt. Spesielt miljøfølsomme områder Et spesielt miljøfølsomt område (SMO) er definert som ”et geografisk avgrenset område som inneholder en eller flere spesielt betydelige forekomster av naturressurser som er sårbare for en gitt påvirkningsfaktor og som i beste fall vil trenge et nærmere avgrenset tidsrom for å restituere til et naturlig nivå etter en vesentlig skade”. I denne sammenhengen gjelder definisjonen sårbarhet framfor alt overfor olje. Med vesentlig skade refereres til bestandsandeler som kan gå tapt, og dette utgjør i sin tur grunnlaget for SMO klassifiseringen. Rapporten gir en kortfattet beskrivelse av de 15 områdene innenfor analyseområdet som tilfredsstiller SMO-kriteriene. De aller fleste av disse områdene er av spesiell vekt for sjøfugl.
Page 1 and 2: REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING NORDSJ
Page 3 and 4: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 7: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 33 and 34: RKU Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 49 and 50: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden of
Page 59 and 60:
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden of
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
1. VEST-AGDER (områder hvor nyere
Page 81 and 82:
Nr. Navn Vernestatus Generell infor
Page 83 and 84:
2. ROGALAND (områder hvor nyere re
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
VERNEDE OG VERNEVERDIGE OMRÅDER, H
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
4. SOGN OG FJORDANE (områder hvor
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
- 99 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
- 105 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
7. NORD-TRØNDELAG Nr. Navn Vernest
Page 111 and 112:
Page 113:
Art Fylke Tidsperiode Antall år An
show all

Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?