Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden offshore, økosystem i kystsonen <strong>og</strong> sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS<br />
noen inngående undersøkelser <strong>av</strong> slike forhold, <strong>og</strong><br />
det er dermed ikke mulig å vurdere de ulike<br />
elementenes betydning. Det er imidlertid mulig at<br />
flere indirekte effekter kan virke samtidig, noe som<br />
vil kunne forsterke skadeomfanget.<br />
5.4 Viktige kystnære sjøfuglområder<br />
Med tanke på å sikre de viktigste hekkeområdene<br />
for sjøfugl er det opprettet en rekke sjøfuglreservater<br />
langs kysten. De fleste <strong>av</strong> disse reservatene<br />
ble opprettet på 80- <strong>og</strong> 90-tallet. Siden den<br />
gang har hekkebestand, <strong>og</strong> til dels <strong>og</strong>så hekkelokaliteter,<br />
endret seg, <strong>og</strong> i dag har langt fra alle<br />
reservater de verneverdier som lå til grunn for<br />
opprettelsen. Mer om utviklingen <strong>av</strong> sjøfuglbestandene,<br />
spesielt i sjøfuglreservatene, <strong>og</strong><br />
resultater fra overvåkingspr<strong>og</strong>rammene er<br />
beskrevet i kap. 5.2. Videre er alle vernede områder<br />
nærmere beskrevet i vedlegg 1.<br />
Tabell 5.4 gir en oversikt over antall sjøfuglreservater<br />
i de forskjellige fylkene. For mange <strong>av</strong><br />
reservatene, framfor alt i Hordaland, er hekkebestanden<br />
siden flere år borte eller så sterkt redusert<br />
at grunnlag for fortsatt vern ikke foreligger.<br />
Tabell 5.4. Antall sjøfuglreservater i analyseområdet.<br />
Fylke Antall reservater<br />
Vest-Agder 32<br />
R<strong>og</strong>aland 53<br />
Hordaland 70<br />
S<strong>og</strong>n <strong>og</strong> Fjordane 57<br />
Møre <strong>og</strong> Romsdal 38 foreslått i ny verneplan, ytterligere<br />
7 fredede områder er viktige for<br />
sjøfugl<br />
Sør-Trøndelag 7<br />
Nord-Trøndelag 33<br />
Totalt 290<br />
De viktigste hekkeområdene for sjøfugl er vist i figur<br />
5.2. Hekkeperioden strekker seg fra april til midten<br />
<strong>av</strong> august. Klassiske fuglefjell i analyseområdet er<br />
vist i figur 5.3. Tabell 5.5 gir en kortfattet beskrivelse<br />
<strong>av</strong> hekkelokalitetene i figur 5.2.<br />
Figur 5.4 viser de viktigste myteområdene innenfor<br />
analyseområdet, <strong>og</strong> disse er kortfattet beskrevet i<br />
tabell 5.6. Myteområdene er primært <strong>av</strong> betydning<br />
for marine dykkender (spesielt ærfugl). Myteperioden<br />
strekker seg fra juli til midten <strong>av</strong><br />
september.<br />
- 56 -<br />
Viktige kystnære overvintringsområder er vist i figur<br />
5.5, <strong>og</strong> en beskrivelse <strong>av</strong> betydningen for ulike arter<br />
er gitt i tabell 5.7. Overvintringsperioden strekker<br />
seg fra november til mars.<br />
Hekkesesongen (april – medio august)<br />
Analyseområdet inneholder er rekke svært viktig<br />
hekkeområder for de fleste <strong>av</strong> våre sjøfugler (fig.<br />
5.2).<br />
Pelagiske alkefugler<br />
I hekkeperioden er pelagiske alkefugler tradisjonelt<br />
knyttet til større kolonier i såkalte fuglefjell. Innenfor<br />
områder finnes slike ”fuglefjell” fra R<strong>og</strong>aland i sør til<br />
Sklinna i nord, men de fleste <strong>av</strong> disse er små De<br />
største konsentrasjonene <strong>av</strong> alkefugler i åpent h<strong>av</strong> i<br />
hekkesesongen finnes utenfor koloniene i Møre <strong>og</strong><br />
Romsdal (Runde).<br />
Pelagisk overflatebeitende sjøfugl<br />
Til denne gruppen hører sildemåke, krykkje,<br />
h<strong>av</strong>hest <strong>og</strong> h<strong>av</strong>sule. De tre sistnevnte skiller seg fra<br />
andre sjøfugler i analyseområdet ved at de i større<br />
grad søker føde langt ute i åpne h<strong>av</strong>områder i<br />
hekkeperioden. Som med alkefuglene, er <strong>og</strong>så<br />
pelagisk overflatebeitende sjøfugl hovedsakelig<br />
knyttet til fuglefjell i hekkeperioden. Et unntak her er<br />
sildemåke, som har flere til dels store kolonier<br />
spredt innenfor hele analyseområdet.<br />
Kystbunden dykkende sjøfugl<br />
For denne gruppen er det skilt mellom bentisk<br />
beitende sjøfugl (bunnfaunaspisende) <strong>og</strong><br />
fiskespisende sjøfugl. I den første gruppen er det<br />
kun ærfugl som ordinært hekker i analyseområdet.<br />
For gruppen fiskespisende hekker siland, teist,<br />
toppskarv <strong>og</strong> storskarv i området. Kystbunden<br />
dykkende sjøfugl hekker langs hele kysten <strong>av</strong><br />
analyseområdet, men med spesielt store forekomster<br />
i Trøndelag. De største tetthetene <strong>av</strong><br />
ærfugl finnes i Sør-Trøndelag, ved Froan nord <strong>og</strong><br />
Tarva-Melsteinen. For gruppen fiskespisende<br />
sjøfugl framhever i tillegg områdene sørvest for<br />
Vikna, Froan (Fast-Frøya nord med omkringliggende<br />
øyer) <strong>og</strong> Runde seg med betydelige<br />
konsentrasjoner.<br />
Kystbunden overflatebeitende sjøfugl<br />
Denne gruppen inneholder arter som bl.a gråmåke,<br />
svartbak, fiskemåke krykkje <strong>og</strong> terner. Kystbunden<br />
overflatebeitende sjøfugl hekker langs hele kysten i<br />
analyseområdet, med et visst tyngdepunkt i Sør-<br />
Trøndelag.