24.07.2013 Views

Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden offshore, økosystem i kystsonen <strong>og</strong> sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS<br />

noen inngående undersøkelser <strong>av</strong> slike forhold, <strong>og</strong><br />

det er dermed ikke mulig å vurdere de ulike<br />

elementenes betydning. Det er imidlertid mulig at<br />

flere indirekte effekter kan virke samtidig, noe som<br />

vil kunne forsterke skadeomfanget.<br />

5.4 Viktige kystnære sjøfuglområder<br />

Med tanke på å sikre de viktigste hekkeområdene<br />

for sjøfugl er det opprettet en rekke sjøfuglreservater<br />

langs kysten. De fleste <strong>av</strong> disse reservatene<br />

ble opprettet på 80- <strong>og</strong> 90-tallet. Siden den<br />

gang har hekkebestand, <strong>og</strong> til dels <strong>og</strong>så hekkelokaliteter,<br />

endret seg, <strong>og</strong> i dag har langt fra alle<br />

reservater de verneverdier som lå til grunn for<br />

opprettelsen. Mer om utviklingen <strong>av</strong> sjøfuglbestandene,<br />

spesielt i sjøfuglreservatene, <strong>og</strong><br />

resultater fra overvåkingspr<strong>og</strong>rammene er<br />

beskrevet i kap. 5.2. Videre er alle vernede områder<br />

nærmere beskrevet i vedlegg 1.<br />

Tabell 5.4 gir en oversikt over antall sjøfuglreservater<br />

i de forskjellige fylkene. For mange <strong>av</strong><br />

reservatene, framfor alt i Hordaland, er hekkebestanden<br />

siden flere år borte eller så sterkt redusert<br />

at grunnlag for fortsatt vern ikke foreligger.<br />

Tabell 5.4. Antall sjøfuglreservater i analyseområdet.<br />

Fylke Antall reservater<br />

Vest-Agder 32<br />

R<strong>og</strong>aland 53<br />

Hordaland 70<br />

S<strong>og</strong>n <strong>og</strong> Fjordane 57<br />

Møre <strong>og</strong> Romsdal 38 foreslått i ny verneplan, ytterligere<br />

7 fredede områder er viktige for<br />

sjøfugl<br />

Sør-Trøndelag 7<br />

Nord-Trøndelag 33<br />

Totalt 290<br />

De viktigste hekkeområdene for sjøfugl er vist i figur<br />

5.2. Hekkeperioden strekker seg fra april til midten<br />

<strong>av</strong> august. Klassiske fuglefjell i analyseområdet er<br />

vist i figur 5.3. Tabell 5.5 gir en kortfattet beskrivelse<br />

<strong>av</strong> hekkelokalitetene i figur 5.2.<br />

Figur 5.4 viser de viktigste myteområdene innenfor<br />

analyseområdet, <strong>og</strong> disse er kortfattet beskrevet i<br />

tabell 5.6. Myteområdene er primært <strong>av</strong> betydning<br />

for marine dykkender (spesielt ærfugl). Myteperioden<br />

strekker seg fra juli til midten <strong>av</strong><br />

september.<br />

- 56 -<br />

Viktige kystnære overvintringsområder er vist i figur<br />

5.5, <strong>og</strong> en beskrivelse <strong>av</strong> betydningen for ulike arter<br />

er gitt i tabell 5.7. Overvintringsperioden strekker<br />

seg fra november til mars.<br />

Hekkesesongen (april – medio august)<br />

Analyseområdet inneholder er rekke svært viktig<br />

hekkeområder for de fleste <strong>av</strong> våre sjøfugler (fig.<br />

5.2).<br />

Pelagiske alkefugler<br />

I hekkeperioden er pelagiske alkefugler tradisjonelt<br />

knyttet til større kolonier i såkalte fuglefjell. Innenfor<br />

områder finnes slike ”fuglefjell” fra R<strong>og</strong>aland i sør til<br />

Sklinna i nord, men de fleste <strong>av</strong> disse er små De<br />

største konsentrasjonene <strong>av</strong> alkefugler i åpent h<strong>av</strong> i<br />

hekkesesongen finnes utenfor koloniene i Møre <strong>og</strong><br />

Romsdal (Runde).<br />

Pelagisk overflatebeitende sjøfugl<br />

Til denne gruppen hører sildemåke, krykkje,<br />

h<strong>av</strong>hest <strong>og</strong> h<strong>av</strong>sule. De tre sistnevnte skiller seg fra<br />

andre sjøfugler i analyseområdet ved at de i større<br />

grad søker føde langt ute i åpne h<strong>av</strong>områder i<br />

hekkeperioden. Som med alkefuglene, er <strong>og</strong>så<br />

pelagisk overflatebeitende sjøfugl hovedsakelig<br />

knyttet til fuglefjell i hekkeperioden. Et unntak her er<br />

sildemåke, som har flere til dels store kolonier<br />

spredt innenfor hele analyseområdet.<br />

Kystbunden dykkende sjøfugl<br />

For denne gruppen er det skilt mellom bentisk<br />

beitende sjøfugl (bunnfaunaspisende) <strong>og</strong><br />

fiskespisende sjøfugl. I den første gruppen er det<br />

kun ærfugl som ordinært hekker i analyseområdet.<br />

For gruppen fiskespisende hekker siland, teist,<br />

toppskarv <strong>og</strong> storskarv i området. Kystbunden<br />

dykkende sjøfugl hekker langs hele kysten <strong>av</strong><br />

analyseområdet, men med spesielt store forekomster<br />

i Trøndelag. De største tetthetene <strong>av</strong><br />

ærfugl finnes i Sør-Trøndelag, ved Froan nord <strong>og</strong><br />

Tarva-Melsteinen. For gruppen fiskespisende<br />

sjøfugl framhever i tillegg områdene sørvest for<br />

Vikna, Froan (Fast-Frøya nord med omkringliggende<br />

øyer) <strong>og</strong> Runde seg med betydelige<br />

konsentrasjoner.<br />

Kystbunden overflatebeitende sjøfugl<br />

Denne gruppen inneholder arter som bl.a gråmåke,<br />

svartbak, fiskemåke krykkje <strong>og</strong> terner. Kystbunden<br />

overflatebeitende sjøfugl hekker langs hele kysten i<br />

analyseområdet, med et visst tyngdepunkt i Sør-<br />

Trøndelag.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!