Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

More documents

Recommendations

Info

RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS Ved boring benyttes vannbaserte, oljebaserte eller syntetiske borevæsker. Alle brønner bores med vannbaserte væsker i de øverste seksjonene. I de nedre seksjonene benyttes ofte oljebaserte eller syntetiske basevæsker. I 2004 var 64% av benyttet borevæskevolum vannbasert, 35% oljebasert og mindre enn 1% syntetisk. Det er ikke tillatt å slippe kaks kontaminert med oljebaserte borevæsker til sjø, men SFT gir i noen tilfeller tillatelse til utslipp av kaks boret med syntetiske borevæsker (fig. 3.2). Vannbaserte borevæsker Vannbaserte borevæsker består i hovedsak av komponenter som anses å ha liten eller ingen negativ innvirkning på det marine miljøet utover en lokal nedslamming av bunnen. I enkelte områder som for eksempel korallrev kan imidlertid også denne type påvirkning av miljøet ha stor betydning (SFT 2004). Kjente forekomster av koraller i analyseområdet er imidlertid begrenset til kystnære områder og fjorder i Hordaland, og denne problemstillingen anses ikke å være så aktuell for Nordsjøen. Forbruket av vannbaserte væsker (inkl. vektmateriale) har vært relativt stabilt siden 1997 (fig. 3.2). Oljebaserte borevæsker Siden 1992 har det ikke vært tillatt å slippe ut oljebaserte borevæsker eller kaks med vedheng av oljebaserte borevæsker på mer enn 10 g olje/kg tørr masse (SFT 2004). Utslipp av kaks med vedheng av oljeholdige borevæsker med en høyere oljemengde utgjorde tidligere de største utslippene av olje til sjø fra oljevirksomheten (SFT 2004, jfr. fig. 3.6). Forbruket av oljebaserte borevæsker har økt på 2000-tallet sammenlignet med siden 1997. Syntetiske borevæsker I forhold til vann- og oljebaserte borevæsker blir det benyttet relativt små mengder syntetiske borevæsker. Eventuelt utslipp skjer i dag som vedheng på kaks. Ettersom syntetiske borevæsker inneholder komponenter som er potensielt miljøskadelige, er operatørene pålagt å a søke å finne alternativer eller redusere utslippene. Forbruket av syntetiske borevæsker har gått jevnt nedover siden 1999 (SFT 2004, fig. 3.2). 3.3.2 Overvåkingsprogrammet Sedimentovervåkingen gjennomføres hvert tredje år i den enkelte region. Feltundersøkelsene gjøres vanligvis i mai-juni med påfølgende fysiske og - 14 - kjemiske analyser av sedimentene samt artsbestemmelse av bunndyr i laboratoriet. Hensikten med overvåkingsprogrammet er å bestemme nivået av hydrokarboner og tungmetaller i sedimentene samt å kartlegge artsmangfoldet i bunndyrsamfunnet. Bakgrunnsnivået av hydrokarboner og tungmetaller er etablert gjennom referansestasjoner i områder som ikke er berørt av petroleumsaktivitet. I tillegg gjennomføres det grunnlagsundersøkelser før produksjonsboring starter på nye felt. Minimumskrav til sedimentundersøkelsene omfatter følgende parametere: o beskrivelse av sedimentet (visuell beskrivelse, farge, lukt og forekomst av bunndyr) o fysisk karakterisering (kornfordeling og innhold av totalt organisk karbon) o innhold av hydrokarboner (total hydrokarbon, aromatiske hydrokarboner, naftalen, fenantren/antrasen, dibenzo-tiofen) og fordeling på C1-C3 alkyl-homologer (NPD), PAHforbindelser, dekaliner og hovedkomponenter i borevæsker. o metaller (aluminium, barium, bly, kadmium, kopper, krom, kvikksølv, litium, sink) o bunndyr (antall individer/art) 3.3.3 Resultater og utviklingstrender SFT bruker tre indikatorer for estimere omfanget av areal som er påvirket av petroleumsaktiviteten rundt installasjonene: o Barium: som ikke er påvist skadelig, indikerer spredning av borevæsker ettersom bariumsulfat benyttes til å øke tettheten av boreslam o Hydrokarboner: indikerer forurensning av oljebaserte borevæsker o Forstyrret bunnfaunasammensetning: indikerer generell påvirkning av sedimentlevende samfunn. Siden marine bløtbunnfaunasamfunn normalt er artsrike og likartede over store områder, er forstyrrelser i sammensetningen relativt lett å oppdage. De er derfor velegnet som indikatorsamfunn ved bedømmelse av forurensningsgrad og -type. Figur 3.3 viser utvikling av areal med forhøyede konsentrasjoner av totale hydrokarboner (THC), barium og påvirket bunnfauna i de fire regionene fra 1990-2004. Figurene viser hvor stort areal som er påvirket av utslipp fra boreaktiviteten. Når det
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS gjelder sedimentkjemi defineres ”påvirket område” som områder hvor nivåene av det aktuelle kjemikaliet ligger signifikant høyere enn det som er målt referansestasjonene. Vurderinger av påvirkede områder på bakgrunn av bunnfaunasammensetningen baseres på antall arter, antall individer/art og nærvær/fravær av indikatorarter. Data fram til de regionale undersøkelsene startet i de forskjellige regionene er basert på feltundersøkelsene som ble utført fram til da (1996-97). km 2 km 2 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Region I 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1999 2002 THC Barium Bunnfauna Region III 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 2001 2004 THC Barium Bunndyr Ettersom ikke alle felt eller regioner ble undersøkt hvert år, er framstillingen av omfanget av påvirket areal fram til de regionale undersøkelsene startet basert på en lineær interpolasjon mellom år med undersøkelser og år uten (eller med delvise) undersøkelser (Carroll et al. 2000). Fra 1997/98 vises resultatene fra de regionale undersøkelsene (Nøland et al. 2003, Jensen et al. 1997 og 2000, Botnen et al. 2004, Mannvik et al. 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003 og 2005). km 2 km 2 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Region II 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 2000 2003 THC Barium Bunnfauna Region IV 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1999 2002 THC Barium Bunndyr Figur 3.3. Areal med signifikant forhøyde konsentrasjoner av totale hydrokarboner (THC) og barium og med fostyrrede bunndyrsamfunn i Region I, II, III og IV i perioden 1990-2004. Region I, som er den region som har hatt oljeproduksjon lengst, er også den region der sedimentene er mest påvirket av petroleumsvirksomheten. I alle regioner har omfanget av arealer med signifikant forhøyede konsentrasjoner av hydrokarboner blitt redusert etter at forbud mot utslipp av oljebaserte borevæsker og kaks med vedheng av - 15 - olje over 10 g/kg tørrstoff ble forbudt i 1992. I region IV økte omfanget av hydrokarbonforurenset sediment fram til 1995, men har deretter gått tilbake. Utbredelsen av sedimenter med forhøyede bariumkonsentrasjoner har vist en nedadgående trend siden slutten av 90-tallet i alle regioner. Dette til tross for høy boreaktivet og høyt forbruk og
Page 1 and 2: REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING NORDSJ
Page 3 and 4: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 13: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 33 and 34: RKU Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 49 and 50: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden of
Page 65 and 66:
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden of
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
1. VEST-AGDER (områder hvor nyere
Page 81 and 82:
Nr. Navn Vernestatus Generell infor
Page 83 and 84:
2. ROGALAND (områder hvor nyere re
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
VERNEDE OG VERNEVERDIGE OMRÅDER, H
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
4. SOGN OG FJORDANE (områder hvor
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
- 99 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
- 105 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
7. NORD-TRØNDELAG Nr. Navn Vernest
Page 111 and 112:
Page 113:
Art Fylke Tidsperiode Antall år An
show all

Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?