Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

More documents

Recommendations

Info

RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS arter og grupper av fugl som normalt har klare forskjeller i diett var berørt (Aarvak & Anker- Nilssen 2005). I samme periode ble det også registrert et stort innsig av døde lunder i Nederland, og også disse fuglene var sterkt avmagrede (Camphuysen 2003). Ved epsioden med oljeutslipp var det framfor alt lomvi som ble rammet. Dårlig kondisjon kan ha gjort lomviene mindre flygedyktige, og dermed enda mer utsatte for oljeforurensning enn ellers (Anker- Nilssen 2005). Episodene fra Rogaland føyer seg inn i en serie av hendelser relativt sent på vinteren de siste årene (2002-2005) hvor uvanlig mange sjøfugler har omkommet av sult i Nordsjøen og Norskehavet (Aarvak & Anker-Nilssen 2005). Det er umulig å si noe sikkert om antall, men det er sannsynlig at flere hundre tusen individer har bukket under. De døde fuglene tilhørte forskjellige populasjoner som vil være påvirket i ulik grad. Bare i mars-april 2002 døde sannsynligvis mellom 100.000 og 150.000 voksne lunder utenfor kysten av Midt-Norge (Anker- Nilssen et al. 2003), noe som utgjør 2-4% av den norske hekkebestanden. Som det framgår av overvåkningsresultatene og diskusjonen om bestandsutvikling er vern av hekkeområder i seg selv ikke tilstrekkelig for å sikre de norske sjøfuglbestandene. Et helhetsperspektiv mtp. forvaltning og beskatning av de totale marine biologiske ressursene er nødvendig for å sikre fremtidig sjøfuglforekomst langs kysten. - 54 - 5.3 Sårbarhet for oljeforurensning Sjøfugl regnes er blant de biologiske ressursene som på individuelt nivå er mest sårbare for oljesøl. En av fjærdraktens viktigste funksjoner er å beskytte kroppen mot varmetap, og hos sjøfugl er denne isolasjonen særlig effektiv. Et ytre fjærlag holder vannet ute, mens et indre dunlag sørger for et isolerende luftlag. Når fugl kommer i kontakt med olje ødelegges fjærenes overflatestruktur, og derved den vannavstøtende egenskapen. Kaldt vann trenger inn til kroppen, og fuglen blir utsatt for et varmetap som i første omgang blir kompensert ved økt metabolisme. Nedsatt funksjonsnivå i kombinasjon med økt energibehov fører som regel til at fuglen dør av en kombinasjon av nedkjøling og underernæring. Oljeskadet sjøfugl vil prøve å pusse fjærdrakten og svelger dermed ofte olje. Oljen inneholder flere giftige komponenter som kan forårsake fysiologiske skader. Selv små mengder olje i fjærdrakten hos hekkende individer kan ha en indirekte negativ effekt på reproduksjonen dersom olje smitter over på fuglenes egg eller unger. I hvilken grad de ulike sjøfuglartene er sårbare for å bli oljeskadet ved tilstedeværelse av eventuell forurensing på sjøen er avhengig av faktorer som adferd, habitat, populasjonsstørrelse og restitusjonsevne. Sårbarheten er størst for de arter som ligger på havoverflaten og dykker etter næring, noe som spesielt gjelder lommer, dykkere, skarver, marine dykkeender, fiskender og alkefugl. På den andre side bruker flere av disse artene sjøområdene i svært begrenset grad i perioder av året. Fugler som i stor grad flyr under næringssøk er mindre utsatt. Tabell 5.3 viser en rangering av sårbarhet for olje basert på økologiske sjøfuglgrupper. Tabell 5.3. Rangering av sårbarhet for olje for ulike økologiske sjøfuglgrupper og utvalg av sjøfuglarter. 3 = høy sårbarhet, 2 = middels sårbarhet, 1 = lav sårbarhet. (Brude et al. 2002). Økologisk gruppe Hekking Næringssøk Hvile Myting Overvintring Pelagisk dykkende (fiskespisende) alkefugl 3 3 3 3 3 Pelagisk overflatebeitende sjøfugl Kystbunden dykkende sjøfugl Kystbunden bentisk beitende sjøfugl Kystbunden overflatebeitende sjøfugl 1 2 1 1 2 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 2 1 1 2 1
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS Historisk sett har oljesøl framfor alt rammet dykkende sjøfugler. Disse tilbringer det meste av tiden på eller under overflaten, og har derfor begrensede sjanser til å oppdage et oljesøl. Hos mange dykkende arter (for eksempel alkefugl) er flygeevnen redusert på bekostning av bedre mobilitet under vann. Dykkende fugler er langt mer kompakte enn andre sjøfugler, og deres naturlige fluktreaksjon er oftest å dykke. Når dykkende fugler møter et oljesøl risikerer de å dykke inn under oljeflaket og bli skadet når de igjen søker til overflaten. Sjøfugler som beiter pelagisk har en langt større aksjonsradius og besøker atskillig større sjøarealer pr. tidsenhet enn arter som er helt knyttet til kysten, samtidig som områdene i åpent hav mangler naturlig skjerming mot vanntransporterte forurensninger. Dette gjør de pelagiske sjøfuglene mer sårbare for offshore oljeutslipp, og erfaringene fra en lang rekke utslippsepisoder viser også at disse artene blir rammet i særlig grad (bl.a Anker-Nilssen et al. 1988, Piatt et al. 1990). Etter et utslipp av kun 600 tonn oljeblandet ballastvann fra greske tankskipet Stylis i Skagerrak vinteren 1980/81 ble ca. 45.000 oljeskadde sjøfugler avlivet eller funnet døde, men trolig omkom mer enn 100.000 sjøfugl i denne ulykken (Anker- Nilssen & Røstad 1982). Av de fugler som ble identifisert var 82% alkefugler og 11% ærfugl. Ved Exxon Valdez ulykken i Alaska i 1991 omkom trolig et sted mellom 300.000 og 650.000 sjøfugler (Ford et al. 1991). Også her ble særlig alkefugler, men også lommer, skarver og marine dykkeender, hardt rammet. De nordatlantiske alkefuglene kjennetegnes ved sein kjønnsmodning og at de, med unntak av teist, kun legger ett egg i året. Dette betyr at muligheten for raskt å bygge opp bestanden etter en periode med sterk nedgang er svært begrenset. Selv med ideelle reproduksjonsforhold og svært lav dødelighet i alle livsstadier, vil det ta flere tiår før en halvert bestand igjen er restituert, dersom det ikke skjer en betydelig innvandring fra uberørte områder. Den alvorlige situasjonen for alkefugler i Norge (jfr. kap. 5.2) gjør det lite sannsynlig at betydelige skader kan kompenseres i løpet av få tiår. Svaner, gjess og gressender er generelt vurdert som lite til moderat sårbare. De oppholder seg gjerne på skjermede lokaliteter, og vil derfor sjelden - 55 - være utsatt for oljesøl. Disse fuglene har dessuten, i motsetning til dykkeender, større mulighet for å livnære seg på land dersom de blir oljeskadd. Direkte effekter Oljesøl har potensial for å ramme store mengder fugl, spesielt i perioder der fuglene er samlet i store forekomster, som i hekke-, myte- og overvintringsperioden. Det er imidlertid ingen klar sammenheng mellom størrelsen på et oljeutslipp og omfang av sjøfugldød, ikke minst på grunn av at fordelingen av sjøfugl innenfor ulike områder kan være temporær. Selv mindre oljeutslipp kan føre til at titusener av sjøfugl omkommer. Historisk sett har oljesøl fra skip skapt de største problemene. Utslippene fra skip er ofte små, men forekommer til gjengjeld så hyppig at de i enkelte områder kan representere en kronisk og betydelig forurensningskilde. Det er stor variasjon fra sesong til sesong i fordeling av bestander med ulik sårbarhet. Andelen bestander med høy sårbarhet er større om vinteren enn om sommeren. Dårlige vær- og lysforhold om vinteren reduserer fuglenes mulighet til å oppdage oljesøl, samtidig som lave temperaturer reduserer oljeskadde fuglers restitusjonsevne. Selv om omfattende sjøfugldød er påvist ved flere oljekatastrofer, er effektene på bestandsnivå generelt lite kjent og dårlig dokumentert. Dette skyldes bl.a. at de fleste oljeutslipp har rammet overvintrende fugler, slik at mulighetene til å spore skadene tilbake til konkrete kolonier har vært liten. Andre viktige faktorer er at forhåndskunnskap om bestandene som har blitt rammet har vært for liten, eller at det ikke har vært foretatt tilstrekkelige oppfølgende undersøkelser. Oljeutslippet fra Exxon Valdez er et av de få eksemplene hvor man har data som delvis gjør det mulig å kvantifisere effekter på bestandsnivå, først og fremst på alkefugler. I de lomvikolonier som ble direkte berørt av dette oljsølet er det registrert en bestandsreduksjon på 40-60% (Nysewander et al. 1993). Indirekte effekter Det er også flere mulige indirekte konsekvenser av et oljesøl på sjøfugl. Eksempler er forringelse av habitat, forringelse av næringsgrunnlag, nedsatt reproduktivitet, sosiale endringer dersom en spesiell aldersgruppe eller det ene kjønnet blir særlig rammet, samt forstyrrelse knyttet til oppryddingsaksjoner eller andre aktiviteter. Det er ikke foretatt
Page 1 and 2:
REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING NORDSJ
Page 3 and 4: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 33 and 34: RKU Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 49 and 50: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden of
Page 53: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden of
Page 79 and 80: 1. VEST-AGDER (områder hvor nyere
Page 81 and 82: Nr. Navn Vernestatus Generell infor
Page 83 and 84: 2. ROGALAND (områder hvor nyere re
Page 87 and 88: VERNEDE OG VERNEVERDIGE OMRÅDER, H
Page 95 and 96: 4. SOGN OG FJORDANE (områder hvor
Page 99 and 100: - 99 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 105 and 106:
- 105 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 107 and 108:
Nr. Navn Vernestatus Generell infor
Page 109 and 110:
7. NORD-TRØNDELAG Nr. Navn Vernest
Page 111 and 112:
Nr. Navn Vernestatus Generell infor
Page 113:
Art Fylke Tidsperiode Antall år An
show all

Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?