Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS
konsentrert i havområdene utenfor nordvestkysten
av Jylland, med særlig store konsentrasjoner i
områdene utenfor Hirtshals.
Overvintring
Overvintringsbestanden av lomvi i området er
estimert til ca. 200.000 individer. Biometriske
analyser av overvintrende lomvi fra Skagerrak
indikerer at nærmere 2/3 av bestanden stammer fra
britiske kolonier, mens den resterende tredjedelen
hovedsakelig er fugler hjemmehørende lenger nord
(Anker-Nilssen et al. 1988b). Overvintringsbestanden
av lomvi finnes spredt over store deler
av området, men med særlig store forekomster i
havområdene mellom Hanstholm og Egersundsbanken
og utenfor nordspissen av Jylland.
Overvintringsbestanden av alke i området er
estimert til 120.000 individer (Skov et al. 1995).
Overvintringsbestanden er mer klumpvis fordelt enn
hos lomvi. Hovedandelen av bestanden finnes på
dansk side av Skagerrak, med de største
konsentrasjonene utenfor nordspissen av Jylland,
særlig i havområdet utenfor Hirtshals. Betydelige
mengder forekommer også i havområdet mellom
Hanstholm og Egersundsbanken.
Overvintringsbestanden av alkekonge i området er
estimert til 1,1 millioner individer (Skov et. al 1995).
Det er usikkert hvor disse fuglene kommer fra, men
trollig er det hovedsakelig russiske hekkefugler
(Erikstad & Barratt 1991). Arten finnes spredt over
store deler av området med særlig store konsentrasjoner
i havområdene nordvest for Hanstholm.
Midt-norsk sokkel som sjøfuglområde
Med midt-norsk sokkel menes her havområdene
utenfor Møre og Trøndelag. Dette er områder som
har langt dårligere datagrunnlag for sjøfugl i åpent
hav enn i områdene lengre sør, noe som gjør det
vanskelig å beregne bestandsstørrelsene.
Tilgangen på næring og tilfredsstillende hekkeplasser
er blant de viktigste faktorene som avgjør
sjøfuglenes utbredelse. Sokkelen utenfor Midt-
Norge er av stor betydning for viktige fiskeslag som
sild, torsk, hyse og sei, særlig som gyte- og
oppvekstområde (Thommassen et al. 1993a). Dette
har en sammenheng med at salt atlanterhavsvann
strømmer nordover og møter kystvann med lavere
saltholdighet. Det dannes fronter der disse to
vannmassene møtes, og her er den biologiske
produksjonen svært høy. Når den lyse årstiden
- 65 -
starter i mars-april øker primærproduksjonen, og
når en topp i april-mai. I denne perioden opptrer
dyreplankton som raudåte og krill i store mengder,
og gjør området til et svært viktig gyte- og
oppvekstområde for en rekke fiskeslag
(Thommassen et al 1993a). Dette fører igjen til at
en rekke sjøfuglarter utnytter området som hekke-,
trekk- og/eller vinterområde (Strann et al. 1993).
Sokkelområdet har stor betydning som
sjøfuglområde ettersom det oppholder seg store
mengder sjøfugl innenfor dette området gjennom
hele året. Den høye diversiteten og det store
antallet hekkende par gjenspeiler den svært rike
produksjonen i sokkelområdene om sommeren.
Imidlertid er diversiteten også høy vintertid, om enn
ikke så høy som om sommeren. Karakterfugler
innenfor området gjennom hele året er havhest,
skarver, marine dykkeender, måkefugler og alkefugler.
I antall dominerer alkefugler, stormfugler og
måkefugler, men også ærfugl opptrer i betydelig
antall spesielt i vinterhalvåret (Strann et al. 1993).
I mars-april 1988 ble det funnet særlig store
konsentrasjoner av alkekonge på sokkelen utenfor
Sunnmøre (Folkestad 1990), men det mangler
foreløpig data til å vurdere hvor viktig frontsystemet
mellom Atlanterhavsvann og kyststrømmen er for
alkekonge på trekk nordover om våren.
5.6 Avbøtende tiltak ved oljesøl
Viktigheten av å ikke legge for stor vekt på å tolke
statistiske utbredelseskart for å forutsi eventuelt
skadeomfang for sjøfugl innenfor et potensielt
influensområde bør understrekes. Statistiske kart
kan til en viss grad benyttes for å planlegge tidsvinduer
med tanke på prøveboring for å unngå å
bore i de mest sårbare periodene.
I forbindelse med eventuelle oljesølaksjoner er det
tre hovedgrupper av avbøtende tiltak:
Oljebegrensende tiltak
Disse tiltakene omfatter oppsamling av olje på sjøen
samt bruk av dispergeringsmidler og lenser eller
annet mekanisk oppsamlingsutstyr for å hindre oljen
i å nå sårbare områder. Disse metodene har sine
klare begrensninger, og ingen er til nå funnet å
være effektive nok for å garantere at olje ikke når
land. Mekanisk oppsamlingsutstyr eller lenser vil
muligens kunne ha sin viktigste funksjon ved å
skjerme små og særdeles viktige områder. Dette