Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

More documents

Recommendations

Info

RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS havsvale, stormsvale og lirer), havsule, sildemåke og krykkje. Dette er arter som kan søke føde langt ut fra hekkekoloniene, og stormfugler og havsule kan drive næringssøk opptil 100 km eller mer fra ut fra koloniene (Røv et al. 1984). Fuglene søker etter næring fra luften, og spiser både fisk og dyreplankton (krill). Fiskeavfall fra fiskebåter kompletterer ofte dietten. Havhest forekommer fra Vest-Agder og nordover. Store hekkekolonier finner man i analyseområdet først og fremst på Runde. Havsvale er nylig påvist hekkende i mindre antall på Mørekysten, og hekker spredt herfra og nordover. Havsule hekker i et fåtall kolonier langs norskekysten, bl.a på Runde. Krykkje hekker spredt fra Rogaland til Nord-Trøndelag, men også denne arten forekommer i størst konsentrasjoner på Runde. Sildemåke forekommer i to underarter i Norge - en sørlig og en nordlig. Den sørlige har sitt kjerneområde langs Skagerrakkysten og i Rogaland, mens den nordlige forekommer fra Trøndelag og nordover. Etter hekkesesongen sprer havhest og krykkje fra både norske og britiske hekkebestander seg over store sjøområder i Nord-Atlanteren, også i Nordsjøen. Havsule er i større grad enn krykkje og havhest kystbunden, og overvintringsområdene for norske havsuler ligger i hovedsak fra Nordsjøen og sørover til Biscaya. Norske og britiske havsvaler overvintrer i det sørlige Atlanterhavet. En stor del av den norske bestanden av sørlig sildemåke overvintrer i det vestlige Middelhavsområdet. Det er noe uklart hvor de nordlige sildemåkene overvintrer, men en vesentlig andel trekker over land mot sørøst. Det antas at overvintringsområdet er i det østlige Middelhavsområdet og i Øst-Afrika. En god del britiske sildemåker overvintrer i Nordsjøbassenget. Stormsvale og lirer hekker ikke innenfor analyseområdet på norsk side av Nordsjøen, men både stormsvale og havlire har hekkebestander på britisk sektor. Disse artene opptrer regelmessig langs norskekysten og i åpent hav i Nordsjøen i sommer- og trekkperiodene. Kystbunden overflatebeitende sjøfugl Til denne gruppen hører øvrige måker (svartbak, gråmåke, fiskemåke og hettemåke), joer (i hovedsak tyvjo og storjo innenfor analyseområdet), makrell- og rødnebbterne. Andre arter som sangsvane, grågås, gravand og stokkand regnes - 40 - også hit. Selv om de delvis hekker ved ferskvann, og delvis også overvintrer ved ferskvannslokaliteter, så overvintrer også deler av bestanden langs kysten (sesongmessig sjøfugl). Den artsgrupperingen som er lagt til grunn av Anker-Nilssen (1987) og Anker- Nilssen & Lorentsen (1997) er noe kunstig, da også en rekke andre andefugler kan påtreffes i kystsonen i deler av året. Generelt er det for øvrig slik at både sangsvane, grågås og gressender foretrekker å raste og overvintre i ferskvannsområder dersom disse er tilgjengelige. Det er først og fremst i kuldeperioder om vinteren at kystsonen blir benyttet. Bl.a er brunnakke antallsmessig dominerende i kystsonen på Jæren (Rogaland) i kalde perioder om vinteren. Grågås hekker innenfor hele analyseområdet. Hekkebestanden langs kysten har økt, og arten hekker i størst antall på øyene fra Sunnmøre og nordover. Kystsonen benyttes i hovedsak i hekkeperioden. Overvintringsområdene for norske grågjess ligger hovedsakelig i Frankrike/Spania, delvis også i kystområder i den sørlige del av Nordsjøen. Også gravand hekker i kystsonen innenfor hele analyseområdet, mest vanlig i sør (Lista og Jæren). Viktige raste- og overvintringsområder ligger i Vadehavet, sør i Nordsjøen. Tyvjo og storjo lever hovedsakelig av å stjele mat fra andre sjøfugler, men i likhet med måkene spiser de også invertebrater, fisk og fiskeavfall/avfall. Storjo hekker kun på Runde innenfor analyseområdet, mens tyvjo finnes spredt fra Rogaland og nordover. Vinterstid oppholder de seg i åpne havområder. Enkelte storjo overvintrer i Nordsjøen, mens tyvjo for det meste overvintrer i det sørlige Atlanterhavet. Ternene hekker på holmer og skjær i hele analyseområdet, og spiser hovedsakelig småfisk. Begge terneartene er trekkfugler som overvintrer i det sørlige Atlanterhav, og finnes kun i analyseområdet i hekkeperioden. Av måkeartene hekker både svartbak, gråmåke og fiskemåke i kystsonen over store deler av analyseområdet. Måkene er i utgangspunktet fiskespisere, men spesielt gråmåke og svartbak må betegnes som altetende. Fiskeavfall og annet avfall er en viktig næringskilde i mange områder. Disse artene trekker ut av landet vinterstid, og overvintringsområdene ligger i landene rundt Nordsjøbassenget. Et betydelig antall, spesielt svartbak og gråmåke, overvintrer også her i landet.
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS Kystbundne fiskespisende arter Denne gruppen består av lommene, lappedykkere, skarvene, fiskeender (siland, laksand og kvinand) samt teist. Smålom og storlom, lappedykkere og fiskeender hekker hovedsakelig i ferskvann, mens siland hovedsakelig benytter kystsonen som hekkeområde. Overvintringsområdene for de fleste artene ligger i sjøen. Blant artene som overvintrer langs norskekysten finner man smålom, islom og gulnebblom, samt flere arter lappedykkere. Disse fuglene har sine hekkeområder hovedsakelig utenfor Norge. Skarvene og teist hekker langs kysten, selv om storskarv også kan hekke ved ferskvann. Storskarv, trolig av underarten mellomskarv, er relativt nylig etablert i Vest-Agder og Rogaland. De viktigste hekkeområdene for storskarv i analyseområdet finnes imidlertid fortsatt i Trøndelag. Toppskarv hekker i hele analyseområdet, men i Vest-Agder er den kun registert hekkende ved to tilfeller. Både storskarv og toppskarv er kolonihekkende, og spiser i hovedsak mindre fisk som tobis, sild og brisling. Storskarven er den mest typiske trekkfuglen av disse, og enkeltindivider kan trekke ned til Middelhavsområdet. De viktigste overvintringsområdene ligger imidlertid i Skagerrak og Kattegat. Individer fra de nyetablerte hekkeplassene i Vest- Agder og Rogaland ser i hovedsak ut til å trekke ut av landet om vinteren. Toppskarven overvintrer i hovedsak langs norskekysten, med tyngdepunktet nær hekkekoloniene. Teist hekker i små kolonier langs kysten fra Rogaland og nordover, og livnærer seg i hovedsak av bunnfisk og invertebrater. Overvintringsområdet ligger hovedsakelig langs kysten, selv om enkeltindivider også trekker ut av landet. Kystbundne bentisk beitende arter Gruppen består av de andre andefuglene (ærfugl, praktærfugl, sjøorre, svartand og havelle). Praktærfugl opptrer ikke i analyseområdet i vesentlig grad. Alle artene spiser i hovedsak mollusker (snegl, skjell og muslinger). Ærfugl hekker i hele analyseområdet. Arten overvintrer i stor grad langs norskekysten, selv om deler av Skagerrakbestanden kan trekke over til kysten av Danmark. De største overvintringsbestandene i analyseområdet ligger i Trøndelag. De overvintrende fuglene er sannsynligivs en blanding av - 41 - lokale hekkebestander og trekkende populasjoner. Det er usikkert hvor disse kommer fra. Det er imidlertid observert et vårtrekk av ærfugl mellom Trondheimsfjorden og Østersjøområdet (bl.a Moksnes 1980), noe som kan indikere at deler av Østersjøbestanden overvintrer i området. Svartand, havelle og sjøorre hekker hovedsakelig ved ferskvann i alpine strøk, men kan gå ned til kystområdene i Nord-Norge. Alle artene overvintrer i sjø i hele analyseområdet, men det er sannsynlig at disse fuglene har sine hekkeområder hovedsakelig utenfor Norge. 5.2.2 Bestandsutvikling Sjøfugler er konsumenter på det øverste trofiske nivå i det marine økosystem, og kan derfor være indikatorer på tilstanden i andre deler av dette miljøet. Bestandsendringer hos sjøfuglene kan således gjenspeile endringer i økosystemene, enten lokalt eller over en større skala. De siste tiårene har det bl.a vært en sterk tilbakegang i mange av de norske alkefuglkoloniene, noe som har vært koblet til redusert næringstilgang i havet. I det følgende gis en generell oppsummering av bestandsutviklingen i sjøfuglbestandene i Norge med spesielt fokus på analyseområdet. Mulige årsakssammenhenger til trender i bestandsutviklingen diskuteres nærmere i kapittel 5.2.2.3. 5.2.2.1 Hekkebestandene Mange sjøfugler har en lav reproduksjonsevne, og legger som regel bare ett egg. Til gjengjeld har de en svært høy voksenoverlevelse, og hos havhest overlever normalt mer enn 95% av voksne fugler fra det ene året til det neste (Ollason & Dunnet 1988). Sjøfugl har også relativt høy forventet levealder som for eksempel for lunde er 15-25 år (Harris & Wanless 1991). Hekkesuksessen hos sjøfugl viser generelt store årlige variasjoner. Hos mange sjøfuglarter er det hvert år en del av de kjønnsmodne fuglene som unnlater å hekke. Andelen som ikke hekker varierer fra år til år, og gir en naturlig variasjon i hekkebestandens størrelse. Slike årlige variasjoner kan være forårsaket av flere ting, bl.a fuglenes kondisjon ved start av hekkesesongen. Dette kan igjen skyldes for eksempel ytre forhold som naturlige eller menneskeskapte svinginger i bytte-
Page 1 and 2: REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING NORDSJ
Page 3 and 4: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 33 and 34: RKU Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 39: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 49 and 50: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden of
Page 79 and 80: 1. VEST-AGDER (områder hvor nyere
Page 81 and 82: Nr. Navn Vernestatus Generell infor
Page 83 and 84: 2. ROGALAND (områder hvor nyere re
Page 87 and 88: VERNEDE OG VERNEVERDIGE OMRÅDER, H
Page 91 and 92:
Nr. Navn Vernestatus Generell infor
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
4. SOGN OG FJORDANE (områder hvor
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
- 99 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
- 105 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
7. NORD-TRØNDELAG Nr. Navn Vernest
Page 111 and 112:
Page 113:
Art Fylke Tidsperiode Antall år An
show all

Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?