Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

More documents

Recommendations

Info

RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS 4 VIKTIGE STRANDOMRÅDER OG STRANDNÆRE ØKOSYSTEMER 4.1 Innledning Følgende kapitteI gir en generell beskrivelse av strandnære økosystem og en oversikt over strand og strandnære områder med nasjonal og internasjonal verdi i analyseområdet. Alle områder verdisatt på denne måten er vernet eller forslått vernet etter naturvernloven (inkl. marine verneområder). Områdene er kategorisert etter sårbarhet overfor oljeforurensning. Kyststrekningen i analyseområdet, dvs. fra Vest- Agder til Nord-Trøndelag, er variert. Vanligst forekommende er svaberg og klippestrand, men det finnes også områder med sammenhengende sandstrand. Våtmarker og strandenger er vanlige biotoper i elveos og landhevningsområder. De fleste verneområdene langs kysten har tilknytning til landområder. Foreløpig er ingen marine områder vedtatt vernet, men en endelig tilråding foreligger, og endelig vernevedtak forventes i 2007. 4.2 Generelt om strandnære økosystem – utbredelse, status og trusler I dette avsnittet gis en kort beskrivelse av strandnære økosystem (utforming og økologisk betydning) samt litt informasjon om utbredelse og eventuelle trusler. Direktoratet for Naturforvaltning (DN) (1999b, 2001) har definert 9 strand- og strandnære biotoper og 16 marine biotoper som prioriterte naturtyper, dvs. naturtyper som på forskjellige måter er spesielt viktige for biologisk mangfold, og disse gis spesiell oppmerksomhet i beskrivelsen. Flere av de prioriterte marine naturtypene ligger til grunn for utvelgelsen av foreslåtte marine verneområder, og er nærmere beskrevet i avsnitt 4.5. 4.2.1 Marine strandnære økosystem Det strandnære økosystemet strekker seg fra øvre høyvannsmerke ned til 20-30 meters dyp. Tidevannsforskjellen bestemmer utbredelsen av sonen mellom høyvann og lavvann. Sør i analyseområdet er tidevannsforskjellen svært liten (10-15 cm i Stavangerområdet), mens den er økende mot nord (1-2 m i Rørvik, Nord-Trøndelag). - 24 - Artsmangfoldet i de ulike strandbiotopene er avhengig av substrattype, næringstilgang og bølgeeksponering. Generelt avtar mangfoldet i flora og fauna med økende bølgeeksponering. Hardbunnsamfunn Strandnære hardbunnssamfunn domineres av fastsittende makroalger (tang og tare). Makroalgene danner viktige leveområder for andre organismer. I tillegg utgjør de en viktig næringskilde for enkelte dyr (f. eks. kråkeboller). Samfunnene karakteriseres av et fåtall dominerende arter som dekker bunnen (for eksempel blåskjell, snegler og rur). I tillegg finnes en rekke dyr- og plantearter som opptrer i mindre antall. På grunn av tidevannet og ulik grad av tørrlegging, er samfunnene delt inn i klare, horisontale soner. Tareskogsamfunn er blant de viktigste kystnære hardbunnsamfunnene, da de utgjør en særdeles produktiv biotop av stor økologisk og økonomisk betydning. Vanlige arter i strandnære tareskogsamfunn er stortare, fingertare og sukkertare. Stortare er mest utbredt fra Rogaland og nordover, og har sin globale hovedutbredelse i Norge. Tareskogen fungerer som substrat og/eller skjul for mange organismer, og er et viktig oppvekstområde for blant annet kystnære, kommersielt viktige fiskebestander og taskekrabber. Tare er i seg selv av økonomisk betydning som ressurs for utvinning av alginat. Tareskog er også et viktig næringsområde for enkelte sjøfugl. Priorterte naturtyper som domineres av hardbunnssamfunn (DN 1999b, 2001): o Større tareskogforekomster: Vanlig forekommende langs kysten ned til 30 meters dyp (se også ovenfor). o Grunne strømmer: Trange sund med sterk strøm skaper ofte grunnlag for en særpreget sammensetning av fastsittende planter og dyr i forhold til områder med mindre strømpåvirkning. Utbredt langs hele kysten. Karakteristisk er bl.a høy produksjon av muslinger som igjen skaper næringsmuligheter for ulike marine dykkeender (bl.a. ærfugl, sjøorre, svartand og havelle).
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS o Sterke tidevannsstrømmer (>5 knop): Forekommer i trange sund, fjordmunninger og terskelområder hvor den sterke strømmen feier vekk løsere sediment. I sterke strømmer finnes organsimer som vanligvis er assosiert med større dyp. De viktigste områdene med sterke tidevannsstrømmer innenfor analyseområder finnes i Trøndelag. o Littoralbassenger: Små basseng som oppstår i områder med fast fjell når tidvannet trekker seg tilbake. Kan ha spesiell artssammensetning, og har ofte pedagogisk interesse som ekskursjonsobjekt. Forekommer i hele analyseområdet. o Spesielle kalkalgeforekomster: Kalkalger er rødalger (også kallet rugl) som lever fra nederst i fjæresonen til omkring 50 meters dyp. Kalkalgene skaper nisjer hvor en rekke dyr finner gode livsvilkår. Forekommer langs hele kysten. Trusler mot de prioriterte naturtypene er fysiske inngrep (taretråling, inngrep og kanalisering av strømmer samt uttak av kalk (kalkalger). I senere år er det også mye som tyder på at økt tilførsel av partikler har ført til skader på hardbunnsamfunn. Kystovervåkingsprogrammet, som gjennomføres i regi av SFT og som i hovedsak dekker overvåkingsstasjoner i Sør-Norge, har dokumentert en økt tilførsel av partikulært materiale over lengre tid (SFT 2004a, 2005). Den sannsynlige årsaken til dette er økt avrenning fra land, både fra Norge og kontinentet, som følge av naturinngrep og intensivt arealbruk forsterket av klimatiske endringer. Partiklene gir grumset vann og nedslamming av bunnen, noe som er en trussel mot hardbunnssamfunn. Signifikant økning i partikulært materiale i kystvannet sammenfaller med endringer i bunnvegetasjon fra tareskog (sukkertare) til buskformet vegetasjon bestående av trådformede rød- og brunalger (SFT 2004a). Undersøkelser i 2004 viste ytterligere negativ utvikling med tanke på makroalger som sukkertare og stortare (SFT 2005). Utviklingen er bekymringsfull ettersom hardbunnssamfunnene er viktige yngel og leveområder, ikke minst for høstbare ressurser som torsk, taskekrabbe og hummer. Kildene til partikler i sjøvann er flere, men hovedkildene er avrenning fra land i Norge, lang- - 25 - transporterte tilførsler via kyststrømmen og planktonproduksjon i vannmassene (SFT 2004a). Fordelingen mellom kildene varierer gjennom året og mellom år. Materialet viser en tydelig sammenheng mellom partikkelmengde, nitrogenkonsentrasjon og avrenning fra land. Overvåkingsdata viser høye konsentrasjoner av totalt suspendert materiale og partikulært nitrogen i flomårene 1994, 1995 og 1999. I 2005 ble undersøkelsene av sukkertare utvidet til også å dekke en rekke stasjoner i Rogaland og Hordaland (Moy 2005). Undersøkelsene viste dårlig tilstand med lite eller ingen sukkertare og mye trådalger på rundt halvparten av stasjonene. En sammenligning med eldre data viste at forekomsten av sukkertare generelt var blitt halvert på 10-20 år. Den lave forekomsten av sukkertare og den store forekomsten av trådalger er en indikasjon på at økosystemet er i ubalanse. Generelt sett indikerte resultatene dårligere tilstand i Rogaland enn i Hordaland. Bløtbunnssamfunn Bløtbunnsstrender i strømrike og bølgeeksponerte områder består overveiende av grovkornet materiale som sand og grus. I mer beskyttede områder har substratet et høyere innhold av silt og leire i tillegg til organisk materiale. På grunn av det lite stabile substratet vil makroalgevegetasjonen være betydelig fattigere enn på hardbunnsområder. På bølgeeksponerte strender er faunaen relativt artsfattig, mens det på skjermede lokaliteter eller større dyp utvikles mer stabile, artsrike samfunn. Leire- og mudderstrender inne i fjorder har en spesielt rik fauna. Her finnes ofte store mengder encellede dyr, rundormer, muslinger, børstemark, krepsdyr og pigghuder. Bløtbunnsstrender er derfor viktige områder for vadefugl og sjøfugl i forbindelse med hekking, rasting og overvintring. Priorterte naturtyper som domineres av bløtbunnssamfunn (DN 1999b, 2001): o Undervannseng: Naturtypen omfattere grunne områder ned til 2-3 m dybde. Finnes i grunne viker og tidevannssoner i hele analyseområdet. Plantedekket består ofte av en-artsbestander (gjerne ålegras). Undervannsenger i dammer med brakkvann og/eller med overganger til salteng-sump har ofte svært særpregede plantesamfunn. Viktge områder for sjeldne plante/plantesamfunn, ofte med nøkkelfunksjon
Page 1 and 2: REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING NORDSJ
Page 3 and 4: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 23: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 33 and 34: RKU Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 49 and 50: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden of
Page 75 and 76:
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden of
Page 77 and 78:
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden of
Page 79 and 80:
1. VEST-AGDER (områder hvor nyere
Page 81 and 82:
Nr. Navn Vernestatus Generell infor
Page 83 and 84:
2. ROGALAND (områder hvor nyere re
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
VERNEDE OG VERNEVERDIGE OMRÅDER, H
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
4. SOGN OG FJORDANE (områder hvor
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
- 99 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
- 105 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
7. NORD-TRØNDELAG Nr. Navn Vernest
Page 111 and 112:
Page 113:
Art Fylke Tidsperiode Antall år An
show all

Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?