Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden offshore, økosystem i kystsonen <strong>og</strong> sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS<br />
Shetland uteblir enkelte år, <strong>og</strong> dette resulterer igjen<br />
i l<strong>av</strong>e tettheter <strong>av</strong> tobis rundt Shetland (Royal<br />
Society for the Protection of Birds 2005).<br />
The Royal Society for the Protection of Birds<br />
(RSBP) spekulerer i om miljøfaktorer kan ha<br />
betydning for tobisbestanden. Slike faktorer kan<br />
være økte vintertemperaturen i sjøen, økt inntransport<br />
<strong>av</strong> varmere atlantisk vann (noe som igjen<br />
er assosiert med endringer i artssammensetning <strong>og</strong><br />
fenol<strong>og</strong>i i planktonsamfunnene), reduksjon i<br />
bestanden <strong>av</strong> torsk <strong>og</strong> en dramatisk reduksjon i<br />
forekomst <strong>og</strong> kondisjonhos tobis (h<strong>av</strong>sil) i Nordsjøen<br />
(Beaugrand et al. 2003, Wanless et al. 2004).<br />
Eventuelle årsakssammenhenger er imidlertid ikke<br />
godt nok kjent.<br />
Selv om de bakenforliggende årsaker til næringssvikten<br />
kan være mange <strong>og</strong> komplekse, er det lite<br />
tvil om at nedgangen i tobisbestanden har vært en<br />
sterkt bidragende årsak til bestandsreduksjoner <strong>og</strong><br />
l<strong>av</strong> hekkesuksess hos lomvi både på britisk <strong>og</strong><br />
norsk side <strong>av</strong> Nordsjøen.<br />
Også for måker <strong>og</strong> terner er næringssvikt nevnt som<br />
en trolig årsak (Fylkesmannen i Hordaland 2005,<br />
Larsen 2005), selv om disse artene ikke i samme<br />
grad er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> tobis som næringskilde.<br />
Storskarv <strong>og</strong> toppskarv er fiskespisende arter som<br />
derimot har hatt en motsatt bestandsutvikling.<br />
Toppskarv kan søke næring på større dyp enn for<br />
eksempel terner <strong>og</strong> måker, <strong>og</strong> kan dermed høste <strong>av</strong><br />
andre bestander enn disse artene (Fylkesmannen i<br />
Hordaland 2005). Når det gjelder storskarv er dette<br />
en art med en betydelig bestandsvekst i våre<br />
naboland, slik at den positive bestandsutviklingen<br />
innenfor analyseområdet trolig i hovedsak er et<br />
resultat <strong>av</strong> denne. De sørlige bestandene <strong>av</strong><br />
storskarv søker <strong>og</strong>så gjerne næring i ferskvann.<br />
Mink på hekkeplassene<br />
Villmink vil kunne ødelegge hekkekolonier mer eller<br />
mindre fullstendig, <strong>og</strong> utgjør lokalt <strong>og</strong> til dels<br />
regionalt en viktig negativ faktor. Terner <strong>og</strong> fiskemåke<br />
er spesielt utsatt (Fylkesmannen i R<strong>og</strong>aland<br />
2005).<br />
Forstyrrelser i hekketiden<br />
I enkelte områder, som for eksempel i Ryfylke,<br />
R<strong>og</strong>aland, er hekkeområder utsatt på grunn <strong>av</strong><br />
friluftsutfart, ilandsstigning etc, noe som igjen kan<br />
- 53 -<br />
spolere hekkingen (Fylkesmannen i R<strong>og</strong>a-land<br />
2005).<br />
Klima <strong>og</strong> værforhold, sykdom <strong>og</strong> <strong>olje</strong>søl<br />
Små variasjoner i klima kan gi store utslag i ungeproduksjonen<br />
hos en del arter. Spesielt er dununger<br />
<strong>av</strong> terner utsatt ved kaldt <strong>og</strong> vått vær (Fylkesmannen<br />
i R<strong>og</strong>aland 2005). En rekke funn <strong>av</strong> voksne<br />
døde sjøfugl kan skyldes sykdom. Dette har f. eks.<br />
vært registtrert på Sveriges vestkyst i senere år<br />
(Fylkesmannen i R<strong>og</strong>aland 2005).<br />
Massedød <strong>av</strong> sjøfugl forekommer både i Atlanterh<strong>av</strong>et<br />
<strong>og</strong> Stilleh<strong>av</strong>et, <strong>og</strong> resulterer <strong>av</strong> <strong>og</strong> til i at store<br />
mengder døde eller døende sjøfugler blir skyllet i<br />
land. Årsaken til disse episodene blir sjelden godt<br />
dokumentert, men både sult, parasitter <strong>og</strong><br />
menneskeskapte forurensninger (bl.a <strong>olje</strong>) har ført<br />
til massedød <strong>av</strong> sjøfugl. Døde eller døende sjøfugler<br />
strander mer eller mindre regelmessig <strong>og</strong>så<br />
langs norskekysten, spesielt i R<strong>og</strong>aland <strong>og</strong> på Lista<br />
der oppdagbarheten er god langs sandstrendene.<br />
Antallet varierer betydelig både mellom år <strong>og</strong><br />
mellom sesonger, men er generelt høyest i<br />
vinterhalvåret. Av <strong>og</strong> til inntreffer epsioder som best<br />
karakteriseres som massedød. Disse er gjerne forbundet<br />
med større <strong>olje</strong>søl eller sult (bl.a Aarvak &<br />
Anker-Nilssen 2005).<br />
I februar 2003 var det to episoder med massedød<br />
<strong>av</strong> sjøfugler på kysten <strong>av</strong> R<strong>og</strong>aland. Ved den første<br />
episoden ble det funnet mange døde individer uten<br />
synlige <strong>olje</strong>skader, mens det mot slutten <strong>av</strong><br />
måneden strandet et større antall <strong>olje</strong>tilsølte<br />
individer (Eldøy 2004). Den andre episoden var<br />
sannsynligvis forårsaket <strong>av</strong> et utslipp <strong>av</strong> rå<strong>olje</strong> fra<br />
en <strong>olje</strong>tanker (Eldøy 2004). Fylkesmannen i R<strong>og</strong>aland<br />
tok initiativ til en innsamling <strong>og</strong> undersøkelse<br />
<strong>av</strong> de døde fuglene. Totalt ble det funnet 713 fugler<br />
<strong>av</strong> 22 ulike arter, med alkefugl som den dominerende<br />
gruppe. Undersøkelsene indikerte at hovedtyngden<br />
<strong>av</strong> alkefuglene kom fra den nordøstlige<br />
delen <strong>av</strong> Storbritannia (Aarvak & Anker-Nilssen<br />
2005). Det ble <strong>og</strong>så gjort minst 3 funn <strong>av</strong> lomvi ringmerket<br />
i dette området.<br />
I forbindelsen med den første episoden viste alle de<br />
undersøkte fuglene tydelige tegn på matmangel, <strong>og</strong><br />
de var sterkt <strong>av</strong>magrede. Det er ikke usannsynlig at<br />
dårlig vær over en lang periode kan ha gjort maten<br />
så vanskelig tilgjengelig at fuglene omkom <strong>av</strong> sult,<br />
selv om deres normale næringsorganismer var til<br />
stede. Denne forklaringen underbygges <strong>av</strong> at flere
Change language