Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

More documents

Recommendations

Info

RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS periodene. Innhold av partikler i vannet ved de to måleperiodene er heller ikke kjent, og dette kan ha betydning for biotilgjengeligheten av organiske forurensninger. Studien fra 2004 viste imidlertid at blåskjell akkumulerte PAH, særlig 2- og 3-rings komponentene, og at akkumuleringen var størst nærmest plattformen og avtok med økende avstand. Denne effekten var ikke like tydelig når det gjelder torsk som ble holdt i burer. Resultatene indikerte av torsken hadde vært utsatt for svært lave konsentrasjoner av PAH ( i hvert fall i den siste uken av eksponeringsperioden). Som for torsk, ble det kun registrert lave nivåer av PAH i sei og det var ingen forskjeller mellom de ulike innsamlingsstasjonene (Hylland et al 2005). Biomarkørresponsen viste ingen entydige indikasjoner, kanskje med unntak for blåskjell hvor eksemplarer som ble holdt i bur 500 m fra installasjonen hadde signifikant høyere nivåer av én biomarkør (mikronukleider i blodlegemer) (Hylland et al. 2005). Overvåkingsprogrammet for vannsøylen er fortsatt inne i en utviklingsfase, både når det gjelder metodikk og hvilke biomarkører som er best egnet for å registrere effekter. Et gjennomgående problem i studiene så langt er å finne biologisk materiale med ingen eller lav grad av tidligere eksponering. Det har vært diskutert om alkylfenoler i produsert vann kan medføre risiko for skade på fiskebestandene i Nordsjøen. I laboratorieforsøk er det påvist at fiskens hormonbalanse og reproduksjonsevne blir påvirket når den eksponeres for alkyfenoler (Meier et al. 2002). For å vurdere om forholdene observert i laboratorium medfører en reell miljørisiko for fisken i havet er det utført en miljørisikoanalyse (Myhre et al. 2004). Analysen tok utgangspunkt i resultater fra tidligere studier om dose/respons nivåer og effekter av alkylfenoler, faktiske utslippsskonsentrasjoner og utslippsmengder i produsert vann samt spredningsberegninger av alkyfenoler i havet. Resultatene fra analysen viste at det ikke var noen signifikant risiko for reproduktive effekter på populasjonsnivå for torsk, sei eller hyse i Nordsjøen som følge av utslipp av produsert vann. Det vurderes fortsatt som viktig at utslipp av alkyfenoler følges opp gjennom overvåking så snart egnede metoder for dette foreligger (Myhre et al. 2004). - 22 - 3.5 Tiltak i petroleumsvirksomheten for å beskytte økosystemer i åpent hav Marine organismer i åpent hav i Nordsjøen påvirkes av en rekke forurensningskilder i tillegg til den norske petroleumsvirksomheten. Disse forholdene er nærnere beskrevet i den underlagsrapport til RKU Nordsjøen som omhandler miljø- og naturressurser i åpent hav. Nedenfor gis en sammenfatning av de tiltak som petroleumsindustrien arbeider med for å redusere de operasjonelle utslippene. Selv om akutte oljeutslipp alltid er å oppfatte som sterkt uønskede hendelser, regnes ikke dette som den største trusselen mot marine økosystemer i åpent hav. Selv om det vil kunne registreres skader på plante- og dyreplankton, fisk og bunndyr forventes ikke langvarige eller permanente negative virkninger på bestandsnivå i samme grad som når oljesøl rammer kysten eller områder med store tettheter av sjøfugl. Tiltak for å beskytte økosystemer i åpne havområder fokuserer derfor på å redusere kontinuerlige utslipp av miljøskadelige stoffer. Nullutslippsarbeidet er her helt sentralt, og her har en kommet langt når det gjelder reduksjon av miljøskadelige stoffer i forbindelse med boring og produksjon. Når det gjelder produsert vann er det hittill ikke påvist skadelige langtidseffekter under feltmessige forhold, men nullutslippsarbeidet arbeider etter førevar prinsippet, og store utslippsreduksjoner forventes de nærmeste årene til tross for at prognosene viser at mengden av produsert vann vil være høyt også i framtiden. Det synes å være alminnelig engihet om at det ikke er innholdet av dispergert olje som representerer den største faren, men derimot innholdet av vannløselige hydrokarboner og eventuelle rester av kjemikalier gjennom produksjonsprosessen. Til tross for en kraftig økning av utslipp av produsert vann de senere årene har det ikke vært en tilsvarende økning i utslippene av olje. De totale utslippene av olje har stabilisert seg de siste årene fordi mange installasjoner har satt i verk tiltak for å få ned konsentrasjonen av olje i det produserte vannet. Dersom ingen tiltak var igangsatt etter 2002 ville utslippene vært omkring 35% høyere en hva
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS tilfellet var i 2004 (SFT 2005). Disse tiltakene har imidlertid ikke hatt samme effekt på de vannløselige forbindelsene, men det forventes at implementering av flere tiltak og ny teknologi også vil redusere disse utslippene. Reinjisering av produsert vann, bedre renseteknologi og redusert bruk av miljøskadelige injeksjons- og prosesskjemikalier er blant de tiltak som prioriteres for å redusere omfanget av utslipp av miljøskadelige stoffer fra produsert vann. De påvirkninger som er registrert på bunnfauna kan i stor grad relateres til tidligere utslipp av kaks forurenset med oljebasert borevæske. Undersøkelser tyder på at bruk av syntetiske borevæsker - 23 - gir tilsvarende faunaeffekter, men virkningene er til dels mer kortvarige på grunn av kortere nedbrytningstid. I dag tillates utslipp av borekaks forurenset med syntetiske borevæsker bare i enkelte tilfeller. I tillegg til tiltak som bruk av vannbasert borevæske der dette er teknisk mulig, gjenbruksordninger for å redusere mengdene av borevæske og tiltak som reduserer mengden kaks som slippes ut (tynnhullsboring, reinjeksjon av kaks) pågår det også vurderinger som gjelder behandling av gamle kakshauger. Tiltak som er aktuelle her er fjerning, overdekking eller nedgraving i havbunn.
Page 1 and 2: REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING NORDSJ
Page 3 and 4: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 21: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 33 and 34: RKU Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 49 and 50: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden of
Page 73 and 74:
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden of
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
1. VEST-AGDER (områder hvor nyere
Page 81 and 82:
Nr. Navn Vernestatus Generell infor
Page 83 and 84:
2. ROGALAND (områder hvor nyere re
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
VERNEDE OG VERNEVERDIGE OMRÅDER, H
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
4. SOGN OG FJORDANE (områder hvor
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
- 99 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
- 105 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
7. NORD-TRØNDELAG Nr. Navn Vernest
Page 111 and 112:
Page 113:
Art Fylke Tidsperiode Antall år An
show all

Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?