RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden offshore, økosystem i kystsonen <strong>og</strong> sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS Karmøy V St<strong>av</strong>anger V Lista V Ytter-Vikna Hort<strong>av</strong>ær Nord-Trøndelag Ytter Frøya m/Froan Inntian - Uttian Tarva Straumen Bispøyan Smøla Ørlandet Alstadhaug - Eidsbotn Tautra Ytre Averøy Ytre Romsdal Ålesund Trondheim - Malvik Gaulosen Sør-Trøndelag Sandøy-Kvamsøy Møre <strong>og</strong> Romsdal Indrevær-Utvær Herdlaområdet S<strong>og</strong>n <strong>og</strong> Fjordane Hordaland R<strong>og</strong>aland Vest-Agder Lista Kristiandsandsfjorden Kristiansand S Figur 5.5. Viktige kystnære overvintringsområder for sjøfugl. Kilde: MRDB/NINA - 62 -
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden offshore, økosystem i kystsonen <strong>og</strong> sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS Tabell 5.7. Overvintringsområder med internasjonal (3), nasjonal (2) <strong>og</strong> regional (2) verdi. Opplysninger om antall fra 1992- 93 (MRDB) <strong>og</strong> fra RKU <strong>Norsk</strong>eh<strong>av</strong>et (Brude et al. 2002). Område Verdi <strong>Beskrivelse</strong> Kristiansand S 1 Ærfugl (800) Kristiansandfjorden 1 Ærfugl (1000) Lista 1 Ærfugl (500-1000), h<strong>av</strong>elle (5-700), svartand (250-400) <strong>og</strong> sjøorre (150-200) Lista V 1 Ærfugl (500) St<strong>av</strong>anger V 2 Ærfugl (1800), teist (100) <strong>og</strong> sjøorre (400) Karmøy V 2 Ærfugl (3000), teist (70-80) <strong>og</strong> h<strong>av</strong>elle (1700) Herdlaområdet 1 Ærfugl (1000) Indrevær-Utvær 1 Ærfugl (400), teist (65) <strong>og</strong> h<strong>av</strong>elle (6-700) Sandøy-Kvamsøy 1 Teist (50), h<strong>av</strong>elle (4-500) <strong>og</strong> ærfugl (400) Ålesund 1 Ærfugl (8-900) Ytre Romsdal 2 Ærfugl (2-3000), teist (350), gråstrupedykker (250-300), islom (30-40) <strong>og</strong> sjøorre (600) Ytre Averøy 1 Ærfugl (1500), teist (200) <strong>og</strong> h<strong>av</strong>elle (500) Smøla 2 Viktigste overvintringsområde i Møre <strong>og</strong> Romsdal. Smålom (200), islom (150), horndykker (80), gråstrupedykker (550), skarv (5300), siland (2800), teist (350), ærfugl (5400), sjøorre (2000) <strong>og</strong> h<strong>av</strong>elle (2300) Bispøyan 1 Ærfugl (4000), h<strong>av</strong>elle (500) <strong>og</strong> svartand (300) Inntian-Uttian 1 Sjøorre (800), gråstrupedykker <strong>og</strong> ærfugl (1500) Ytter Frøya m. Froan 3 Sjøorre (1200), ærfugl (10000). h<strong>av</strong>elle (4-500), svartand (250), teist (2000), toppskarv (5000) <strong>og</strong> gulnebblom (35) Tarva 2 Sjøorre (1200), ærfugl (4000), gråstrupedykker (50-70), horndykker (35), islom (20-30), gulnebblom (10-15) <strong>og</strong> teist (500) Ørlandet 2 H<strong>av</strong>elle (1000), sjøorre (1600), ærfugl (3000), gråstrupe-dykker(80-100) <strong>og</strong> islom (50-60) Gaulosen 1 Ærfugl (2000) Trondheim-Malvik 1 Ærfugl (3600) <strong>og</strong> h<strong>av</strong>elle (600) Tautra 2 Sjøorre (800), h<strong>av</strong>elle(800) <strong>og</strong> ærfugl (2500) Alstadhaug-Eidsbotn 1 Ærfugl (2500) Straumen 1 Ærfugl (2400) Ytter-Vikna 3 Sjøorre (700), ærfugl (4000), h<strong>av</strong>elle (4-5000), svartand, teist, toppskarv, gulnebblom <strong>og</strong> praktærfugl Hort<strong>av</strong>ær 1 Ærfugl (2500) <strong>og</strong> h<strong>av</strong>elle (600) 5.5 Viktige sjøfuglområder i åpent h<strong>av</strong> Nordsjøen inkludert Skagerrak huser årlig meget store bestander <strong>av</strong> sjøfugler (se f.eks. Skov et al 1995). Den norske delen <strong>av</strong> kontinentalsokkelen utenfor fylkene Vest-Agder til S<strong>og</strong>n <strong>og</strong> Fjordane omfatter bl.a. deler <strong>av</strong> Skagerrak <strong>og</strong> <strong>Norsk</strong>erenna. Deler <strong>av</strong> dette området er <strong>av</strong> Skov et al. (1995) rangert som et <strong>av</strong> 20 internasjonalt viktige områder for sjøfugl i Nordsjøen (fig. 5.6). Det aktuelle området strekker seg fra Kattegat i en bred sone opp langs ytterkanten <strong>av</strong> norskerenna <strong>og</strong> utover denne mot sør <strong>og</strong> vest nord til 59 o N. Det presiseres at Skov et al. (1995) ikke har inkludert grunnlagsmateriale for sjøfugl fra kystnære områder i Norge. I det følgende gis en vurdering <strong>av</strong> sokkel- - 63 - områdets betydning for sjøfugl, med vekt på Skagerrak <strong>og</strong> den sørlige delen <strong>av</strong> <strong>Norsk</strong>erenna. Bestandstall for alkefugl for hele Skagerrak er gitt <strong>av</strong> Skov & Durinck (pers. medd.) for bestandstall både for Nordsjøen i sin helhet. For særlig viktige sjøområder vises det til Skov et al. (1995). De mest tallrike artene i Skagerrak er alkefugler, h<strong>av</strong>sule, storjo <strong>og</strong> gråmåke (Skov et al. 1995). Alkefugler (i gruppen pelagisk dykkende) regnes generelt for å være mer sårbare for skader ved <strong>olje</strong>utslipp enn de tre andre artene (som tilhører gruppen pelagisk overflatebeitende sjøfugler), <strong>og</strong> i det følgende legges det derfor mest vekt på disse alkefuglene (lomvi, alke <strong>og</strong> alkekonge).
Change language