Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

More documents

Recommendations

Info

RKU Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS 4.4 Vernede og foreslått vernede strandområder 4.4.1 Former for vern Naturvernloven gir hjemmel for opprettelse av fire hovedtyper av verneområde; nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservat eller naturminner. Andre verneformer er biotopvern (plante-, dyre- eller fuglefredningsområder) og artsvern (vern av planter og dyr uten biotopvern). Forskjellen mellom de ulike verneformene er knyttet til verneformål, områdets kvaliteter og egenskaper (verdi) og hvilke vernebestemmelser som blir iverksatt. Kyststrekningen innenfor analyseområdet inneholder flere hundre vernede og verneverdige områder. Et enkelt vernområde kan ha flere verneinteresser innenfor grensene: kulturelle, zoologiske, botaniske og/eller geologiske. Naturreservat Naturreservat er den vanligste verneformen i kystsonen. Dette er den strengeste formen for områdevern etter naturvernloven. Formålet med vernet er framfor alt knyttet til naturfaglige forhold (spesielt naturtype eller dyresamfunn). Dominerende i kystsonen er sjøfugl- og våtmarksreservater som er opprettet for å verne om viktige hekke-, beite-, myte-, raste- og/eller overvintringsområder for sjø- og vannfugl. I slike reservater er det ofte ferdselsforbud i hekketiden. Landskapsvernområde Landskapsvernområde er en annen vanlig verneform i kystsonen. Her legges landskapskvaliteter til grunn for vernet. Dette er den svakeste formen for områdevern etter naturvernloven. Landskapsvernområder er ofte knyttet opp mot naturreservater, og i tillegg til at områdene har selvstendige verdier utgjør de ofte en slags buffersone for områder med strengere vern. Biotopvern I områder med biotopvern er hele naturmiljøet beskyttet av vernet. Det innebærer at det kan innføres restriksjoner på bruk av området. Ved artsfredning er det bare gitte plante- eller dyrearter som omfattes av vernet. Hvis et område har både artsfredning og biotopvern, regnes området for å ha lignende styrke som naturreservat for de formål vernet gjelder. Både biotopvern og artsfredning kan kombineres med andre verneformer. 4.4.2 Vernede og verneverdige områder Figur 4.2 viser vernede og verneverdige områder av nasjonal og internasjonal verdi innenfor analyseområdet. Ikke alle områdene som er vist på kartet er like sårbare for oljeforurensning. Enkelte strandnære områder har verneverdier som ikke er knyttet til marint miljø, eksempelvis skogområder. En nærmere beskrivelse og kartfesting av alle områder med verneverdier knyttet til marin miljø er gitt i vedlegg 1. Vedlegg 1 gir for øvrig også bestandsstatus for en rekke sjøfuglreservater. Som det framgår av denne gjennomgangen er det mange områder som ikke lenger kan sies å ha nasjonal/ internasjonal verdi med dagens bestandsnivå. Tabell 4.3 sammenfatter antall vernede og verneverdige områder i analyseområdet. Denne oversikten viser kun verneområder hvis primære verneformål er relatert til marint miljø. Fylkesmannen i Møre og Romsdal la i 2005 fram et høringsutkast til verneplan for hekkende sjøfugl i fylket. Planen omfatter totalt 38 områder, og 25 av disse er foreløpig ikke registrert i MRDB. Disse er vist i vedlegg 1. En ny verneplan for Smøla i Møre og Romsdal ble lagt ut på sentral høring i november 2005. Totalt inkluderer denne planen 10 foreslåtte naturvernområder (2 landskapsvernområder og 8 naturreservater) med et samlet areal på ca. 275 km 2 . Revisjoner av verneområder er i øvrig inkludert i beskrivelsene i vedlegg 1. Figur 4.3 gir en oversikt over områder med internasjonal verdi og høy sårbarhet (MOB 3). __________________________________________________________________________________ -30-
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS Figur 4.2. Vernede og verneverdige strandnære områder. Gule sirkler = nasjonal verdi, røde sirkler = internasjonal verdi. Alle områder som er sårbare for oljeforurensning er kartfestet og nærmere og beskrevet i vedlegg 1. Kilde: MRDB Tabell 4.3. Antall vernede og verneverdige områder (nasjonal og internasjonal verdi) i analyseområdet. Kun områder som er sårbare for oljeforurensning er tatt med i oversikten. Foreslått og vurdert vernede områder inkluderer kystnære egnede marine verneområder (flere områder med vernestatus er overlappende). Fylke Naturreservat Landskapsvern Biotop- og artsvern (inkl. fugle-, dyre- og plantefredningsområder) - 31 - Vernet vassdrag Vurdert vernet Vest-Agder 38 3 13 1 Rogaland 51 2 25 1 3 Hordaland 74 1 7 Sogn og Fjordane 69 1 2 5 Møre og Romsdal 39 1 32 8 31 Sør-Trøndelag 12 4 9 1 4 Nord-Trøndelag 24 28 8
Page 1 and 2: REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING NORDSJ
Page 3 and 4: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 29: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 33 and 34: RKU Nordsjøen. Miljøtilstand offs
Page 49 and 50: RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden of
Page 79 and 80: 1. VEST-AGDER (områder hvor nyere
Page 81 and 82:
Nr. Navn Vernestatus Generell infor
Page 83 and 84:
2. ROGALAND (områder hvor nyere re
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
VERNEDE OG VERNEVERDIGE OMRÅDER, H
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
4. SOGN OG FJORDANE (områder hvor
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
- 99 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
- 105 - % % % % % % % % % % % % % %
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
7. NORD-TRØNDELAG Nr. Navn Vernest
Page 111 and 112:
Page 113:
Art Fylke Tidsperiode Antall år An
show all

Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?