Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass

RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden offshore, økosystem i kystsonen og sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS
Arten synes å være stort sett helt borte fra et
sammenhengende område i sørvest som omfatter
de deler av landet hvor forsuringen har medført
store skader på fiskebestandene i elver og
ferskvann. Fiskedød og forandringer i den øvrige
akvatiske faunaen har trolig hatt stor betydning for
semiakviatiske, predatoriske pattedyr som finner det
meste av sine byttedyr i vann, men det er gjort
svært lite for å undersøke hvilke konsekvenser dette
har hatt for oter (Heggberget 2005). I 1997 ble det
startet et overvåkingsprogram for oter, mink og
vannspissmus, og prosjektet har som mål å
overvåke utvikling i utbredelse og bestand av disse
artene i et stort antall vassdrag med forandret
ferskvannsfauna på grunn av kalking. Prosjektet
inkluderer 6 fylker, hvorav fire ligger innenfor
analyseområdet (Vest-Agder, Rogaland, Hordaland
og Sogn og Fjordane).
Resultatene fra overvåkningsprogrammet indikerer
en geografisk ekspansjon i Hordaland i perioden
1997-2004. Til tross for spredte meldinger om
observasjoner i Rogaland og Vest-Agder er det
fortsatt ingen kjent, reproduserende bestand i disse
fylkene (Heggberget 2005).
Den er sannsynlig at oterbestanden nå har
stabilisert seg på et relativt høyt nivå i kystkommunene
i Sogn og Fjordane og i deler av
Nordhordaland. Dersom den tilsynelatende
stabiliseringen i disse områdene betyr at
bæreevnen for oter er nådd for dette området kan
det føre til økt utvandring og dermed raskere reetablering
eller fortetting sørover. Dersom den
tilsynelatende stagnasjonen har andre, og ukjente
årsker, kan det få en motsatt effekt (Heggberget
2005).
7 SPESIELT MILJØFØLSOMME OMRÅDER
Et spesielt miljøfølsomt område (SMO) er definert
som ”et geografisk avgrenset område som
inneholder en eller flere spesielt betydelige forekomster
av naturressurser som er sårbare for en gitt
påvirkningsfaktor og som i beste fall vil trenge et
nærmere avgrenset tidsrom for å restituere til et
- 68 -
Uten å kunne sammenligne med hyppighet av
naturlige uhell, som rimeligvis har mindre sjanse for
å bli oppdaget, er det klart at drukning i
fiskeredskaper og påkjørsel er de vanligste
menneskeskapte dødsårsakene for oter (Heggberget
1996).
Sårbarhet overfor oljesøl
Oterens jaktadferd gjør at den er sårbar overfor
oljesøl som kommer inn mot land. Arten er avhengig
av den isolasjon pelsen gir, da den ikke har noe
varmeisolerende spekklag. Etter et oljeutslipp på
Helgelandskysten i 1981 ble det funnet én oljetilsølt
oter. Undersøkelser viste at pelsens normale og
vannavstøtende struktur var gått tapt i de tilgrisede
områdene (Ekker & Jenssen 1989). Dette vil kunne
gi økt varmetap og økt metabolisme. Oteren kan
videre få i seg olje gjennom å pusse pelsen eller
ved å fortære oljeskadd fugl. Hos otere som ble
funnet omkommet etter et oljeutslipp på Shetland
ble det funnet olje i fordøyelseskanalen, noe som
trolig forårsaker blødninger. I tillegg ble det
observert vevsforandringer i lever, lunger og nyrer
(Baker 1981).
De tetteste og største oterbestandene i Norge
finnes ytterst i skjærgården fra Nord-Møre og
nordover. Oljesøl i disse områdene kan føre til at en
stor del av bestanden går tapt i det område oljen
strander. I områder hvor tettheten av oter er stor, vil
uhell av mindre omfang sannsynligvis ikke få
langvarige, direkte virkninger på oterbestanden, da
det forventes en reetablering av oter fra nærliggende
områder. For små, isolerte bestander vil
også små oljeuhell sannsynligvis medføre store
konsekvenser, både på kort og lang sikt
(Heggberget & Moseid 1992).
naturlig nivå etter en vesentlig skade” (Moe et al.
1999). I denne sammenhengen gjelder definisjonen
sårbarhet framfor alt overfor olje. Med vesentlig
skade refereres til bestandsandeler som kan gå
tapt, og dette utgjør i sin tur grunnlaget for SMO
klassifiseringen (se tab. 7.1).