Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Beskrivelse av miljøtilstanden - Norsk olje og gass
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
RKU-Nordsjøen. Miljøtilstanden offshore, økosystem i kystsonen <strong>og</strong> sjøfugl AMBIO Miljørådgivning AS<br />
arter <strong>og</strong> grupper <strong>av</strong> fugl som normalt har klare<br />
forskjeller i diett var berørt (Aarvak & Anker- Nilssen<br />
2005). I samme periode ble det <strong>og</strong>så registrert et<br />
stort innsig <strong>av</strong> døde lunder i Nederland, <strong>og</strong> <strong>og</strong>så<br />
disse fuglene var sterkt <strong>av</strong>magrede (Camphuysen<br />
2003).<br />
Ved epsioden med <strong>olje</strong>utslipp var det framfor alt<br />
lomvi som ble rammet. Dårlig kondisjon kan ha gjort<br />
lomviene mindre flygedyktige, <strong>og</strong> dermed enda mer<br />
utsatte for <strong>olje</strong>forurensning enn ellers (Anker-<br />
Nilssen 2005).<br />
Episodene fra R<strong>og</strong>aland føyer seg inn i en serie <strong>av</strong><br />
hendelser relativt sent på vinteren de siste årene<br />
(2002-2005) hvor uvanlig mange sjøfugler har<br />
omkommet <strong>av</strong> sult i Nordsjøen <strong>og</strong> <strong>Norsk</strong>eh<strong>av</strong>et<br />
(Aarvak & Anker-Nilssen 2005). Det er umulig å si<br />
noe sikkert om antall, men det er sannsynlig at flere<br />
hundre tusen individer har bukket under. De døde<br />
fuglene tilhørte forskjellige populasjoner som vil<br />
være påvirket i ulik grad. Bare i mars-april 2002<br />
døde sannsynligvis mellom 100.000 <strong>og</strong> 150.000<br />
voksne lunder utenfor kysten <strong>av</strong> Midt-Norge (Anker-<br />
Nilssen et al. 2003), noe som utgjør 2-4% <strong>av</strong> den<br />
norske hekkebestanden.<br />
Som det framgår <strong>av</strong> overvåkningsresultatene <strong>og</strong><br />
diskusjonen om bestandsutvikling er vern <strong>av</strong><br />
hekkeområder i seg selv ikke tilstrekkelig for å sikre<br />
de norske sjøfuglbestandene. Et helhetsperspektiv<br />
mtp. forvaltning <strong>og</strong> beskatning <strong>av</strong> de totale marine<br />
biol<strong>og</strong>iske ressursene er nødvendig for å sikre<br />
fremtidig sjøfuglforekomst langs kysten.<br />
- 54 -<br />
5.3 Sårbarhet for <strong>olje</strong>forurensning<br />
Sjøfugl regnes er blant de biol<strong>og</strong>iske ressursene<br />
som på individuelt nivå er mest sårbare for <strong>olje</strong>søl.<br />
En <strong>av</strong> fjærdraktens viktigste funksjoner er å<br />
beskytte kroppen mot varmetap, <strong>og</strong> hos sjøfugl er<br />
denne isolasjonen særlig effektiv. Et ytre fjærlag<br />
holder vannet ute, mens et indre dunlag sørger for<br />
et isolerende luftlag. Når fugl kommer i kontakt med<br />
<strong>olje</strong> ødelegges fjærenes overflatestruktur, <strong>og</strong> derved<br />
den vann<strong>av</strong>støtende egenskapen. Kaldt vann<br />
trenger inn til kroppen, <strong>og</strong> fuglen blir utsatt for et<br />
varmetap som i første omgang blir kompensert ved<br />
økt metabolisme. Nedsatt funksjonsnivå i kombinasjon<br />
med økt energibehov fører som regel til at<br />
fuglen dør <strong>av</strong> en kombinasjon <strong>av</strong> nedkjøling <strong>og</strong><br />
underernæring. Oljeskadet sjøfugl vil prøve å pusse<br />
fjærdrakten <strong>og</strong> svelger dermed ofte <strong>olje</strong>. Oljen<br />
inneholder flere giftige komponenter som kan<br />
forårsake fysiol<strong>og</strong>iske skader. Selv små mengder<br />
<strong>olje</strong> i fjærdrakten hos hekkende individer kan ha en<br />
indirekte negativ effekt på reproduksjonen dersom<br />
<strong>olje</strong> smitter over på fuglenes egg eller unger.<br />
I hvilken grad de ulike sjøfuglartene er sårbare for å<br />
bli <strong>olje</strong>skadet ved tilstedeværelse <strong>av</strong> eventuell<br />
forurensing på sjøen er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> faktorer som<br />
adferd, habitat, populasjonsstørrelse <strong>og</strong> restitusjonsevne.<br />
Sårbarheten er størst for de arter som<br />
ligger på h<strong>av</strong>overflaten <strong>og</strong> dykker etter næring, noe<br />
som spesielt gjelder lommer, dykkere, skarver,<br />
marine dykkeender, fiskender <strong>og</strong> alkefugl. På den<br />
andre side bruker flere <strong>av</strong> disse artene sjøområdene<br />
i svært begrenset grad i perioder <strong>av</strong> året.<br />
Fugler som i stor grad flyr under næringssøk er<br />
mindre utsatt. Tabell 5.3 viser en rangering <strong>av</strong> sårbarhet<br />
for <strong>olje</strong> basert på økol<strong>og</strong>iske sjøfuglgrupper.<br />
Tabell 5.3. Rangering <strong>av</strong> sårbarhet for <strong>olje</strong> for ulike økol<strong>og</strong>iske sjøfuglgrupper <strong>og</strong> utvalg <strong>av</strong> sjøfuglarter. 3 = høy sårbarhet, 2<br />
= middels sårbarhet, 1 = l<strong>av</strong> sårbarhet. (Brude et al. 2002).<br />
Økol<strong>og</strong>isk gruppe Hekking Næringssøk Hvile Myting Overvintring<br />
Pelagisk dykkende (fiskespisende) alkefugl<br />
3 3 3 3 3<br />
Pelagisk overflatebeitende sjøfugl<br />
Kystbunden dykkende sjøfugl<br />
Kystbunden bentisk beitende sjøfugl<br />
Kystbunden overflatebeitende sjøfugl<br />
1 2 1 1 2<br />
3 3 3 3 3<br />
3 3 3 3 3<br />
2 1 1 2 1