Barn på krisesenter - håndbok - Bufetat

Forskning antyder at opp mot halvparten av barn som lever med vold i familien har
vært fysisk tilstede i voldssituasjoner, og at barn har sett, hørt eller merket volden på
andre måter i 80-95 % av voldsepisodene (Geffner et al., 2003 i Steinsvåg, 2007).
Dette er et mye høyere antall enn det som typisk rapporteres av både far og mor.
Studier finner at det er lite samsvar mellom det barn selv forteller at de har opplevd, og
det foreldre tror at barn har fått med seg (O’Brien, John, Margolin & Erel, 1994).
• Være indirekte tilstede gjennom å høre volden.
Barn kan også være vitne til volden gjennom å høre at den skjer, den høylytte
kranglingen, de aggressive ordene, skrikene, lydene av fysisk vold, osv. For noen barn
vil dette være enda mer skremmende enn å være direkte tilstede i rommet, fordi
fantasiene om hva som skjer og følelsen av å ikke kunne gjøre noe vil kunne være
svært overveldende.
• Være tilstede gjennom å oppleve følgene av volden.
Noen barn kan beskrive hvordan de etter en voldsepisode kan våkne eller komme hjem
til knuste møbler, en gråtende mor med blåmerker, og en angrende far. På denne måten
merker de både de fysiske, psykiske og materielle skadene. I tillegg merker barna
følgene av volden fordi volden preger foreldrenes omsorgsevne, som vi kommer
tilbake til under.
• En familiekultur preget av uttrygghet.
Barn som lever med vold i familien beskriver en familiekultur generelt preget av
uttrygghet og frykt for ny vold. Barna lærer seg å kjenne familiens syklus, og noen
barn kan beskrive hvordan de legger merke til de minste forandringer i farens atferd
og stemningsleie. De finner også fram til strategier for å unngå fare og å håndtere de
skremmende erfaringene.
• Selv bli utsatt for vold.
Det er ikke uvanlig at menn som bruker vold mot sin partner også kan rette volden mot
barna (Geffner et al., 2000 i Steinsvåg, 2007; Mullender, Hague, Imam et al., 2002).
Barn som er vitne til vold mot mor, er derfor i økt risiko for også selv å bli direkte
utsatt for vold.
Denne eksponeringen representerer en trussel mot barns utvikling og helse, både fysisk og
psykisk. Vi kan dele inn konsekvensene av å bli eksponert for vold som barn inn i fem
hovedkategorier (Simonsen & Steinsvåg, 2007):
1. Nevrologisk hjerneutvikling
Studier har påvist at det å være eksponert for vold kan føre til feilutviklinger i
hjernen. Særlig påvirket blir områder knyttet til aggressiv aktivering, kognitiv
fleksibilitet, oppmerksomhet, impulskontroll, organisering av informasjon, og
muligheten til å tenke framover og se konsekvenser. Konsekvensene for hjernens
utvikling er større jo mindre barna er, noe som stiller den allmenne oppfatningen
av at små barn ikke blir påvirket av volden på prøve (Dobson, 2007; Perry, 2001).
2. Traume
Å være vitne til vold mot mor er en traumatisk opplevelse for et barn, på linje med
det å oppleve krig eller store naturkatastrofer. Konsekvenser av dette er at barnet
kan ha gjenopplevelser i form av bilder eller lydsnutter som dukker opp i
bevisstheten uten forvarsel, enten i våken tilstand eller som mareritt. Barnet kan da
9