19.09.2013 Views

Barn på krisesenter - håndbok - Bufetat

Barn på krisesenter - håndbok - Bufetat

Barn på krisesenter - håndbok - Bufetat

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Forskning antyder at opp mot halvparten av barn som lever med vold i familien har<br />

vært fysisk tilstede i voldssituasjoner, og at barn har sett, hørt eller merket volden <strong>på</strong><br />

andre måter i 80-95 % av voldsepisodene (Geffner et al., 2003 i Steinsvåg, 2007).<br />

Dette er et mye høyere antall enn det som typisk rapporteres av både far og mor.<br />

Studier finner at det er lite samsvar mellom det barn selv forteller at de har opplevd, og<br />

det foreldre tror at barn har fått med seg (O’Brien, John, Margolin & Erel, 1994).<br />

• Være indirekte tilstede gjennom å høre volden.<br />

<strong>Barn</strong> kan også være vitne til volden gjennom å høre at den skjer, den høylytte<br />

kranglingen, de aggressive ordene, skrikene, lydene av fysisk vold, osv. For noen barn<br />

vil dette være enda mer skremmende enn å være direkte tilstede i rommet, fordi<br />

fantasiene om hva som skjer og følelsen av å ikke kunne gjøre noe vil kunne være<br />

svært overveldende.<br />

• Være tilstede gjennom å oppleve følgene av volden.<br />

Noen barn kan beskrive hvordan de etter en voldsepisode kan våkne eller komme hjem<br />

til knuste møbler, en gråtende mor med blåmerker, og en angrende far. På denne måten<br />

merker de både de fysiske, psykiske og materielle skadene. I tillegg merker barna<br />

følgene av volden fordi volden preger foreldrenes omsorgsevne, som vi kommer<br />

tilbake til under.<br />

• En familiekultur preget av uttrygghet.<br />

<strong>Barn</strong> som lever med vold i familien beskriver en familiekultur generelt preget av<br />

uttrygghet og frykt for ny vold. <strong>Barn</strong>a lærer seg å kjenne familiens syklus, og noen<br />

barn kan beskrive hvordan de legger merke til de minste forandringer i farens atferd<br />

og stemningsleie. De finner også fram til strategier for å unngå fare og å håndtere de<br />

skremmende erfaringene.<br />

• Selv bli utsatt for vold.<br />

Det er ikke uvanlig at menn som bruker vold mot sin partner også kan rette volden mot<br />

barna (Geffner et al., 2000 i Steinsvåg, 2007; Mullender, Hague, Imam et al., 2002).<br />

<strong>Barn</strong> som er vitne til vold mot mor, er derfor i økt risiko for også selv å bli direkte<br />

utsatt for vold.<br />

Denne eksponeringen representerer en trussel mot barns utvikling og helse, både fysisk og<br />

psykisk. Vi kan dele inn konsekvensene av å bli eksponert for vold som barn inn i fem<br />

hovedkategorier (Simonsen & Steinsvåg, 2007):<br />

1. Nevrologisk hjerneutvikling<br />

Studier har <strong>på</strong>vist at det å være eksponert for vold kan føre til feilutviklinger i<br />

hjernen. Særlig <strong>på</strong>virket blir områder knyttet til aggressiv aktivering, kognitiv<br />

fleksibilitet, oppmerksomhet, impulskontroll, organisering av informasjon, og<br />

muligheten til å tenke framover og se konsekvenser. Konsekvensene for hjernens<br />

utvikling er større jo mindre barna er, noe som stiller den allmenne oppfatningen<br />

av at små barn ikke blir <strong>på</strong>virket av volden <strong>på</strong> prøve (Dobson, 2007; Perry, 2001).<br />

2. Traume<br />

Å være vitne til vold mot mor er en traumatisk opplevelse for et barn, <strong>på</strong> linje med<br />

det å oppleve krig eller store naturkatastrofer. Konsekvenser av dette er at barnet<br />

kan ha gjenopplevelser i form av bilder eller lydsnutter som dukker opp i<br />

bevisstheten uten forvarsel, enten i våken tilstand eller som mareritt. <strong>Barn</strong>et kan da<br />

9

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!