Barn på krisesenter - håndbok - Bufetat

Hvem?
De mest naturlige oppfølgingsinstansene er førstelinjetjenester i det offentlige hjelpeapparatet,
slik som helsesøster, fastlege, lærer, saksbehandler i barnevernet, eller lignende). Vurderingen
av hvem som følger opp barnet må baseres på praktisk mulighet til oppfølging samt hvem
barnet har hatt kontakt med i kriseperioden. Derfor må denne vurderingen skje individuelt for
hvert barn. Dersom barnet ikke har vært tilknyttet hjelpeapparatet i kriseperioden, kan det
likevel være hensiktsmessig med oppfølging. Da er helsesøster, fastlege eller lærer kanskje de
mest aktuelle oppfølgingsinstansene.
For å sikre oppfølging, er det viktig at noen har mandat til å ansvarliggjøre
oppfølgingsinstanser. Der barnevernet er involvert, er dette deres oppgave. Der barnevernet
ikke er involvert, vil det i de fleste tilfeller være mest hensiktsmessig at krisesenteret i
samarbeid med mor tar dette ansvaret.
Noen krisesentre har rutiner på oppfølging av tidligere beboere, slik som avtaler om
telefonkontakt eller tilbud om å komme innom på dagbesøk. For mange krisesentre vil
oppfølging utover dette kreve mer ressurser enn de har tilgang til. Det er derfor viktig at det
øvrige hjelpeapparatet stiller opp i denne fasen.
Lovverk
Ansvaret for oppfølging av barn på krisesenter faller innunder følgende lovbestemmelser:
• Barnevernet har plikt til å forebygge at barn lever under omsorgssvikt, samt til å sikre
at barn får nødvendig hjelp og omsorg (barnevernloven §§ 1-1 og 3-1). Barnevernet
har videre plikt til å medvirke til at barnets interesser ivaretas også av andre offentlige
organser, jfr. barnevernloven § 3-2.
• Familievernkontorene har plikt til å gi et tilbud om behandling og rådgivning der det
foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien, jfr. lov om familievernkontorer §
1.
• Pasientrettighetsloven § 2-1 gir rett til nødvendig helsehjelp innenfor kommune- eller
spesialisthelsetjeneste. Videre gir § 2-5 pasienter som har behov for langvarige og
koordinerte helsetjenester, rett til å få utarbeidet en individuell plan i samsvar med
bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om
etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.
Dilemma:
Hva med oppfølging når mor drar tilbake til voldsutøver?
I 2006 dro hver femte beboer hjem til overgriper etter oppholdet på krisesenter. Det ser ut til å
være en tendens til at flere beboere med barn returnerer til overgriper (Kleven & Lien, 2007).
De fleste krisesentre møter derfor dilemmaet i forhold til hva som bør skje når mor tar barna
med tilbake til overgriper. Dette blir da også et dilemma for hjelpeapparatet. Skal man følge
opp barnet og hjelpe til mestring og bearbeiding dersom volden fortsatt pågår i hjemmet?
Sender ikke dette et signal til barnet om at volden er greit, det er bare noe du må ha hjelp til å
håndtere? Hva med sikkerhetsmessige spørsmål, som at barnet kan bli utsatt for trusler og
annen vold for å hindre ham eller henne i å snakke åpent? Dette er noen av grunnene til at
36