Barn på krisesenter - håndbok - Bufetat

en mangelvare. De vet ikke hva som skjer videre, de vet ikke hvor de skal bo, de vet ikke hva
som vil skje med mamma, osv. I en slik situasjon er det viktig å skape trygghet, blant annet
gjennom å sørge for at de hverdagslige rammene knyttet til skole og barnehage fortsetter som
normalt. Når barnet slipper å lure på hva som skal skje hver dag, og i tillegg får muligheten
til å leke med jevnaldrende og ”være normal”, frigjøres energi til å utfolde seg, bearbeide
erfaringer og lære videre.
Hvorfor er det viktig at vi informerer lærere/førskolelærere om at barna er på krisesenter?
Det barna opplever hjemme påvirker hvem de er på skolen eller i barnehagen, og noen
ganger kan de gi uttrykk for reaksjoner og tanker der som de ikke gir uttrykk for hjemme.
Lærere og førskolelærere er derfor i en unik posisjon for å se hvordan barn har det og
hvordan de håndterer sine opplevelser. For å få til dette, må de imidlertid ha informasjon om
at det er noe å se etter, og de må ha informasjon nok til å kunne gjøre adekvate tolkninger av
barnets atferd. Dersom lærerne eller førskolelærerne ikke har denne informasjonen, er det
fare for at barnet blir beskyldt for ”å være vanskelig, ”ikke å følge med”, ”sabotere”, eller
lignende. Om lærerne derimot har informasjon om hva som skjer med barna, kan de være
gode støttespillere i en vanskelig tid.
Hvordan?
Hvilket dagtilbud er mest hensiktsmessig?
Vurderingen av hvilket dagtilbud som er mest hensiktmessig for det enkelte barn må ta
hensyn til tre momenter:
1. Sikkerhet
2. Praktiske forhold (avstand til skole/barnehage, osv).
3. Barnets reaksjoner
I utgangspunktet vil det være best for barnet å returnere til sin vanlige skolesituasjon, med
samme lærer og klassekamerater. Det mest aktuelle alternativet der dette ikke er mulig vil
antagelig være tilbud på en skole i nærheten av krisesenteret. Det anbefales at krisesentrene
inngår en generell avtale med nærmeste skole, for å unngå byråkratiske hindre i enkeltsaker. I
unntakstilfeller vil det noen steder være mulig å få til et tilbud ved skoler for barn i helse-
eller barnevernsinstitusjoner (ofte kalt ”sosialmedisinske institusjoners skoletilbud” eller
SMI-skoler). Pedagogene på slike skoler har ofte spesiell kompetanse på barn i kritiske
livssituasjoner og kan være til god hjelp i en krisefase. I utgangspunktet har barn på
krisesenter ikke umiddelbar rett til et slikt skoletilbud, men det finnes unntaksbestemmelser.
Skoleansvarlig i kommunen vil eventuelt kunne sette deg i kontakt med dette tilbudet.
For barn under skolepliktig alder, vil vurderingen av hvilket tilbud som er mest
hensiktsmessig også avhenge av mors mulighet til å følge barnet. Fordi barn under
skolepliktig alder ikke har samme rettigheter som barn i skolealder, vil det i noen tilfeller
være nødvendig, for eksempel på grunn av sikkerhet, at mor må være hjemme fra jobb. I så
tilfelle kan tilbud som åpen barnehage eller lignende, der mor og barn kan møte sammen,
være et godt alternativt dagtilbud. Det kan også være et alternativ å hente støtte i familie eller
nettverk, der dette er mulig.
Dersom mor til daglig er hjemmearbeidende med barnet, bør hun oppfordres til å opprettholde
normale, gode rutiner. Dette vil være trygghetsskapende for barnet. Rutiner som kan forbindes
24