Barn på krisesenter - håndbok - Bufetat

Typiske symptomer:
Eksternaliserte symptomer (atferdsproblemer)
Barn som har vært vitne til eller utsatt for vold kan bli urolige, ukonsentrerte og aggressive. Dette
kommer av at den kroniske opplevelsen av fare gjør at barnets fysiologiske alarmsystem hele tiden
er aktivert. Studier viser at over tid kan hjernen også ta skade.
Internaliserte symptomer (følelsesmessige og tankemessige vansker)
Å leve med vold kan gjøre at barn kan bli svært engstelige og triste. Selvmordstanker, lærevansker
og svekket konsentrasjon og oppmerksomhet er ikke uvanlig. Hvis barnet i tillegg sliter med
bekymringer angående hvordan mor eller andre søsken har det, kan dette forsterke de forenevnte
symptomene ytterligere.
Dissosiasjon
Gjenopplevelser (”flashbacks”) kan også være et symptom hos barn som har vært vitne til eller
utsatt for vold. Det vil si at minner fra vonde hendelser viser seg som mentale bilder. Bildene Disse
kan komme helt uten forvarsel og kan utløses av noe som minner om det vonde som har skjedd.
Disse såkalte utløserne kan både komme fra barnet selv (egne tanker og minner) eller utenfra
(stimuli i skolemiljøet) som noe barnet ser, lukter eller hører, som minner om de vonde
opplevelsene. Noen ganger hender det at barn som plages av slike gjenopplevelser dissosierer. Med
dissosiasjon menes ”følelsesmessig utkobling”. En kan observere dette hos barnet med at vi ikke får
kontakt med det, det er liksom i en ”annen verden” og har ofte et tomt blikk uten fokus. Vi kan
hjelpe barnet til å komme tilbake ved å sette oss ned med det og orientere barnet om hvor det er nå,
be det trampe i gulve og vise til fysiske karakteristika i rommet. Et eksempel på det sistenevnte er å
be barnet telle hvor mange stoler det er i rommet eller hvor mange vinduer det er på et hus.
Dissosiasjon er en måte å mestre vanskelige opplevelser og forhindre at en blir overveldet av det
vonde som har skjedd.
Fysiske symptomer
Mange barn som er vitne til eller utsatt for vold er ofte også fysisk syke. Stress og angst gjør dem
mer sårbare for å få hodepine, mageproblemer, søvnproblemer og andre lidelser.
2. Råd til skolepersonalet
Tilbake til hverdagen
I utgangspunktet er det viktig for alle barn som er i krise og bor på krisesenter å komme tilbake til
hverdagen med alle kjente rutiner og mennesker så fort som mulig. Det gir størst grad av trygghet
og forutsigbarhet hos barnet. På krisesenteret oppfordres mor til å kontakte sosiallærer eller
kontaktlærer på barnets skole for å informere barnets om livssituasjon og tilstand. Mor oppfordres
til å informere lærer om hvilke tegn på krise barnet selv har slik at barnets symptomer ikke blir
misforstått og sett på som at barnet for eksempel ”ikke følger med” eller ”saboterer”.
Barn som utagerer på skolen
Som beskrevet ovenfor kan barn som har vært utsatt eller vitne til vold utvikle atferdsproblemer
(eksternaliserte symptomer) i og utenfor hjemmet. I et forsøk på å forstå selve utageringen på
skolen, har en delt utageringene inn i fire faser:
1. Frustrasjonsfasen
Frustrasjonsfasen er starten på et aggresjonsforløp og representerer et indre ubehag. Ofte er
2