Barn på krisesenter - håndbok - Bufetat

More documents

Recommendations

Info

• Øst: dekker Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland. • Sør: dekker Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. • Vest: dekker Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane. • Midt-Norge: dekker Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag. • Nord: dekker Nordland, Troms og Finnmark 53
Stor grad av behov for oppfølging Der enten mor, barn eller begge har behov for tett oppfølging, vil tilbud i førstelinjetjenesten (slik som familievern og krisesentre) som regel ikke være tilstrekkelig. Dette fordi rammene for tettere oppfølging ikke er tilstede. Her er det da nødvendig å koble inn andre instanser, slik som fastlege, spesialisthelsetjenesten, skolehelsetjenesten, og lignende. Hvordan vurdere når det er stor grad av behov for oppfølging? Etablerte psykiske/atferdsmessige vansker Stor grad av behov for oppfølging Behov for mer oppfølging Alle barn på krisesenter Vurderingen av hvilke mødre og barn som faller innunder denne kategorien, vil være en skjønnsmessig vurdering. Fordi det er vakter og ansatte på krisesenteret som ser mor og barn mest, er de i den beste posisjonen for å oppdage at de har større behov for oppfølging. Krisesenteret vil kunne kartlegge mors hjelpebehov når det gjelder økonomi, bolig, advokatbistand, legehjelp og eventuelt behov for spesialisthelsetjenester. Krisesenteret vil gjennom veiledning kunne få hjelp til vurderingene rundt familiens behov. Eksempler på at mor og barn har et slikt behov vil kunne være at tiltakene over ikke har noen effekt på symptomnivå (angst, depresjon, utagerende atferd og lignende), eller at mor og barn gir uttrykk for stort hjelpebehov. Vurderingen må ses i lys av de traumene mor og barn har vært eller er utsatt for, samt baseres på erfaring fra tidligere saker. Meldeplikt til barnevernet Krisesentrene og alle offentlige tjenester har plikt til å melde bekymring for barn til barneverntjenesten, jfr. lov om barneverntjenester § 6-4 og § 6-4 a. Denne plikten utløses der det er eller antas å være stor grad av behov for oppfølging. Bekymringsmelding til barnevernet bør helst sendes i samarbeid med mor. Du kan lese mer om opplysningsplikten til barnevernet i Barne- og Familiedepartementets veileder av juni 2005 (Q – 1088B): Formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien. Denne finnes på http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2005/0002/ddd/pdfv/250231veileder2.pdf. Meldinger til barnevernet bør være basert på konkret informasjon, faktaopplysninger og konkrete observasjoner som er gjort på krisesenteret. Eventuelle vurderinger bør gjøres separat. Se vedlegg 5 Prosedyrer for bekymringsmelding til barnevernet Barneverntjenesten skal undersøke saken i henhold til lov om barneverntjenester § 4-3 og vurdere hvilke tiltak som skal iverksettes for å bedre barnas omsorgssituasjon. Barneverntjenesten har videre ansvar for å koordinere arbeidet rundt en familie, og kan også henvise barn/familier til barne- og ungdomspsykiatrien. Barnevernet er den også instansen som kan pålegge andre å bidra med opplysninger samt delta i samarbeid videre. 54
Page 1 and 2:
ELEKTRONISK HÅNDBOK ”BARN PÅ KR
Page 3 and 4: Erfaringer fra krisesentre.........
Page 5 and 6: Forside Om håndboka Vold i nære r
Page 7 and 8: Vold i nære relasjoner Hva er vold
Page 9 and 10: Voldens syklus Walker (1979) beskri
Page 11 and 12: vise unngåelsesatferd i forhold ti
Page 13 and 14: på å gjøre at barna aldri føler
Page 15 and 16: Samarbeid For barn på krisesenter
Page 17 and 18: • Avklare grensene mellom aktøre
Page 19 and 20: Barn og mødre med etnisk minoritet
Page 21 and 22: etter mønstre innenfor vår egen k
Page 23 and 24: Alle barn på krisesenter Noen ramm
Page 25 and 26: en mangelvare. De vet ikke hva som
Page 27 and 28: med mor og drøfte hvem som trenger
Page 29 and 30: Hvorfor snakke med og informere bar
Page 31 and 32: espekt for hvordan mor og barn fors
Page 33 and 34: Dilemmaer Hva hvis mor ikke vil at
Page 35 and 36: Der det er mulig, vil det være pos
Page 37 and 38: Hvem? De mest naturlige oppfølging
Page 39 and 40: 3. Kunnskap beskytter hjelperen Nå
Page 41 and 42: I tillegg er samarbeid avhengig av
Page 43 and 44: Behov for mer oppfølging Noen barn
Page 45 and 46: Lovverk Foreldres rett til å samty
Page 47 and 48: Samtaletilbud til den voldsutsatte
Page 49 and 50: med konfliktfylte følelser som bå
Page 51 and 52: Når det kreves skilsmisse på grun
Page 53: Dilemma Mor tror barnet tar skade a
Page 57 and 58: o Dersom barn er funksjonshemmet: h
Page 59 and 60: Om prosjektet ”Barn på krisesent
Page 61 and 62: Bø Vatnar, S. K. (2002b). Kap 9.
Page 63 and 64: Schaufeli, W. B. & Bakker, A. B. (2
Page 65 and 66: 8) Klage på vedtak om skoleskyss e
Page 67 and 68: Kari Nordmann Betzy Krisesenter Pos
Page 69 and 70: Kari Nordmann Betzy Krisesenter Pos
Page 71 and 72: Typiske symptomer: Eksternaliserte
Page 73 and 74: lekser i denne perioden. Still krav
Page 75 and 76: 4. Aktuelle hjelpeinstanser Aktuell
Page 77 and 78: Rutiner for samtaler med mor og bar
Page 79 and 80: - Normalreaksjoner hos kvinner og b
Page 81 and 82: Sjekkliste Dette er en sjekkliste s
Page 83 and 84: k. UDI l. Introduksjonssenteret m.
Page 85 and 86: Beskrivelse av og erfaringer fra sa
Page 87 and 88: Kvinnene fra krisesenteret skiller
Page 89 and 90: AVTALE MELLOM KOMMUNAL BARNEVERNTJE
show all

Barn på krisesenter - håndbok - Bufetat

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?