Barn på krisesenter - håndbok - Bufetat

Dilemma
Mor tror barnet tar skade av samvær med far, hun er blant annet redd for at barnet utsettes
for vold, eller er vitne til at far slår ny kjæreste. Samtidig er hun redd for å holde barnet
tilbake fra samvær unødig. Hvordan skal hun forholde seg til dette?
Det følger av Barnelovens § 48 at barn ikke under samvær må utsettes for vold eller på annet
vis behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen blir skadelidende. Dersom mor er redd
for at barnet tar skade av samvær, har hun plikt til å holde barnet tilbake fra samvær, jf.
Barnelovens § 30. Samtidig har begge foreldre plikt til å sørge for at barnet får oppfylt sin rett
om å ha samvær med begge foreldre, jf. Barnelovens § 42. Her blir det altså to motstridende
hensyn. Mor bør i så tilfelle ta kontakt med advokat og få hjelp til å vurdere hvorvidt barnet
bør holdes tilbake fra samvær. Dersom hun tar en slik avgjørelse, bør far få skriftlig
informasjon om avgjørelsen og bakgrunnen for denne. Mor kan også be om en midlertidig
rettskjennelse for å hindre skadelig samvær. I så tilfelle bortfaller plikten til mekling. Det er
viktig at den voldsutsatte forelderen i disse tilfellene kan begrunne sine avgjørelser konkret og
tydelig.
Støtte til personalet på krisesenteret
I forhold til de barna og mødrene som har behov for mer oppfølging, vil veiledning,
kompetanse og holdningsarbeid for ansatte og frivillige på krisesenteret være ekstra
nødvendig. Dette kan imidlertid dekkes av de tiltakene som er beskrevet under ”Opplæring og
vedlikehold av kompetanse hos personalet på krisesenteret” og ”Veiledning av personalet på
krisesenteret”.
Ved svært alvorlig vold eller skremmende episoder på krisesenteret, bør de ansatte ha
mulighet for debriefing med egnet fagpersonell.
Hvorfor?
Det å jobbe med kvinner og barn i krise kan være både en belastning og en glede for
hjelperen. For å unngå utbrenthet og andre reaksjoner på at belastningen blir for stor, er det
nødvendig å sørge for at det er samsvar mellom de kravene oppgaven stiller og de ressursene
man har tilgjengelig for å møte disse kravene (Schaufeli & Bakker, 2004). Der jobben eller
oppgaven kan medføre skremmende og selv traumatiske opplevelser, er det nødvendig at
hjelperne gis et rom der de kan bearbeide og lære av erfaringer. En debriefing kan, dersom
den er gjennomført på en faglig forsvarlig måte med kompetent personell, være et slikt rom.
Hvordan?
Debriefing kan organiseres slik at krisesenteret har en avtale med en psykolog, psykiater, eller
lignende som kan bidra ved behov. En annen mulighet kan være faste debriefingsavtaler på
krisesentrene, for eksempel en gang i halvåret eller lignende.
Krisesentrene kan ta kontakt med Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og
selvmordsforebygging (RVTS) for hjelp til å lage avtaler om debriefing. De regionale
kontorene er:
52