Barn på krisesenter - håndbok - Bufetat

Informasjonsbrev til kontaktlærer/sosiallærer vedrørende elever som
oppholder seg på krisesenter
Du har fått dette brevet fordi en av elevene dine bor på krisesenter i en periode. Til tross for at
eleven og mor kan være på krisesenter av ulike årsaker, er en av de vanligste årsakene at det har
vært vold eller er fare for vold i hjemmet. Den følgende teksten vil ha dette som utgangspunkt, og
gir informasjon om hvordan du kan forholde deg til din elev. Mor og barn bor altså på krisesenteret
i en periode for å gjenfinne egen trygghet. Dette behovet er det viktig at skolen også følger opp.
Informasjonsbrevet er utgitt med bakgrunn i prosjektet ”Barn på krisesenter”, igangsatt av Bufetat
(Barne- ungdoms- og familieetaten) sammen med krisesenter, barnevernstjenesten, familievernet,
politiet og Alternativ til vold (ATV). I dette brevet vil du finne informasjon om:
1. Barns reaksjoner og opplevelser av vold i hjemmet
2. Råd til hvordan det kan være hensiktsmessig å gå frem for å hjelpe disse barna med
skolesituasjonen
3. Forslag til rutiner i forhold til samtaler med mor og barn og hvis utøver av vold møter på
skolen
4. Oversikt over ulike hjelpeinstanser
5. Rutiner for skoleskyss
1. Barns reaksjoner og opplevelser av vold i hjemmet
Barn får med seg mer enn vi tror
Barn er veldig følsomme og får som regel med seg mer enn vi som voksne tror. Voksne tenker ofte
at barnet ikke har fått med seg noe siden barnet ikke selv var direkte utsatt for vold. Det viser seg
imidlertid at barn kan gi en hel del informasjon om volden som skjer i hjemmet. Barnet kan også gi
uttrykk for at det vet mye om hvordan stemningen er i huset mellom voldshendelsene og hvordan
familiemedlemmer som er utsatt for vold passer seg og ”er på vakt” hele tiden.
Familiens hemmelighet
Et typisk tegn ved familier som rammes av vold, er at dette er skjult for andre. Både voldsutøver og
voldsutsatt har ofte vært opptatt av å holde familievolden som en hemmelighet. Den ensomheten det
innebærer for barnet å være utsatt for vold blir ytterligere forsterket ved at det holdes hemmelig.
Dette bidrar til å gjøre det enda vanskeligere for barnet å motta hjelp. For et barn kan det å være
lojale overfor sine foreldre oppleves som viktig, til tross for den urett de utsettes for. Det er derfor
viktig at ingen presser barnet til å snakke om hendelsene, hvis barnet ikke ønsker dette. Barnet har
ingen plikt til å uttale seg.
Uforutsigbarhet
Volden kan ofte inntreffe med stor uforutsigbarhet. For mange barn er dette blitt en slags hverdag
der de aldri vet hva som kan komme til å skje. Disse barna er stadig på vakt og gjør sitt beste for å
tilpasse seg slik at ny vold ikke inntreffer. Det betyr at en vanlig reaksjon hos barn er at de er
stresset eller engstelig på skolen fordi kroppen fortsetter å være på vakt.
Skyldfølelse
Barn som har vært utsatt eller vitne til vold føler ofte at det er deres skyld at de selv, søsken eller
mor utsettes for vold. Barnet kan da ofte ha som hensikt å forhindre at ny vold inntreffer og handle
deretter. I tillegg er mange av disse barna vant til å ta på seg store omsorgsoppgaver for andre
søsken eller mor. Dette kan føre til at barnets egne behov blir forstrekte, da fokuset i stedet er rettet
mot at andres trygghet er ivaretatt.
1