Barn på krisesenter - håndbok - Bufetat

Vold og makt
Vi forstår vold i perspektiv av spennet mellom makt, avmakt og motmakt (Axelsen, 1997;
Bengtson, Steinsvåg & Terland, 2004; Møller, 2000). Vold er bruk, eller misbruk, av makt. Å
bli utsatt for vold er å oppleve en maktutøvelse som i liten grad gir rom for medvirkning. Den
voldsutsatte får en opplevelse av avmakt, det vil si å oppleve at man ikke har tilstrekkelig
innflytelse over eget liv, eller ikke kan oppfylle egne ønsker og intensjoner. Det er umulig å
leve i avmakt over tid, og samtidig beholde egen verdighet, selvrespekt og selvverdi. Det blir
derfor nødvendig å ty til motmakt, å motsette seg andres utøvelse av makt overfor en selv.
Ulike motmaktsstrategier kan være unngåelse, å finne metoder for å tåle eller overleve, eller
selv å ty til vold eller andre handlinger som stopper avmakten. Disse strategiene kan brukes
ulikt av ulike mennesker, og av samme mennesket i forskjellige situasjoner. Denne
motmakten kan ses på som en nødvendig overlevelsesstrategi, men er også med på å videre
sementere avmakten (Axelsen, 2007).
I en familie med vold er det ofte slik at alle parter lever i dette spennet. Den voldsutsatte kan
håndtere sin avmakt ved å forsøke å unngå eller ta kontroll over når volden skjer. Barna som
er vitne til volden i familien håndterer kanskje avmakten ved å rømme hjemmet når de merker
at det bygger seg opp til vold, eller de trekker seg inn i sin egen drømmeverden når volden
begynner. Noen tyr også til motvold eller andre aktive strategier for å sette en stopper for
volden. Til slutt opplever også voldsutøveren avmakt. Voldsutøvere i terapi beskriver ofte en
subjektiv opplevelse av å være trengt opp i et hjørne, av å være presset, eller av ikke å få til
det de ønsker. Deres motmaktsstrategi er vold. I denne forbindelse er det interessant å vite at
64 % av voldsutøverne som har gått i terapi ved Alternativ til Vold, selv har vært utsatt for
eller vitne til vold som barn (Steinsvåg, 2007).
Selv om vold kan forstås som en respons på avmakt, er det viktig at dette ikke brukes til å
unnskylde eller årsaksforklare volden. Voldsutøvere kan og må ta ansvar for volden, og på
den måten ta tilbake kontrollen slik at de kan finne andre strategier for å håndtere
avmaktsopplevelsen. Lignende er det viktig at den voldsutsatte og de eksponerte barna hjelpes
til og støttes i hensiktsmessige mestringsstrategier for å håndtere sin situasjon og opplevelse
av avmakt.
7