Barn på krisesenter - håndbok - Bufetat

o Separat mekling kan gi en metodisk fordel ved at foreldrene i mindre grad
slipper å forholde seg til følelser som redsel, skam, ære og avmakt i møtet med
den andre parten, slik at mekler lettere kan engasjere begge foreldre i en reell
dialog om barnets beste.
Vi anbefaler derfor at meklere tar denne kunnskapen i betraktning når de skal fatte
avgjørelser om separat mekling der det er påstander om vold og overgrep.
- Barnelovens § 48 sier at avgjørelser om foreldreansvar, fast bosted og samvær først og
fremst skal rette seg etter det som er best for barnet. I andre avsnitt presiseres det
eksplisitt at barnet ikke må bli utsatt for vold eller på andre måter bli behandlet slik at
dets fysiske og psykiske helse skades eller kommer i fare. For mekleren er det derfor
nødvendig å vurdere barnets beste i barnefordelingssaker der vold er tema. Her vil vi
minne om noen sentrale punkter i kunnskapen om vold (for mer detaljert beskrivelse,
se ”Vold i nære relasjoner”):
o Barns psykiske og fysiske helse skades ved at de er vitne til vold (Isdal, 2002).
o Det er økt risiko for vold mot barn etter samlivsbrudd i familier der far har
brukt vold mot mor (Geffner et al., 2000 i Steinsvåg, 2007).
o Samlivsbrudd innebærer økt risiko for vold mot mor mens barna er til stede,
fordi volden ofte skjer i forbindelse med overlevering og henting av barna ved
samvær (Peled, 2000).
o Både fars og mors omsorgsevne påvirkes av volden (Torsteinson, van der
Weele & Steinsvåg, 2007).
o Fedre som har tatt ansvar for den volden de har utøvd og ser effektene volden
har hatt på ekspartner og barn, vil i større grad kunne være gode
omsorgspersoner for barna sine enn voldsutøvere som ikke har gjort denne
erkjennelsen (Steinsvåg, 2007).
Vurderingen om barnets beste kan ikke gjøres på et generelt grunnlag, men må gjøres
individuelt i hver enkelt sak. Vi vil likevel hevde at denne vurderingen må gjøres
kritisk, og at man som mekler må være bevisst på forhold som bagatellisering,
fragmentering og eksternalisering.
- Meklere har opplysningsplikt til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn
blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for omsorgssvikt (jf. Lov
om barneverntjenester § 6-4). Barnas sikkerhet styrkes dersom hjelpeapparatet rundt
familien samarbeider (Steinsvåg & Eriksen, 2005). Derfor bør mekler ha en høy
bevissthet i forhold til bekymringsmeldinger til barnevernet. Mekler bør informere
foreldrene om han eller hun tenker å sende en bekymring.
- I rundskriv til meklere (Q 2-2007) § 1 presiseres det at mekler bør søke å kartlegge
foreldrenes ståsted slik at innholdet i meklingstimen best mulig tilpasses foreldrenes
behov. Vi vil hevde at en viktig del av en slik kartlegging er bevissthet rundt og
spørsmål om vold. I mekling for foreldre der det er påstand om vold, anbefaler vi
derfor at mekler forsøker å gjøre en rask kartlegging av voldens alvorlighetsgrad,
begge parters reaksjoner på og holdning til volden, og hvilke konsekvenser volden til
nå har hatt for barna. Dette vil også være en hjelp i forhold til vurderingen av hva som
er barnets beste. Kartleggingen må holdes innenfor rammene av meklingen, og kan
således ikke være uttømmende. Det er også viktig at begge foreldres forståelse av
volden kartlegges.
51