Barn på krisesenter - håndbok - Bufetat

Stor grad av behov for oppfølging
Der enten mor, barn eller begge har behov for tett
oppfølging, vil tilbud i førstelinjetjenesten (slik som
familievern og krisesentre) som regel ikke være
tilstrekkelig. Dette fordi rammene for tettere
oppfølging ikke er tilstede. Her er det da nødvendig å
koble inn andre instanser, slik som fastlege,
spesialisthelsetjenesten, skolehelsetjenesten, og
lignende.
Hvordan vurdere når det er stor grad av behov for oppfølging?
Etablerte psykiske/atferdsmessige vansker
Stor grad av behov for oppfølging
Behov for mer oppfølging
Alle barn på krisesenter
Vurderingen av hvilke mødre og barn som faller innunder denne kategorien, vil være en
skjønnsmessig vurdering. Fordi det er vakter og ansatte på krisesenteret som ser mor og barn
mest, er de i den beste posisjonen for å oppdage at de har større behov for oppfølging.
Krisesenteret vil kunne kartlegge mors hjelpebehov når det gjelder økonomi, bolig,
advokatbistand, legehjelp og eventuelt behov for spesialisthelsetjenester. Krisesenteret vil
gjennom veiledning kunne få hjelp til vurderingene rundt familiens behov.
Eksempler på at mor og barn har et slikt behov vil kunne være at tiltakene over ikke har noen
effekt på symptomnivå (angst, depresjon, utagerende atferd og lignende), eller at mor og barn
gir uttrykk for stort hjelpebehov. Vurderingen må ses i lys av de traumene mor og barn har
vært eller er utsatt for, samt baseres på erfaring fra tidligere saker.
Meldeplikt til barnevernet
Krisesentrene og alle offentlige tjenester har plikt til å melde bekymring for barn til
barneverntjenesten, jfr. lov om barneverntjenester § 6-4 og § 6-4 a. Denne plikten utløses der
det er eller antas å være stor grad av behov for oppfølging. Bekymringsmelding til
barnevernet bør helst sendes i samarbeid med mor. Du kan lese mer om opplysningsplikten til
barnevernet i Barne- og Familiedepartementets veileder av juni 2005 (Q – 1088B):
Formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien. Denne finnes
på http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2005/0002/ddd/pdfv/250231veileder2.pdf.
Meldinger til barnevernet bør være basert på konkret informasjon, faktaopplysninger og
konkrete observasjoner som er gjort på krisesenteret. Eventuelle vurderinger bør gjøres
separat.
Se vedlegg 5 Prosedyrer for bekymringsmelding til barnevernet
Barneverntjenesten skal undersøke saken i henhold til lov om barneverntjenester § 4-3 og
vurdere hvilke tiltak som skal iverksettes for å bedre barnas omsorgssituasjon.
Barneverntjenesten har videre ansvar for å koordinere arbeidet rundt en familie, og kan også
henvise barn/familier til barne- og ungdomspsykiatrien. Barnevernet er den også instansen
som kan pålegge andre å bidra med opplysninger samt delta i samarbeid videre.
54