Barn på krisesenter - håndbok - Bufetat

I tillegg er samarbeid avhengig av at ”vi snakker samme språk” og har en felles
forståelsesramme. Innad i alle organisasjoner finnes det en organisasjonskultur og et
organisasjonsspråk. Kulturen og språket legger noen premisser som vi lett tar for gitt. Disse
premissene er som regel ikke delt av andre organisasjoner, men må forklares. Det er kun når
vi har snakket sammen på en måte som gjør at vi kan ta del i hverandres premisser, og således
får en delt forståelsesramme, at vi kan samarbeide godt.
Derfor er det også viktig at de forskjellige instansene møtes, kjenner hverandres ansikter, og
snakker samme språk. Dette må skje med jevne mellomrom, nok til at relasjonen
opprettholdes og eventuelle nye samarbeidspartnere kan komme inn. På denne måten sikrer
man et kontinuerlig samarbeid.
Hvordan?
Fokus i samarbeidsmøter bør være å bli kjent eller holde kontakten med hverandre, gjøre seg
kjent med hvordan de forskjellige instansene jobber og fokuserer, samt holde seg oppdatert i
forhold til faglig utvikling på feltet.
Mange av de instansene som samarbeider rundt barn på krisesenter, samarbeider også i
forhold til andre typer problemstillinger. Det kan derfor være hensiktsmessig å integrere barn
på krisesenter som et tema i et allerede eksisterende nettverk. Dette vil være en sikkerhet for
at de jevnlige møtepunktene opprettholdes. En fordel ved eventuelt å knytte møtepunktene
opp til et allerede eksisterende nettverk (for eksempel tverretatlige team), er at dette er mindre
ressurskrevende enn et eget nettverk. En ulempe vil imidlertid kunne være at barn på
krisesenter får mindre plass og prioritet enn andre grupper nettverket også samarbeider om. I
så fall vil nettverket ha en utfordring i å sette vold i familien og barn på krisesenter på
dagsordenen i tilstrekkelig grad.
Dersom man heller ønsker å skape et eget nettverk rundt barn på krisesenter, er det viktig at
en instans har ansvaret for at de gjennomføres. Vi anbefaler at krisesenteret tar dette ansvaret.
Dette fordi det er krisesenteret som i størst grad merker når samarbeidet ikke fungerer, og
fordi de har høyest bevissthet rundt akkurat denne gruppen. Krisesenteret skal imidlertid
kunne benytte seg av fagpersoner i barnevern, familievern og andre instanser når det dreier
seg om innhold og program på slike møter.
Det vil også være positivt om det med jevnlige mellomrom arrangeres fagseminarer for å
sikre faglig utvikling og oppdatering, samt øke bevisstheten til hjelpeapparatet om barn som
er eksponert for vold. For å sikre at fagseminarene gjennomføres over tid bør det settes i et
system der en eller to instanser tar ansvaret for at det arrangeres. Naturlige instanser i denne
forbindelse er barnevernets fagteam eller familievernet. En ide kan være å arrangere årlige
seminarer, lagt til samme tid hvert år. Dette fordi økt forutsigbarhet i forhold til tidspunkt vil
kunne bidra til økt deltakelse.
Erfaringer fra krisesentre
”I Drammen har vi besluttet å arrangere frokostmøter med fokus på barn på krisesenter en
gang i semesteret. Vi inviterer bredt, inkludert alle samarbeidsaktørene i den generelle
samarbeidsmodellen, og andre som har meldt sin interesse. Vi planlegger å ha fokus på
40