Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7592 43
Innsigeren har ikke reagert på noen av de særegne trekk i de foreliggende uselvstendige krav i
forhold til den fremtrukne kjente teknikk.
Konklusjon
Av grunner som ovenfor angitt bør innsigelsen avvises og ‟672 patentet opprettholdes."
I brev av 19. november 2007, vedlagt erklæring og to nye publikasjoner, uttaler innsigers
fullmektig følgende:
"Vi viser til Annen avdelings brev av 18. juni 2007, samt senere innvilgende fristforlengelser
frem til 18. november 2007.
Erklæring fra fagkyndig:
I lys av patenthavers argumenter i brev av 8. mai 2006, har vi ansett at det ville være en fordel
å få belyst enkelte punkter av teknisk ekspertise på området ventiltrær. Vi har derfor bedt
Sivilingeniør Jan Herland, som arbeider som Chief Engineer i Aker Kværner Subsea AS. Han
har arbeidet med ventiltrær og brønnhoder siden 1992 og må anses å være en av landets
fremste eksperter på området.
Jan Herland har utarbeidet en erklæring der han gir svar på de tre mest sentrale innvendinger
patenthaver har mot den anførte referansen D1/D2, nemlig:
D1/D2 omtaler ikke et ventiltres boring som kommuniserer med brønnhodets innvendige
boring.
D1/D2 omtaler ikke en radiell passasje i ventiltreet som kommuniserer med en første
produksjonsboring.
D1/D2 kan ikke utføre samme funksjon.
De øvrige innvendinger som patenthaver anfører, mener vi enten besvares av Jan Herlands
erklæring, faller på sin egen urimelighet eller allerede er imøtegått i tilstrekkelig grad i
tidligere brev. Vi vil likevel i siste del av dette brev, kort kommentere enkelte forhold.
Oppgaven vi ga Jan Herland var å studere D1/D2 og vurdere hvordan en fagmann på området
ville bære seg ad for å oppnå en velfungerende kombinasjon av ventiltre og brønnhode basert
på denne referansen, d.v.s. hvilke modifikasjoner han uten videre ville foretatt. Dette er den
selvsagte oppgaven en fagmann vill gi seg i kast med dersom han fikk seg presentert D1/D2.
Fagmannen ville derfor se etter løsninger som ville medføre at ventiltreet og brønnhodet
ifølge D1/D2 fungerer etter hensikten.
Når det gjelder kommunikasjon mellom ventiltreet og brønnhodet, mener Jan Herland at en
fagmann uten videre ville tilveiebringe kommunikasjon mellom brønnhodets ringrom
(nedenfor hengeren 130) og ventiltreets ringrom. Dette ville han gjøre ved å føre en av linjene
koblet til portene 88, 89, 90 opp til ringrommet over hengeren 130 eller til ventiltreets
ringrom.