à RSBERETNING 2011 - Bymiljøetaten

Ny skytebane i fjell ved Åsland er under realisering. Forutsetningen i budsjettet om en inntekt på
fem mill., er usikker da dette forutsetter en avtale med en privat aktør utenfor konkurranse. Dersom Åsland
Pukkverk fortsatt er i området når tunellen skal sprenges ut, vil reduserte transportkostnader for sprengstein
kunne gi en økonomisk gevinst. Søknad om tippemidler er fulgt opp.
Komiteen viser til at idrettshallen på Leirskallen tidligere har hatt finansiering, men at disse pengene har
blitt flyttet i forbindelse med merkostnader på andre haller. Komiteen er bekymret for fremdriften i arbeidet
med utbygging av flerbrukshaller i Oslo, og ber byrådet redegjøre for fremdriftsplanene.
Oslo kommune har inngått et samarbeid med Oslo idrettshaller AS (OIAS) om å realisere 8
flerbrukshaller. 3 av hallene er ferdigstilt: Voksen, Ellingsrud og Rommen skole. For Leirskallen idrettshall
er det utarbeidet forprosjekt og styringsdokument. Forprosjekt og kalkyle er kvalitetssikret og viser et behov
for 83,5 mill. Byrådet har signalisert i Dok.1 at kostnadsrammen for prosjektet må reduseres.
Reguleringsprosess pågår for de fire øvrige hallene i hallprosjektet: Lambertseter og Grorud (begge er
regulert), Årvoll og Korsvoll. Disse hallene er ikke finansiert. I Vahls gate 4 skal det bygges en ny
flerbrukshall til erstatning for den midlertidige idrettshallen ”Hangar’n”. Hallen skal finansieres av salget av
eiendommen, med en forpliktelse for kjøper til å bygge hallen i løpet av tre år. Konkurransen om å bygge
hallen er avsluttet, og sak om kontraktsinngåelse er til politisk godkjenning. Det skal også bygges
idrettshaller i tilknytning til skoleprosjekter, som alternativ til løsninger med to gymsaler. Dette er tilfellet i
forbindelse med nye Veitvet skole og utvidet Grefsen skole.
Divisjon samferdsel (tidligere Samferdselsetaten)
Komiteen viser til bystyrets vedtak i gatebruksplanen der det er vedtatt utvidelse av gågatenettet i Oslo
sentrum. I planen fra 2003 og den senere behandlingen i 2007 ba bystyret byrådet om å anlegge gågater en
rekke steder i Oslo, men så godt som ingen av disse prosjektene er gjennomført. Komiteen er utålmodig med
hensyn til framdriften, og mener arbeidet med planlegging av dette må framskyndes. Komiteen vil derfor
sette av midler til planlegging av gågater. Komiteen foreslår at disse prosjektene planlegges og at arbeidet
med opparbeidelsen starter i 2011. Komiteen mener Torggata skal opparbeides som en gågate med et
enhetlig gatedekke og mer permanente løsninger for avstenging for biltrafikk. (s 66)
Sommeren 2011 ble det gjennomført midlertidig tiltak i Torggata (“Torggata sommergate 2011”) for
å vise publikum at Torggata i hovedsak skal være for myke trafikanter. Det ble satt ut benker og
blomsterkasser i kjørearealene, gatedekket ble dekorert med farger og egne lasse/lossesoner, og det ble satt
opp en egen sykkelteller ut mot Hausmanns gate. Det ble også bygget nye inngansportaler til gata som var
utformet som en sykkelvei. Etaten fikk i hovedsak positive reaksjoner for tiltakene.
I løpet av 2011 har det foregått planlegging og prosjektering av ny gang- og sykkelprioritert gate i
Torggata, som skal prioritere de myke trafikantene, samt gi gaten et estetisk løft. Byggestart er planlagt i
2012.
Komiteen viser til bystyrets vedtak om å opparbeide Markveien som handlegate i tråd med gjeldende
regulering. Dette er et viktig prosjekt for å gjøre området bedre for myke trafikanter, lettere tilgang til
butikker for handlende og et bedre miljø på Grünerløkka.
Bymiljøetaten startet i 2011 arbeidet med byggeplan for Markveien fra Søndre gate til Grüners gate,
basert på gjeldende reguleringsplan. Prosjektet vil gjøre fortauene bredere for fotgjengerne. For å bedre
forholdene for syklistene er det også startet et planarbeid for å etablere sykkelfelt i Korsgata.
Komiteen ønsker et større fokus på miljøspørsmål knyttet til håndtering av veidekke om vinteren. Eksempelvis
er salting et virkemiddel for å få opp fremkommeligheten, men samtidig vet vi at salting skader
byvegetasjonen. Etaten sier selv at lange avstander til snødeponi gir høye kostnader til transport med
tilhørende klimagassutslipp. Likevel har ikke etaten funnet andre alternativer enn Bånkall. Komiteen
etterlyser en bedre og mer miljøvennlig løsning på spørsmålet om snødeponi. Bystyret har ved flere
anledninger påpekt muligheten for et snøsmelteanlegg basert på en varmepumpeløsning i fjordkanten.
106