Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

More documents

Recommendations

Info

På kryss og tvers Kristiansand XLOKFØRER HARALD HAVRE «Dette er lokfører i tog 77, toget står fast i snøen! Dette var meldingen togleder i Kristiansand fikk fredag 20. januar. Toget mellom Oslo og Kristiansand, kjørte seg fast et par kilometer etter å ha stoppet på Vegårdshei stasjon. Toget besto denne dagen av to togsett type 73, og hadde ca 180 reisende om bord. Bare det ene togsettet var i bruk for de reisende. På vei til jobb tidlig om morgenen, fredag 20. januar, forsto jeg at det var kommet noe mer snø enn vanlig på Sørlandet! Foto: Harald Havre. Tog 77 sto fast på samme sted som et rasoverbygg for noen år siden ble revet, i stedet for å bli vedlikeholdt. Dette er ikke det eneste stedet hvor rasoverbygg er blitt revet. Vurderingen som legges til grunn, er at JBV nå har bedre brøyteutstyr enn tidligere. Derfor kan overbyggene rives når de begynner å trenge vedlikehold, uten at snøryddingen får forringet kvalitet. Overbyggene er nok satt opp en gang i tida på grunn av erfaringer. Hvis jeg husker rett, er det ca 15 promille stigning i bakken opp fra Vegårdshei. Opp fra Gjerstad stasjon er stigningen på 18 promille. Også der hadde toget stoppet for av og påstigning, men snøen var lett og fin å kjøre i. Lokføreren var derfor overrasket over at toget ikke klarte å komme seg fram 2,5 mil senere. Det kom brått på da snøens beskaffenhet raskt endret seg. Beslutning om å kjøre tilbake til Vegårdshei ble raskt tatt, for derfra å ta bedre fart, og gjøre et nytt forsøk på å komme gjennom snøen. Som vi nå vet, kom ikke toget igjennom på andre forsøket heller. Å rygge tilbake var heller ikke mulig. Tog 73 samme dag, hadde store problemer med å komme forbi det samme stedet som tog 77 ble stående fast. Lokføreren i tog 73 var en stund svært usikker på om han ville klare å få toget sitt igjennom de store snømassene på stedet. Farten var helt nede i 20 km/t, før den igjen begynte å øke. Han meldte da til togleder om de store vanskelighetene med å komme fram. Er det en god vurdering å la trafikken fortsatt gå, og la andre tog få prøve seg på samme stedet, for å se om de klarer seg bedre? Burde banen da blitt stengt, spesielt med tanke på at det ikke fantes en eneste snøfres i operativ tilstand? Et svært forsinket godstog på 700 tonn på vei mot Oslo, måtte bruke mye trekkraft for å komme gjennom snømassene i den 15 promille bratte utforbakke på samme sted. Først utpå lørdagen ble en fres ferdig på verksted, og satt i jobb. Den kjørte seg også fast i snøen, og kom ikke løs før etter flere timer. Årsaken til at snøen hadde en helt annen konsistens på dette stedet enn ellers på strekningen, har nok blant annet noe med terrenget å gjøre. Det er ei ganske glett og bratt fjellside med lite vegetasjon, ovenfor sporet. Med noen mindre fjellknauser på motsatt side. Vi som har kjørt tog noen vintre, vet at toget hiver snøen fra sporet og opp i skråningen. Den snøen som ligger der, kommer da ned sammen med det som ble hevet opp. Mengden som da ligger i sporet, forhåpentligvis bak toget, er kanskje 4 ganger mer enn før toget passerte. For å sette denne hendelsen i perspektiv, må det nevnes at det er relativt sjelden tog kjører seg fast i snøen på Sørlandsbanen. Vi må helt tilbake til 1952, for å finne en lignende situasjon. Snøværet hadde vart så lenge at det allerede tirsdags kveld var kommet en god del snø på Neslandsvatn. Torsdagen begynte Jernbaneverket å kjøre med sektorfreser. To fresere var da en stund i drift. Begge havarerte i sitt arbeid med å holde sporet åpent. Den ene ved et uhell, da den kolliderte med et rekkverk på ei bro og fikk omfattende skader. Den andre ble ubrukelig da dynamoen på motoren sluttet å virke.To Robel-traller var også ute med sporrenserplog. Begge kjørte seg etter hvert fast, og returnerte til sitt utgangspunkt. Like ovenfor venstresvingen sto tog 77 fast i snøen. Foto: Harald Havre. 20 LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2006
Et el-14 lok ble rekvirert for å trekke tog 77 løs fra snømassene. Det satte seg fast før det nådde helt fram til toget, og det tok om lag en time å få det løs igjen. Da det endelig var koblet til, klarte det ikke å dra toget løs. Neste steg i redningsopplegget, ble da å sende et el-18 lok for å assistere. Loket fikk problemer med bremsene i løssnøen, og måtte derfor vente på enda et el-18 lok før de sammen kom til Vegårdshei. Lok nummer to hadde med seg en vogn for å bedre bremseforholdene. Heller ikke denne ekvipasjen klarte å dra toget løs fra snøen! Togsettene måtte trekkes løs hver for seg og måtte derfor deles. Koblene måtte først spaes fram, og bildet er tatt med mobiltelefon da jobben var gjort. Foto: Dag Sordal. Samtidig med alt dette, mistet toget sambandet over togradioen. Bygdestrømmen var forsvunnet, og batteriene på basestasjonene gikk tomme for strøm. Lokføreren på tog 77 har også fortalt meg at det var veldig vanskelig å komme fram på mobiltelefon til Drops. Han mener at tog i slike eller lignende situasjoner, må få mye bedre prioritet på sambandet. Vi kan ikke fortsette med at tog i en så vanskelig situasjon, har null prioritet på sambandet! En mobiltelefon med et eget telefonnummer plassert i Drops, som bare oppgies til tog i en lignende situasjon, vil være en billig og effektiv måte å øke prioriteten fra null til førsteprioritet! Evakuering av toget ble ikke iverksatt før ca. kl.: 23:30. Årsaken til at det tok så lang tid, var lensmannen på Vegårdshei sin vurdering. Han mente at de reisende hadde det best om bord i toget, da der var strøm med lys og varme <strong>hele</strong> tida. Det var ikke tilfelle i bygda Vegårdshei, der var det mørkt og kalt. Fremkommeligheten på veiene ble også vurdert til å være så dårlige at evakuering måtte vente. Det må også nevnes en ting til, som jeg synes illustrerer hvor vanskelige forholdene var: Det ble fortalt om en hjullaster fra JBV, som måtte gi opp å komme fram til toget via en skogsbilvei. Kjøring langs sporet med hjullaster ble vurdert som for farlig, på grunn av høye skråninger ned fra skinne gangen, samt en bro som måtte vært forsert. Avisen Fædrelandsvennen Mandag 23. januar skriver Fædrelandsvennen om problemene i snøværet. Her er noen utdrag fra avisen den dagen: Satt fast i 8 timer I 8 timer satt Anders Bakke og 180 andre passasjerer fast i toget på Vegårdshei, uten at NSB gav dem gratis middag. Han lurer på om han får refundert pengene han måtte ut med, for å få seg mat i løpet av den lange ventetiden? Heller ikke informasjonen gikk som smurt. - Vi visste veldig lite om hva som skjedde. Men jeg tror de som jobbet om bord fortalte det de visste. Jeg tror det var NSB sentralt som ikke var flinke nok med informasjonen, sier Bakke. Avisen omtaler også Anders Ravnaas Heen, som gjerne vil ha mer snø: I fjord skrev vi om Anders som kjøpte traktor for konfirmasjonspengene. Nå drømmer han om ny traktor med flere hestekrefter, mens han bruker fritiden til å brøyte. Å kjøpe bil er jo bare tap, sier han. Kameratene hans kjøpte moped for konfirmasjonspengene sine, og er litt misunnelig på Anders, når han sitter i sitt varme førerhus. Vestre strekning Den vanligste vindretningen på Sørlandet, er fra vest. Da er det vestenfor det blir mest nedbør. Denne fredagen var det østavind, og mest nedbør på østsida av Sørlandet. Fredag 20.januar var det helt bart og en antydning til oppklarning i Stavanger. Men som kjent var det ikke lenge Adam var i Paradis! Syd for Sandnes begynte det å snø vannrett. Temperaturen sank fra + 3 grader til 0, bare på denne 25 km. lange strekningen. Husk at terrenget fra Stavanger og om lag 6 mil sydover, er helt flatt. Der er det ingen dype daler og høye fjell som påvirker temperaturen til raske svingninger. Etter Egersund dreier banen litt innover fra kysten og stiger en del opp mot Ualand. Temperaturen falt enda litt, og strømavtakeren begynte å danse Her kjører vi langs sjøen mellom Mariero blokkpost og Hinna stasjon, på vei sydover. Foto: Harald Havre. LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2006 21
Page 1 and 2: Norsk Jernbaneskole Side 4 Spalta S
Page 3 and 4: ORGAN FOR NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBU
Page 5 and 6: VNytt fra Vernekoordinator STEIN-ER
Page 7 and 8: hatt et tett og godt samarbeid med
Page 9 and 10: Inndeling av lokførers panel. A: D
Page 11 and 12: På kryss og tvers Drammen XLOKFØR
Page 13 and 14: Snutiden er omlag 40 minutter. På
Page 15 and 16: Hullmaskin (Foto: Olav Terje Kleive
Page 17 and 18: Siktforhold dreier seg dessuten ogs
Page 19 and 20: Nye vogner til T-banen Det kan rapp
Page 21: en kortest mulig periode, fra begyn
Page 25 and 26: Her var det ikke lett å få parker
Page 27 and 28: ✐Leserne har ordet Lørdag 21.jan
Page 29 and 30: Postkort fra gamle dager Denne gang
Page 31 and 32: Hvor er dette? Forrige nr. A Vålå

Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?