Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

More documents

Recommendations

Info

FAktuelle forbundssaker Krav til NAVOs A-del Forbundet krav til NAVOs A-delsforhandlinger som starter første dagene i april er utformet og oversendt til LO- Stat. Disse er: 1. Avtalen gjøres to-årig med forhandlinger om justeringer for 2. avtaleår. 2. Det kreves et generelt tillegg innenfor ramme som gir økning av kjøpekraften for medlemmene på lik linje med samfunnet forøvrig. 3. Eksisterende pensjonsordning tas inn i overenskomsten. Foreningene har sendt inn sine krav til B-delsforhandlingene, disse blir sammenholdt og endelig utformet på forbundsstyremøte 27. mars. Oppgjørsprofil vedtatt av LOs representantskap På representantskapsmøtet i LO 16. februar ble det vedtatt at det skal gjennomføres forbundsvise oppgjør. Videre hovedinnretninger ved dette oppgjøret prioriterer jobb for alle som jobb nr. 1, en generell kjøpekraftforbedring, ekstra fokus på lavtlønte og en likestillingsprofil med ekstratildeling til kvinner der det er mulig. Det er et unisont krav om opprettholdelse og videreføring av AFP ordningen. Tillitsvalgtkonferansen i CargoNet 14. - 15. februar Samtlige avdelinger var representert ved den obligatoriske tillitsvalgtkonferansen for medlemmer i CargoNet som ble avviklet på Sørmarka Kurs og Konferansesenter 14. - 15. februar. Konferansen er todelt slik at den 1. dag kun er tilegnet de tillitsvalgte og hvor alle organisasjonsinterne saker blir behandlet, dag 2 blir gjennomført med en orientering fra CargoNet’s administrasjon og med en påfølgende en dialog mellom tillitsvalgte og CNs administrasjonen. På konferansen ble avdelingenes krav til lønnsoppgjøret vedtatt og oversendt forbundsstyret. I tillegg ble det behandlet og fattet vedtak i følgende saker: Vedtak fra Tillitsvalgtkonferansen i CargoNet februar 2006: Utviklingen i godstrafikken gjør det nødvendig at forbundet ved STU ved hver ruteendringer gjør løpende vurderinger av kjøremønstret i CargoNet. Det styrende for arbeidet ved fordeling av tjenesten mellom de forskjellige stasjoneringsstedene er at alle får nok tjeneste slik at arbeidsplassene til forbundets medlemmer til en hver tid er sikret. Det betyr at en hele tiden må tenke nytt og at tjenesten ikke nødvendigvis deles på tradisjonelle steder som for eksempel i Kristiansand, Dombås og Ål. En lokomotivfører i CargoNet skal i prinsippet kunne kjøre på alle strekninger. Grunnlaget for dette er, i tillegg til å sikre arbeidsplasser, å best mulig fordele nattarbeid, begrense opphold på utestasjoner og ta hensyn til at tjenesten i størst mulig grad lar seg legge inn i turnuser. STU har som oppgave å sikre dette ut fra en helhetsvurdering og tillitsvalgtkonferansen 2006 ønsker at STU fortsetter dette arbeidet med å involvere seg i planarbeidet foran hver ruteendring så tidlig som mulig. Dette vedtaket var enstemmig. NLFs organisering i CargoNet NLFs organisering i CargoNet. Forslag fra Lokomotivpersonalets forening Drammen, avdeling CargoNet: «Det henstilles til NLF å endre organiseringen av forbundet/foreningene fra dagens geografiske inndeling til en form mer tilpasset selskapstilhørighet.» Forslaget ble diskutert i grupper og på bakgrunn av diskusjonen ble følgende vedtatt: Tillitsvalgtkonferansen ber forbundet vurdere organisasjonsform i CargoNet, eventuelt gjennomfører tiltak for at vår organisasjon fungerer optimalt for å ivareta medlemmenes interesser. Forslaget fra Lokomotivpersonalets forening Drammen, avdelig CargoNet oversendes forbundsstyret for videre behandling. Vedtaket var enstemmig. LO oppnevnt utvalg for 6 timers dagen/ 30timers uke Dette prosjektet ble vedtatt på LO kongressen i mai 2005 og det er nå nedsatt et utvalg hvor flere forbund deltar, der i blant NLF. Hensikten er å få i gang noen prøveprosjekt i en del bedrifter for å se om dette kan være en alternativ ordning for en del tilfeller. NLF deltar i dette utvalget og har tatt opp spørsmålet med NSB Drift i et forsøk på å få til en prøveordning for eldre lokomotivførere for om mulig å finne et alternativ til å måtte gå av på uførepensjon og som samtidig kunne senke sykefraværet. Selv om dette var ett av pensjonsutvalgets forslag for å senke pensjonskostnadene er dessverre holdningen innen NSB konsernet svært negativ til en slik ordning som følgelig ble avvist. Så lenge NSB ikke er villig til å stille opp i et slikt prøveprosjekt vil en videre deltakelse fra forbundet side i dette utvalget ha liten mening. Kristiansandsforeningens feriested «Stolkilen» På en liten halvøy ute i Søgne skjærgård har Kristiansandsforeningen i en årrekke hatt sitt feriested. Dette består av 5 hytter, men som dessverre etter hvert trenger en del vedlikehold og en oppjustering til dagens standard (med toalett, dusj og strøm). Dette blir et umulig løft for den lille foreningen som nå har tilbudt forbundet å gå inn som deleier slik at stedet kan beholdes som en ferieperle for alle medlemmer av forbundet. I denne forbindelsen er det nedsatt et utvalg som har foretatt en del forespørsler om kostnader ved en full restaurering av hele stedet og med nye hytter. Det foreligger nå nok dokumentasjon til at forbundsstyret kan ta en avgjørelse om dette er noe forbundet går for eller ikke. En avgjørelse som blir fattet med det aller første. 2 LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2006
VNytt fra Vernekoordinator STEIN-ERIK OLSEN Nye skiftordninger gir bedre helse Dette er hva det finske arbeidsmiljøinstituttet har kommet fram til gjennom et EU-forskningsprosjekt hvor målet har vært å fremme eldre arbeidstakeres muligheter til å fortsette i arbeidslivet. Det var 273 Finnair-ansatte som deltok i studien, som ble delt opp i en testgruppe og en kontrollgruppe. Testgruppen ble satt inn i skiftplaner som innebar raske skiftrotasjoner – tidlig-, kveldog nattskift og deretter to fridager. Mens kontrollgruppa jobba etter det vanlige skiftmønsteret: tre kvelds- tidlig- eller nattskift, etterfulgt av to fridager. Resultatet var oppsiktsvekkende i den forstand at den nye skiftplanen gjorde testpersonene mer våkne både på nattskift og på fridagene, og søvnkvaliteten og arbeidstilfredsheten ble bedre. De rapporterte også om bedring sosialt og i familielivet, samt den egenopplevde helse og velvære. Bedringen var generelt størst for de over 45 år. Finnair har nå gått over til nye skiftplaner, og etter hvert har de fått følge av andre virksomheter. gangen på 80-tallet hvor ei vognslerke på tilsvarende måte tok igjen lokomotivet rett før Bryn stasjon, og hele greia fòr utfor bakken og gravde seg ned på Loenga. Lokføreren hoppet av på Bryn og overlevde. Det mest alvorlig i dette tilfellet, er at det tilsynelatende ikke var noen som umiddelbart tok sitt ansvar og satte i gang gransking av hendelsen. Mitt inntrykk er at det var om å gjøre å feie hele saken under teppet. Det var til slutt verneombud Stig Malvik som måtte ta affære. Han benyttet sin rett til å stanse det farlige arbeidet. Da reagerte de i Jernbaneverket og kom opp med en forklaring. Årsaken til bremsesvikten mener de ligger i de store snømengdene, og har planlagt tiltak på kort og lang sikt. De kortsiktige tiltakene går rett og slett ut på å bedre snøryddingen. Det er blant annet anskaffet en vakuumsuger, som altså skal suge opp snøen. De langsiktige tiltakene vil være å finne en løsning ved å montere inn varme i rådegravene til fastholdebremsene. I skrivende stund har vi fått vite at også Statens Havarikommisjonen for Transport (nytt navn) vil undersøke og granske hendelsen. Dermed må vi kunne forvente en grundig gjennomgang av forholdene på Alnabru og de tiltakene som Jernbaneverket sjøl har skissert. Skifteuhell er i utgangspunktet en type hendelse som Havarikommisjonen inntar en viss avstand til, men denne spesielle hendelsen hadde et så stort tapspotensiale i seg at de allikevel velger å trå til. Vi vil komme med mer i denne saken når rapporten fra kommisjonen foreligger. Avslutningsvis er det kanskje på sin plass å minne om at det statistisk sett faktisk er tid for en ny alvorlig hendelse ved jernbanen. Ulykker inntreffer skremmende regelmessig og hyppig - ca hvert femte eller sjette år. Kanskje er dette en ulykkesfrekvens som stemmer godt til den menneskelige evne til å glemme den forrige ulykka? I så fall vil vi på det sterkeste hermed advare alle som har et sikkerhetsansvar om nettopp den faren som ligger i å bli sløv og glemsk. Våre verneombud er klare og tar ikke fem øre for å plystre (whistleblower) når ting går i feil retning, verken når det gjelder trafikksikkerhet eller HMS. Tilsyns- og undersøkelsesmyndighetene betrakter vi som samarbeidspartnere i denne sammenheng. Verneombud benyttet stansingsretten Fredag 17. februar skjedde det igjen - en hendelse på Alnabru skifteterminal som kunne fått et langt alvorligere utfall. Holdebremsen i A-sporene sviktet og ei vognslerke kom i ukontrollert bevegelse og buttet i skiftelokomotivet som hadde plassert vognene i bremsen. Heldigvis var «butten» relativt beskjeden og lokføreren slipper forhåpentligvis fra hendelsen uten skader. Men symptomer på nakkeskader vet vi jo kan oppstå lenge etter selve skadetidspunktet. Jeg må innrømme at nakkehåra reiste seg når jeg fikk varsel om hendelsen, tankene gikk med gru tilbake til den Apropo snø - med den kommer snømenn LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2006 3
Page 1 and 2: Norsk Jernbaneskole Side 4 Spalta S
Page 3: ORGAN FOR NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBU
Page 7 and 8: hatt et tett og godt samarbeid med
Page 9 and 10: Inndeling av lokførers panel. A: D
Page 11 and 12: På kryss og tvers Drammen XLOKFØR
Page 13 and 14: Snutiden er omlag 40 minutter. På
Page 15 and 16: Hullmaskin (Foto: Olav Terje Kleive
Page 17 and 18: Siktforhold dreier seg dessuten ogs
Page 19 and 20: Nye vogner til T-banen Det kan rapp
Page 21 and 22: en kortest mulig periode, fra begyn
Page 23 and 24: Et el-14 lok ble rekvirert for å t
Page 25 and 26: Her var det ikke lett å få parker
Page 27 and 28: ✐Leserne har ordet Lørdag 21.jan
Page 29 and 30: Postkort fra gamle dager Denne gang
Page 31 and 32: Hvor er dette? Forrige nr. A Vålå

Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?