Forprosjekt - nashornet

Det er ei målsetjing at minst tjue av dei tiltaka som blir settei
gong under markeringa kan førast vidare etter 2011.
Innan sommaren 2012 skal ein rapport med rekneskap og
evaluering av dei prosjekta som er gjennomførde vera klar.
Her vil det liggja føre ein grundig gjennomgang av det
arbeidet som er utført i regi av stiftinga sjølv og arbeid som
er utført av andre som ein del av markeringa.
Prosjektfasen er lang og to sentrale prosjekt skal danna
grunnlaget for etterbruken og vidareføringa av dei steinane
som er lagt ned gjennom markeringa.
To peikar seg spesielt ut:
1. Utvikling av eit senter for nynorsk barnekultur og litteratur
som ein sjølvstendig organisasjon eller som ein del av Ryfylkemuseet
sitt arbeidsområde. Sjå 6.3.3.
2. Utnytta og utvikla det kunstnarmiljøet som er knytt til den
intellektuelle kretsen av menneske som budde i miljøet kring
Lølandstova ved Asker museum. Eit arbeid som naturleg blir
knytt opp til Asker museum sitt arbeidsområde. Sjå 6.4.3.
Desse miljøa skal føra vidare dei mange idear og prosjekt
som er sett i sving under markeringa. Målet er å skapa
interesse for å utvikla norsk barne- og ungdomskultur og
litteratur med utgangspunkt i lokal identitet og kulturforståing
og dei idear Rasmus Løland representerte. På denne
måten kan ein auka kunnskapen om denne kulturen og
dermed statusen til det å arbeida med spørsmål som rettar
seg mot denne målgruppa.
I planleggingsfasen blir det viktig at ein tek omsyn til dei
prosjekta som skal førast vidare etter at markeringa er slutt.
Markeringa blir organisert slik at det ligg vel til rette for å
få dette til. Mellomfasen i markeringa har rom til å leggja
planar for vidareføring av dei mange prosjekta som skal
gjennomførast og som kan førast vidare.
Lista under viser at det er viktig å få til eit apparat/ein organisasjon
som kan stå for den vidareføringa som trengst.
Det vil vera naturleg med ei deling mellom Askermiljøet og
Suldalsmiljøet, men hovudideen i prosjektet er at det skal
bli eit varig samarbeid mellom desse to miljøa.
7. Etterbruk 96