nr. 2-2008 - Safe

Terje Enes
diskutere problemstillingene med våre
medlemmer. Nå er vi heldigvis forbi den
fasen og kan gå ut med informasjon.
Det viste seg at 9. april ble en merkedag.
- Det var litt av en dato, sa Terje Enes.
- Gruppen med sine undergrupper har
jobbet hardt under press og stress for
å legge fram en innstilling som helst
skulle være felles. Vi var kalt inn til
møte med Tore Torvund denne dagen.
På møtet fikk vi fremlagt et forslag fra
Torvund. Det er det verste jeg noen gang
har vært med på. Det var en kjempeprovokasjon.
Vi sa blankt nei og dro hjem.
Etter det har samarbeidsklimaet vært
særdeles dårlig.
Flere av årsmøtedelegatene lurte på
hva som var hensikten med å bruke
McKinsey.
- De skulle utfordre prosessen, fortalte
Enes, og la til; de utfordret aldri
prosessene, utfordringene kom kun mot
oss. De har vært ledelsens folk hele tida.
Enes beskrev disse som harde
motstandere.
- De er tøft å matche folk med dette som
profesjon.
Etter sammenbruddet i forhandlingene
ble det to forslag, ett fra ledelsen, ett
fra de ansatte. 26.mai leverte ledelsen
sin innstilling. Det som ble levert fra
de ansatte var signert absolutt alle
fagforeningsrepresentantene i gruppen.
- Vi var enige, helt fram til det siste.
Var arbeidet som gruppen gjorde
bortkastet, ble det spurt fra salen.
- Nei, vi syns ikke det. Vi har levert en
ryddig rapport.
Det virker ikke som ledelsen har noe
ønske om å samarbeide med fagforeningene,
konstaterte en.
- Det oppleves slik, ja, svarte Enes.
IE fikk gjennomgå
Irritasjonen og sinnet gikk også mot
fagforeningen Industri Energi, IE, som
sammen med Nito og Tekna sa ja til Tore
Torvunds modell. Disse foreningene
har sittet sammen med SAFE og Leder-
Teknikerne i gruppen som har jobbet
med de forskjellige modellene. De har
hatt samme tilgang på informasjon
og underlagsmateriell, de har deltatt i
de samme diskusjoner, de har vurdert
de samme konsekvenser for ledelsens
valg av bemanningsmodell, og de
har kommet til samme, enstemmige
resultat. Likevel valgte ledelsen i IE å gå
inn for nedbemanningsmodellen til Tore
Torvund.
I intervju med Stavanger Aftenblad
sies det fra IE at SAFE har en kamp- og
konfrontasjonslinje opp i mot ”vi andre
er med på en integrasjonsprosess hvor
vi medvirker etter arbeidslivets vanlige
regler, uten konfliktlinje.”
I denne sammenhengen, hvor
nødvendigheten av å stå samlet, hvor
de 5000 oljearbeiderne i sjøen sto bak,
og hvor det i utgangspunktet slett ikke
var lagt opp til kamp men til utarbeiding
av argumentasjon på et særdeles høyt
faglig nivå, blir splittelsen mellom
fagforeningene og kritikken som kjøres
ut i pressen, kun egnet til å svekke selve
saken. Flere i salen stilte også spørsmål
ved motivet til IE i å velge slik de har gjort.
Ny vri
Etter å ha stemt for forslaget i Statoil-
Hydro sitt styre, valgte de tre fagforeningene
IE, Nito og Tekna etter hvert
heldigvis å ikke gå med på forslaget. Det
viktigste er saken og resultatet, ikke
hvilken vei en tok for å komme til en ny
erkjennelse. Imidlertid virker begrunnelsen
noe snodig, all den tid de selv
har deltatt i gruppen som bearbeidet og
utviklet modellene og altså kom fram til
en enstemmig konklusjon. Det er bare
veien fra ”grupperommet” via fagforeningsledelsen
og inn til Tore Torvunds
kontor som var litt mer vrien.
Krav om samarbeid
Et felles infomøte for foreningene IE,
SAFE og Lederne på Oseberg Feltsenter,
stilte krav om at fagforeningene i
StatoilHydro skulle samarbeide i den
videre integrasjonsprosessen.
De krevde at alle fagforeningene
samarbeidet i det videre arbeidet med
integrasjonsprosessen og at HMS skal
være det viktigste punkt. De forventer
at foreningene samlet kommer frem til
et resultat som medlemmene kan stille
seg bak og sier at dette innebærer:
- Alle ansatt i StatoilHydro
- Ikke oppsplitting av faggruppene
- Plattformtilhørighet
- Etterrekruttering etter 58+