nr. 2-2008 - Safe

i en interessant rapport i juli 2007:
AGROfuels in Africa – The impacts on
land, food and forests. Den handler
om landbruksbasert biodrivstoff og
fokus på farer for biologisk mangfold
i produksjonsland. 3-http://www.
gaiafoundation.org/documents/
AgrofuelsAfrica_sml_Jul2007.pdf
EU mottok også et åpent brev fra 250
miljøorganisasjoner i 2007. Her utrykkes
det en bekymring for at EUs biodrivstoffmål
vil kunne oppmuntre til bruk
av avlinger som gir en dårlig drivhusgassbalanse
og fremmer avskoging og tap av
biologisk mangfold, og forverrer lokale
konflikter om bruk av landarealer (4- Econ
2007 http://www.regjeringen.no/Upload/
UD/Vedlegg/bio.pdf).
I tillegg har fem afrikanske frivillige
organisasjoner advart i et brev mot
Storbritannias biodrivstoffmålsetninger.
De viser blant annet til avskoging av
regnskog, svært dårlige arbeidsvilkår og
prisstigning på mais i Mexico. De frykter
8
at utviklingen vil bli tilsvarende i Afrika.
Brasilianske miljøorganisasjoner utrykte
sin bekymring for den brasilianske
regnskogen i et brev til The Independent
i april 2007. Hovedfokuset der er å
argumentere for at myndighetenes utsagn
om at etanolproduksjon ikke har noen
sammenheng, er feil. Dette begrunnes
med at det er en indirekte påvirkning. I de
følgende underkapitlene er de negative
sidene ved biodrivstoffproduksjon kort
belyst. Negative sider knyttet til utslipp av
lystgass og bruk av kjemikaler er utelatt.
Både på sukkerplantasjer i Brasil og
palmeoljeplantasjer i Colombia, Indonesia
og Malaysia er det rapportert om dårlige
arbeidsforhold. Det gjelder både de
faktiske arbeidsforhold slik som å jobbe
med farlige sprøytemidler og uten
skikkelig verneutstyr, og arbeidsvilkår. Det
vil si at mange arbeidere som jobber på
store plantasjer ikke har fast jobb, men får
beskjed om morgenen om de får jobbe den
dagen eller ikke. Det vil si at de ikke har
noen rettigheter hvis de blir syke, ingen
forutsigbarhet eller arbeidssikkerhet.
I tillegg til dette er det registrert at
lønningene ofte er svært lave. I palmeoljesektorene
i Indonesia er rundt 500 000 av
arbeiderne ansatt kun dag for dag. Vanlig
daglønn for en arbeider i Brasil er rundt
sju dollar (Gørans Eklofs rapport: Fuel for
development The implications of growing
demand for biofuels from the south. 2007).
Det er også blitt rapportert om konflikter
når store landarealer skal forandres til
biodrivstoffplantasjer hvor det har
fremkommet brudd mot urfolks landrettigheter.
I flere land har det vært registrert
mange saker hvor lokalbefolkningen har
vært i konflikt med store plantasjeeiere.
I enkelte av dem har militæret vært tilkalt,
noen ganger har det også vært brukt
paramilitære grupper hvor mange har blitt
drept og flere hundre har blitt arrestert
siden 2001.
Agrobrennstoffer er business
Den energietiske krisen på grunn av overforbruk
og oljesenit, har ført til mektige
globale allianser mellom olje, korn,
genetisk og bilfabrikkanterindustri.
De store i kornmarkedene som Cargill,
ADM og Bunge; oljeselskaper som BP,
Shell, Chevron, Nestle Oil, Repsol og Total;
bilfabrikkanter som General Motors,
Volkswagen, FMC-For France, PSA Peugot-
Citroen og Renault; og multinasjonale
selskaper innen bioteknologi som Monsanto,
DuPont, og Syngenta er blant de viktigste
pådriverne for å prioritere ideen om å
forvandle næringsmidler til brennstoffer.
I USA er soya for tiden den første
energietiske planten som dyrkes for å
produsere agrodiesel. Likevel, bare 1.5
prosent av avlingen produserer 68 millions
av galons som utgjør mindre enn en
prosent av bensinforbruket i landet. Hvis
alle avlingene av soya i USAs territorium
skulle brukes til produksjon av agrodiesel,
vil de likevel bare dekke seks prosent av
det totale forbruket.
I Brasil fører samme dyrkingspolitikk til
at 11 jordsarbeidere forflyttes for enhver
ny som blir ansatt. Det er ikke et nytt
fenomen. På 70-tallet ble 2.5 millioner av
bønder forflyttet fra soya produksjonsområder
i Parana og 300.000 i Rio Grande
do Sul. Mange av dem (de kjente jordløse)