med værdi kr. 400.000,00 - var utsatt forfare, hadde kystdampskibene hittil ikkekunnet anløpe Kabelvaag, hvorfor post ogfraktgods maatte hentes fra det 3/4 miløstenfor liggende Svolvær.Efterat havnedirektøren 18de mars 1874hadde utarbeidet plan for bygning av en200 m. lang molo fra Stornakken overDaumandsholmen til Leieskjærholmen,med overslag kr. 360.000, bevilgetStortinget for terminen 1874-75 kr.20.000 med 2/3 av havnefondet, til paabegyndelseav havnearbeider i Kabelvaag.De forberedende arbeider ble paabegyndti juli 1874.Paa grund av havnevæsenets utvidedevirksomhet foreslog havnedirektøren14de december 1874 bevilget 20.800 tilen centralstation i Kabelvaag for opbevarelseav havnevæsenets redskap og materiel.Bevilgningen blev git på budgettetfor 1876-1877. Sidste termin til moloenble git for terminen 1879-80.»Som man vil se, og til lykke forKabelvåg, ble det i tillegg til førstebevilgning for moloarbeidet, også skaffetmidler til en «centralstation» som altsåvar forløperen for den senere vedlikeholdsstasjon.Havnevæsenets historie forteller at moloarbeideti årene 1874-1880 ble en ulikkamp mot naturkreftene. Havnevesenetbygget og storm og sjø rev ned. Årsakentilskrives det faktum at man i den tidaikke hadde utstyr til å få ut stor <strong>no</strong>k stein.Det var derfor ikke å vente at moloenskulle stå mot de voldsomme stormene i1879 og 1880 som fullstendig rasertemoloen. Her er beretningen om det somskjedde og som for lang tid kullkastet planeneom en molo i Kabelvåg:«Vinteren 1879-1880 indtraf der flereualmindelig voldsomme stormer medsvær sjø, saaledes den 17de, 24de og29de december 1879 og specielt den27de og den 29de januar 1880, hvorundersaa at sige alt hittil utført arbeide paamoloene blev fulstændig tilintetgjort.Den fuldførte overbygning paa beggemoloer, dvs. hele Daumandsundmoloe<strong>no</strong>g ca. 25 m. av Storsundmoloen, blevunder de to sistnevnte stormer brukketop, mens stykkerne enten sank ned vedjeteens (moloens) bortvasking eller blevkastet indover havnen. Jeteen forDaumandsundmoloen blev skyllet indover,og jeteen for Storsundmoloen blevutvasket og vækrevet. Havnevæsenetsredskap og materiel påDaumandsholmen, kontorbygningen,barakke med kuloplag på Leieskæret, ogendog krudthuset paa Leieskjærholmen,som laa 15 m. over havet, blev bortskyllet.En familie, som bodde i barakkensanden etage, blev reddet i siste øieblik.Bildet øverst er fra 1927 og viser dee<strong>no</strong>rme dimensjonene i bryteblokkene.Under ser vi mudderapparatet”Ekskavator 6”. Deler av Kabelvåg havnble mudret i 1933.Begge bilder: Lofotmuseets billedsamling2021
Under stormene 27de og 29de januar1880 blev der observert bølger av 7,5 m.høide og optil 180 m. længde, og der blevfortalt, at en lastet galeas av sjøen blev satop paa Leieskjæret, saa man tørskod kunnegaa rundt den.»Slik lyder altså den nøkterne beretninge<strong>no</strong>m katastrofen som rammet Kabelvåg ijanuar-dagene i 1880. Det fins også enannen beretning om det som skjedde ogom de voldsomme krefter naturen haddesluppet løs.«Det var et vakkert syn før ulykken at seKabelvaags havn. Baadene, som næstenalle var nye og vakre garnbaade, fyldtehele den øvre del af havnen saa tæt, atman kunde gaa fra den ene til den andenmellem Finneset og Tollarneset. De laa iregelmæssige rekker, den ene stoltere endden anden med sine høie stævne, sineslanke toppe, vaiende fløie (flagg) ogsmagfulde maling, medens fiskerne arbeidedei gadene og gav det hele liv. Udenforbaadrækken vuggede 32 fartøier fredelig,og ingen tænkte paa en hurtig forandring.Da moloen var ødelagt, havde Vågan kirketaget en del av redskaberne i forvaring.Baade stod i ly af den, og fortøining varfæstet direkte i et av bislagene. Veien varspærret af drægfester. Det var baadene fraKirkevaagen og Nøsthalsen, som havdefunnet ly, og da disse her laa ruurt fortøide,havde de ikke lidt synderlig skade. Iskaret (Oscarskaret) saaes tidligere gjen<strong>no</strong>msundet ved Finnæset et tæt masteskog.Efter stormen saaes kun 6 masterigjen. Finnæsbroen var afkastet (det var22den gang bru over sundet mellomFinneset og Kabelvåg) og hele leren iMattisviken var oversaaet med baade. Detmeste af hvad der fløt i havnen var vrak,her laa hvelvet af en garnbaad, der et ror,en mast, en løs og fuld smaabaad, en tøvde,et garndubbel, en melsæk. Strandenrundt om var opfyldt af alle slags bjergedegjenstande, og imellem Hjeldskjæret ogSkeia laa 7 fartøier kastede op. Kun tofartøier paa havnen var uskadte, en slupgaleasog en stor jagt, ellers var mastenekappede, siderne inslaaede og baugsprydeneknækkede.Lidt over middag sled en jagt sig løs, bleforladt af mandskabet og gikk ud gjennemleden. Den naaede ud mellemLeieskjæret og Galgeneset hvorefter denstærke dragsug greb den og fartøiet forsvanthelt lige inde paa havnen. Ud paaaftenen sprang vinden om til en storm fra<strong>no</strong>rdvest. En stor galeas drev netop da udgjen<strong>no</strong>m leden. Vinden og sjøen greb dennu her, satte den lige paa land paaLeieskjæret mellem havnevæsenets pakhusog dets krudthus (omtrent hvor lyktastår) og her blev det store fartøiet kastettværs over skjæret høit <strong>no</strong>k til, at mankunde gaa tørskod rundt det.»I dag kan vi vel bare tenke oss skuffelsensom hersket i Kabelvåg over at havnevesenetsarbeid gjen<strong>no</strong>m flere år ble tilintetgjorti løpet av <strong>no</strong>en timer. Ikke vet jeg hvordandet var med forsikringer i den tida, men deter rimelig å anta at båteiere og andre blepåført store tap ved det som skjedde.Siden det er referert til Kirkevåg ogNausthalsen vil jeg vise til Kabelvågkalenderen1987. Her fins et bilde nettoppfra Nausthalsen, som gir en utmerketillustrasjon hva angår de åpne båtene manbrukte på den tida.Som man vil ha sett foran, hadde Statenshavnevesen flere bygninger på Leiskjæret,eller Løktholmen som det heter lokalt.Sjøen tok alle husene, og havnevesenetsfolk som bodde på holmen, ble bergetunder dramatiske omstendigheter. I ettertidkan man <strong>no</strong>k spørre seg om det var velEt kjent bilde fra Kabelvågpollen fra dentiden seil og årer var drivkraften.Foto: Lofotmuseets billedsamlinggjen<strong>no</strong>mtenkt å plassere husene akkuratder, men dette blir vel helst et spørsmåluten svar!1 1959 fortalte den gang 88 årige JakobaHansen meg om det som skjedde understorstormen i 1880. Hun var riktig<strong>no</strong>kbare åtte år den gangen, men fikk et minnefor livet ettersom hun bodde på hol-23