gården Sande (gnr. 51, brnr. 2) påGimsøy, Vågan kommune i Nordland.Den har stått sammen med en annen steinsom lokalt kalles Reka. Denne har ingenruneinnskrift og står på sin plass påGimsøy. Fra det nærmeste området rundtfunnstedet for disse to steinene kjenner viogså andre fortidsminner.Professor Yngvar Nielsen skriver under etbesøk på stedet i 1863. «Lige ved (de tosteinene) har der været en Haughvori for 9 Aar siden et par Skattegraverefandt en Urne. Almindelig Graasteen. PåSletten flere Gravhøie, hvoraf flereudgravne og jævnede. Fundet (men forsvundet)et Sværd og flere Jærnstykker.Ben. Høiene er af Sand, Sten og Skjælhvor Bunden bestaar af Muld.» Dettebekreftes av 0. Nicolaissen som i 1884skriver at det på Kleivan er 9 hauger, merog mindre beskadiget, og at det på et stedhvor det da var åker, har stått en rekkemed 13 sten med et skritts mellomrommellom hver.Før vi oversetter runene påGimsøysteinen, kan vi se litt på hva runerer. Ingen vet sikkert hvor runene oppsto,men det har <strong>no</strong>k vært i Sør-Europa, dergermanske stammer kom i kontakt medgresk, latin og etruskisk. Dette har skjeddrundt Kristi fødsel og runene spredde segtil Nord-Europa i løpet av de første 200 åretter Kr.f. Syd-Skandinavia blir her etsentrum. Rune er et keltisk ord og betyrhemmelighet, mysterie. Heri ligger forklaringenpå bruken til å gi beskjeder ellerta vare på opplysninger. De ble brukt tilmagi i graver, på våpen, smykker, amuletterog gravsteiner. Runeinnskriftene erofte korte, og <strong>no</strong>en ganger finner man kunalfabetet skrevet rett fram. Dette viser atbare det å kjenne runene hadde magiskverdi.Det eldre runealfabet er på 24 runer ogholdt seg opptil 700-800 e.Kr., da kommeret yngre alfabet på 16 runer. Med<strong>no</strong>en forandringer brukes dette til 1200-1300 e.Kr. Runene har nesten bare rettelinjer, <strong>no</strong>e som forklares av at de skulleskjæres i tre og bein eller risses i stein ogmetall, hvor buer var vanskelig å få til.Runene på Gimsøysteinen er fra det yngstealfabet. Den har i alt 29 runer i to rekker,og leses fra venstre, den nedersteførst. Den alment godtatte oversettelse ogtolkning er gjort av Gerd Høst i 1958 oglyder: «Noki, Åses bror, reiste dennegravrøys efter Næfes slektning, da Åseflydde herfra, og likeså disse kjenneligesteiner.»Hva forteller denne innskrift? Jo, om tobrødre Noki og Åse, og at den første reistegravrøys og steiner over en slektning avNæfir. Videre forteller den at skikk ogbruk egentlig påla Åse å hauglegge dendøde, men Åse var flyktet sin vei, avgrunner samtiden kjente.Når har dette skjedd? Runene kan ikke gi<strong>no</strong>en nøyaktig datering, men vi tør si atGimsøysteinen har vært reist rundt 900e.Kr., i det vi kaller vikingtid.På forrige sde ser vi fjellet Hoven påGimsøya.Foto: Jan Ottar Olufsen, Stockshots.<strong>no</strong>Bautastein fra Vinje på Gimsøya. Steinenbærer den eldste kjente skrevne kilde fraområdet vårt, antakelig fra 900-tallet. Idag står steinen utstilt i Tromsø Museum.Foto: Tromsø Muesum6465
En del avvår tids historie…Barneåri okkupasjonstidaHerbjørn AlstadNoen små glimt fra vår nære historie – davi opplevde en annen hverdag – med tyskernesom ”herrefolket” i Norge.For oss - femåringer i 1940 - ble de femkrigsåra vår daglige virkelighet. Blendingsgardinerog skumfri b-såpe vart en<strong>no</strong>rmaltilstand, men når vi hørte de voksnesnakke om hvordan det hadde vært førkrigen, og hvordan det skulle bli - «nårkrigen blir slutt» - så fantaserte vi om atogså vi kom til å få oppleve en annen verden- der hvetemelsgrøten ikke bare skullespises av små babyer og folk medmagesår.Vi lærte å lese og skrive i ei hysj- hysj tid,ei krisetid med rasjoneringskort, svartsirup, - og brødskiver med ”rårand”, baktav beiskt grovmel - der åmer og andresmådyr lå igjen i «solla» etter siktinga.I småskolealderen er fem år lenger ennevigheten, men vi gledde oss stadig til detskulle - «komme en båt med bananer» - eivise de voksne sang <strong>no</strong>kså ofte, og da varde alltid i godt humør - og øynene dereslyste som glitrende stjerner. Da måtte jobananer være <strong>no</strong>e virkelig fantastisk, forjeg kunne ikke huske å ha smakt bananerfør krigen.Jeg syntes det var helt uforståelig da vimåtte levere radioen fra oss i 1941. Tenkat «tyskertan» skulle bestemme at vi ikkeskulle få høre barnetimen en gang - detvar vanskelig å forstå for en blåøyd 6-åring.Det var ei tung stund da far satte den brunelille folkemottakeren i den grå eska vifikk den i to år før, pakket godt med tre-spon rundt - «for at den skulle ha det godtog varmt» - surra eska fast på bæreren ogsykla til «lageret» på Vestresand med den.Da gråt jeg, - en stor liten bagatell av entragedie i en krig der barn aldri får svar påspørsmål om - Hvorfor ?Hemmelig 17. mai-feiring17. mai var en spesiell dag i krigsåra foross unger. Da ble flagga henta ned fra kottetpå loftet, for 17. mai skulle feires mendet måtte skje i hemmelighet.Strykejernet ble varma på den svarte torvkomfyren,og flagga fikk en høytideligomgang med dampefilla før det bar tilskogs - til ei stor slette langt inni utmarka.Skolestua”Gammelskola” til høgre ble bygd i1902, - mens tilbygget til venstre stod ferdigvåren 1949. Bygget – som nå eies avLofoten Turistsenter – er restaurert oginnredet til leiligheter for utleie.Foto: Herbjørn AlstadDer blei flagga ærbødig rulla ut av gråpapiret,og i ly av tett bjørkeskog og ei brusendeelv ropte vi ”Hurra” - og gikk i togog leika at heile Skogbakksletta var etfritt lite Norge - der vi alle hadde lov til åsynge og si det vi meinte.Og så sang vi - «Ja vi elsker» -, og - «Gud6667