Lofotboka -09 - værøya.no

sign' vår konge god, han e i England no -men kjem snart heim» -Kanskje var det her vi først lærte hva friheter, for da festen var over var det å rulleflagga pent sammen - inn i gråpapiretmed dem og knytte papirsnøret godtrundt. Så var det å gi seg på heimvegenog gjømme flagga på loftet. Der skulle deligge til neste 17. mai.BonbonI Nord-Borge hadde vi likevel det rolig ikrigstida. - «Ingen tysker tok ifra ossvåres bolig, og forsamlingshusene fikkogså stå i fred» - skrev mor mi i en prologfrigjøringssommeren 1945.Bare sjelden kom tyske patruljer på besøktil bygda vår, og da etablerte de standplassenved Knutstadbrua. Flere biler stilteopp der, og ut fra dette hovedkvarteretgikk soldater til gårdene Steira, Garnes,Knutstad og Alstad på husundersøkelse.Vi barna hørte at det var radio og børse deleita etter. Soldatene gikk fra hus til hus -to og to - og dette var nye opplevelser foross unger. De hadde side grønne frakker,hjelm på hodet, våpen og - «storsko mettpå sommar'n». Dette var forunderlig syntesvi, som var vant til å «spreng' på bærføt'n»fra mai til september.Og - «ka sku' de me' børsa ?» - undres vi,for vi syntes at den svære børsa(Mauseren) så farlig ut.Vi fulgte som regel etter på ærbødigavstand, og da en av de største guttene engang ropte «Bong bong !» stoppa de to,og den ene ”tyskerten” stakk handa i lommapå frakken. Og vi fikk «bong- bong» -hvert vårt drops, et rundt lite himmelrikeinnpakka i blankt cellofanpapir. Det haddebrun farge og en herlig søt smak. Vismatta og sugde, og heile verden varakkurat der og da en vidunderlig lysebrun«bong-bong» fra frakkelomma til entysk soldat.«E de' herran banan ?» spurte jeg - ennaiv unge som hadde hørt at bananer vardet beste i verden.«Tullprat, de' e ju gotter - din tosk!» fikkjeg til svar av de eldre guttene, og dermedkunne jeg fortsatt glede meg til bananene- en gang i framtida.Knutstad skoleKnutstad skole var tredelt med 40-45 eleveri krigstida, fordelt på småskolen, mellomskolen,og storskolen. Skolehusethadde bare ett klasserom de første seksåra i mi skoletid, og der gikk mellom- ogstorskolen vekselsvis ei eller to veker omgangen. Småskolen holdt til i forskjelligeår i lesesalen på ungdomshuset eller i”litj”-salen på bedehuset. (Knutstadkapell) Det hendte også de var i et privathuspå Steira.Det var ikke innlagt vatn i skolehuset, ogpedellen måtte bære vatn fra elva 50meter bortafor. En høg rund etasjeovn iklasserommet slukte torv i sekkevis, ognår vaskevatnet til golvet skulle varmesTil tross for krig og okkupasjon kunneman feire nasjonaldagen – i skogen.Illustrasjon: Erik A. Eriksen68