Lofotboka -09 - værøya.no

ser på flyene på grunn av tett snødrev. Detble sent før jeg kom heim. Det var dårligsikt, så kjøringen gikk tregt. Klokka var23.30 da jeg satte bilen fra meg. På turenopp til huset, fikk jeg en vemmelig følelseav at dette minte meg om 10. desember1955. Jeg var alene heime, og sov veldigurolig den natta. Hadde ekle drømmer ogvar ofte våken. Klokka 04.30 våknet jegav at telefonen ringte. Jeg var ikke i tvilom at noe hadde skjedd. Det var min brorErling som ringte og fortalte at et stortsnøras hadde rasert fiskebruket iSkjelfjord, og at våningshuset til EinarMyklebust var knust og blåst på sjøen -og at verken Einar eller kona Lilly varfunnet. Jeg fikk en voldsom reaksjon. Jeglevde ulykken fra 55 på nytt. Jeg klarteikke å være med å lete etter de savnede.Litt senere fikk jeg vite at både Lilly ogEinar var funnet omkommet.Det ble opprettet kriseteam på bygdeheimeni Skjelfjord. Det var til god hjelp formange, også for meg. Jeg fortalte i detaljerhvordan jeg opplevde raset i 1955.Det har flere ganger gått ras på sammestedet, og gjort til dels store skader. Menheldigvis uten skade på mennesker Etter1998 ble det av myndighetene gitt forbudmot noen form for virksomhet i området.Det er senere bygd rasvoller - men vi harikke fått prøvd disse da det har vært litesnø de siste vintreneEt konkretminne om tidligetider…Norges nordligsterunesteinPer Kyrre ReymertTidlig på høsten 1972 kom et fraktbrev tilarkeologisk avdeling ved TromsøMuseum. Det fortalte at: «1 stk. runesten,vekt ca. 700 kg, avs. Bergen Museum»var ankommet med båt. Gimsøy-steinenvar kommet tilbake til Nord-Norge etter104 år i Bergen.Første gang vi finner Gimsøysteinenomtalt er i et brev fra sognepresten iVågan, E. A. Colban i 1810.«Ved Annexet Gimsøen findes paa denalmindelige Vej fra Stien til Kirken, hvorden forhen stoed, 2 aflange Granitsteeneomtrent 3 al. lange, og tilhugne i Fiirkant- den ene staaer oprejst, og den anden liggerpaa den anden Side af Vejen, begroetmed Moss. Paa den oprejste Steen seesintet Tegn til Bogstaver, men paa den liggendestaaer på den ene Side folgendeChiffere, som jeg har afskrevet, saa godtsom jeg har kunnet se Trækkene.» (Herfølger en tegning i brevet.)Neste gang Gimsøysteinen dukker opp eri årsberetningen fra Foreningen til norskefortidsminnesmerkers bevaring for 1864.Her står det at foreningen har «ervervet»den. Og i 1868 blir den av samme foreningoverført til Bergen for utstilling.Gimsøysteinen er av hornblendegneis ogveier ca. 700 kg. Den er en firkantet blokk1,70 m lang, smalere mot toppen, 40 cmbred og 57 cm tykk ved runenes begynnelseog 22 cm bred og 27 cm tykk vedrunenes slutt.Gimsøysteinen sto på bruket Kleivan til6061