Lofotboka -09 - værøya.no

11. juni 2008 kunne fiskeriminister HelgaPedersen foreta den offisielle åpningen avVærøy havn – et pionerprosjekt innenforhavneutbygging. Værøysamfunnet varsvært godt fornøyd med havneprosjektet,men festen fikk en alvorlig undertone pågrunn av oljeindustriens iver etter å åpnefeltene utenfor Lofoten og Vesterålen foroljeboring. Det visste fiskerne å markere.Begge foto: Magnus Eilertsenmøtt opp for å følge den høytideligeåpningen av den nye havna på Værøy.Fiskeriminister Helga Pedersen hadde fåttutdelt en sløyekniv av setteordfører SusanBerg Kristiansen. I strålende solskinn skarstatsråden over snora som var strukketover havna. Et 30-talls fiskebåter deltokogså i markeringen – men mest for å si etpar alvorsord overfor myndighetene.I kjølvannet av havneprosjektet, var detmange som så de unike mulighetene eitørrlagt havn bød på. En rekke privateaktører benyttet anledningen til å reparereeller bygge nye kaier. Ved Hjellholmenble det bygget ny slipp. Et større bunkersanlegger også under planlegging. VærøyFryselager skal utvide kapasiteten ytterliggere.Kommunen har bygd ny industrivei,som skal knytte havnas funksjonertettere sammen. Mye av massen fra utdypingener brukt til å fylle opp store landområder– som kan komme godt mednår næringa får behov for mer areal å boltreseg på.Grunnlag for framtidenOmsider har Værøy fått ei framtidsrettethavn, som sikrer gode arbeidsvilkår forfiskerinæringa her ute. Næringslivet harfått et glimrende utgangspunkt for å møteutfordringene fra en ekspanderende fiskeflåte,store fraktebåter og bunkerskip.Den største bedriften på Værøy har alleredeutvidet i stor stil – noe som på langtnær hadde vært mulig uten havneutbedringene.Andre bedrifter følger i fotsporene.Veien fram mot en fullservicehavn ernå vesentlig kortere.Havneutbygginga skriver seg uten tvil inni lokalhistorien som noe av det størstesom har hendt i øykommunen. Og hvisSørlandsvågen og Rødehavet skulle blinevnt i samme åndedrag igjen, må det velnettopp skje i lys av havneutbygginga.For Værøy har nemlig fått et historisk susover seg, som har mye til felles med enover tre tusen år gammel begivenhet –nemlig et tørrlagt stykke hav, mellomEgypt og Israel. Men denne gangen vardet imidlertid ikke Moses som ledet an –men Kystverket og Secora.83