Lofotboka -09 - værøya.no

Alle medaljerhar visst også enbakside…FuglefangernesplageDag SørliHelt vest i Lofoten, på øyene Værøy ogRøst, var det i gamle dager helt nødvendigfor folket å høste fuglefjellene. I grendaMåstad på Værøy utgjorde fuglekjøtteten vesentlig del av kostholdet. – Ingenfamilie våget å gå vinteren i møte uten eneller to tønner saltet fuglekjøtt, fortellesdet. Til sammen ble det høstet godt og vel8 tonn kjøtt fra fuglefjellene bare i denneene vesle grenda.Alke og lomvie – her ute ble de kalt ”storfugl”– utgjorde en del av kjøttreserven,men det var først og fremst lundefuglensom utgjorde mengden. På Værøy ble sågodt som all lundefugl fanget ved hjelp avsmå, spissnutede hunder. Hunderasen er idag kjent som ”lundehund” og ble kunbrukt til denne fuglefangsten. Det hørermed til historien at hunderasen overlevdei Måstadgrenda på grunn av at folket herute ikke kunne klare seg uten den – oguten den kjøttreserven som folket kunnehøste i fuglefjellene.På Røst ble lunde fanget ved bruk av garni fjellet. Også på Røst var fuglekjøttet etvesentlig tilskudd til kosten. Mens kjøttetble brukt lokalt, var fjær og dun handelsvare.Fuglen ble ikke flådd, men ”krosset”.Det vil si at fjær og dun ble plukketDen karakteristiske lundefuglen – avmange kalt ”sjøpapegøye” utgjorde denvesentlige delen av kjøttreserven for folketpå Røst og Værøy. Men lundefuglenhadde ”lundelus” som slett ikke var noenlus.Foto: Jan Erik Wessel104