tannlegebesøk. Besøk tannlegen? Det hørtesså koselig ut. Sku tru vi var bedt i selskap.Men vi ante uråd, og magen begyntallerede å reager. Han jobba som om detvar mat han gomla på. Noen fikk enumiddelbar reaksjon, <strong>no</strong>en jo nærmar vikom Reine. Ka som var verst e litt vanskeligå sei.E følte meg som en martyr da e etter å hahørt diverse lyda gjen<strong>no</strong>m veggan vartført inn tel tan<strong>no</strong>verhalinga. Uten motstand.Uten klage. Rommet var ikkjestort. Det første e la merke tel, var tannlegestolensom såg ut som den elektriskedokker veit. Her og der hengte det <strong>no</strong>enledninger som såg <strong>no</strong>kså ufarlig ut. Me<strong>no</strong>ppfor stolen hengte det <strong>no</strong>kka som fikkpulsen tel å dunk litt rappar. En bor, ensvært tjukk bor som mest ligna på en feisel.Sku det borres i fjell? E var nu blittså stor, såpass utvekla i sinn og skinn atdet grusomme alvoret gikk opp for meg.E veit ikkje om e sendte <strong>no</strong>en tanka opptel Gud, ei heller om e trudde det verka,for skjebnen min var nu fullt og heilt itannlegen sine hender. Ei dame satt på enkrakk og strekka, og det syntes jeg verkaså koselig. Det roa meg en smule. Ho varhjelpar, eller assistent. Hennes oppgavevar å hjelpe tel så godt ho kunne nårboren hadde sneia bort <strong>no</strong>kka tannkjøtt.Eller holde gjenstridige og urolige podafast i stolen.Uten motstand satte e meg godt tel rette istolen, blåøyd som e var. La hodet bakoverog lot det heile stå tel. ”Gab opp”, satannlegen på dansk. Ett sekunds nøling,men åpna så gapet. E stirra inn i øyanhennes. Store, mørke øya, vakre øya, huskae. Leita etter et ørlite tegn på godhet ogempati. Det hjalp ikkje, for nu kom homed boren. Torturen var i gang. E krampholdti stolen slik at k<strong>no</strong>kan vart kvit.Åååååå…..E gjor meg tel kar, og undertrykte<strong>no</strong>k et skrik. Da behandlinga haddepågått ei lita stund, så følte e at borengikk saktar og saktar, for i neste sekund åfå ei faderlig fart. Han gikk i dur og ikvin. Kor i Guss namn sku det her ende,tenkte e. Kjære lesar. E overdriv ikkje nåre sei at tannkovet kom som en tjukk røykutav gapet. E holdt på å kveles. Kjeftenropte på vatn, men det var ju ukjent på etlegekontor på den tida. Medfølelse og<strong>no</strong>en trøstens ord fra de to damene? Intettydet på det.Endelig var e ferdig. E vakla på ustøebein ut tel venterommet, glad førr at torturenvar over. Men nu var turen kommettel en kamerat, navn unevnt, som var nærmestfra seg av skrekk. Veggen inn telkontoret var ikkje lydtett, akkurat, og somdokker førrstår, så hadde lydan fra rommetfri adgang tel oss. Vår venn vart roptinn, og de to damene måtte nærmest dreghan med seg. E vil heim. Gråt og tendersgnissel. Ba nærmest om nåde, men alt forgjeves.Intet håp. Gråten stilna ikkje. Ettog anna hikst hørtes. Gurgellyda og stønn.Uhhh, puh, achhhhh .. .. Plutselig hørteset klask, og seinar førrtelt hertingen athan hadde bitt tannlegen i fengern. Gjortmed velje, sa han. Overlagt. Der fekk ho!He, he. En heltedåd som burde ha medførten medalje av edleste sorten. En byste påstedet. Han vart dagens helt. Men guttenvar dessverre ikkje heilt ferdig i stolen. Vila øran inn tel veggen førr å hør bedre. Etvræl sprengte nesten veggen, et au vart telet langtrukkent aooooooou. Nu var danska,etter det stygge bitt, blitt litt ilsken.På sin perfekte dansk hørte vi ”spyd ud”,hvorpå gutten på en mellomteng mellomsinne og gråt svarte: ”E vil ikkje spy”.Klask.Da han endelig kom ut etter denne hardepåkjenning, kjent vi nesten ikkje gutenigjen. Utskrekken, snørrat og bleik somhan var. E har seinar hørt at det var sistegang han var hos en tannlege. Berre inødsfall, når en tannstubb eller to skullerives ut, var han der. Men tannlegeborr?Aldri meir. Et heroisk standpunkt som detstår all respekt av.Denne Reine-turen, det vi først trudde skuvær en idyllisk landtur, har jeg aldriglemt. Lydan og lukta av blod og sviddtannstøv har fulgt meg heile livet. E hutraberre ved tanken. E vil ju tru, kjære lesar,at du også e hjemsøkt av disse minnan.”Tiden leger alle sår” heite det så smukt.Mon det? Mon det?E det <strong>no</strong>en som lura på korfor min generasjonstrisvetta, kaldsvetta og skjelv nårvi sett oss i en tannlegestol? E det <strong>no</strong>ensom e så korka at de ikkje førrstår korførren godt voksen person berre har et partannstubba igjen i framkjeften? Kjærevene. Ikkje bebreide de, ikkje døm de. Althar, som dokker nu skjønna, si heilt naturligeførrklaring.Glemselens slør har altså ikkje klart åutviske disse marerittlignende opplevelsan,ei heller at den danske tannlegenhadde utrulig vakre øya. Vi nistirrafebrilsk inn i de etter medfølelse. Intettegn. Det einaste e såg var meg sjøll somredd og skrekkslagen, med vidåpne øya,venta på det uunngåelige.9697
Nye og spennendeideer får utfolde seg…KunstkvarteretLofotenElisabeth JohansenFem minutter fra Leknes ligger et særpregetbygg. Utenpå er det utsmykket avStamsund-kunstneren Scott Thoe, innirommer det kunst. Tidligere har byggetvært drevet som gamlehjem. Da eldreomsorgenble lagt om, engasjerte Vestvågøyboligstiftelse billedkunstner VebjørgHagene Thoe til å utrede etablering av enkunsthage i bygget.- Vi har etablert oss som et regionalt sentermed plass for lokale kunstnere somtrenger et arbeidssted. Vi tilbyr ogsåromslig arbeidsrom og leiligheter forgjester – både nasjonale og internasjonalekunstnere, forteller Hagene Thoe som erstyreleder i Kunstkvarteret Lofoten.Daglig ledelseBilledkunstner Ragnhild Lie er prosjektleder,og i mars 2008 fylte hun huset medkunst og kunstnere og inviterte publikumtil offisiell åpning. Lokale kunstnere medfast atelierplass i huset deltok. I tilleggvar alle kunstnere i Lofoten invitert til ådelta.- Vi kalte utstillingen Vinterhagen. Ideenvar å vise frem de store endringene somhar skjedd i huset. Vi inviterte lokalekunstnere inn slik at de kunne kjenne påmulighetene for å etablere seg i byggetfor egen del. Vi ville også mobilisere ogvise frem kunstnerne som holder til i bygget.Å ha kunstnere i sitt lokalmiljø harmange positive ringvirkninger. Mangekunstnere har litt forskjellige verdier ogfokus i livene sine enn andre, og kan væremed å påvirke utviklingen fra sine ståsteder,fremhever Lie, som også har atelierplassi huset for eventuelle ledige stunder.Videre planerKunstkvarteret Lofoten arbeider med planerfor ombygging, både innvendig ogutvendig.- Vi ønsker å ha ett stort prosjekt- og visningsrom,som også kan brukes til størrearrangementer. Det medfører ombyggingav deler av huset. En arkitekt har kommetlangt i tegnearbeidet, og det jobbes parallelltmed finansiering. Vi har foreløpigfått penger fra Norsk kulturråd ogIn<strong>no</strong>vasjon Norge. For styret her er detviktig å signalisere at det er ny drift ognytt innhold, derfor vil vi også endre ogrevitalisere fasaden, i samarbeid medStyreleder Vebjørg Hagene Thoe er billedkunstnerog den som har utredet etableringenav kunstnersenteret i Vestvågøy.Foto: Elisabeth Johansenarkitekt og Scott Thoe, forteller Lie. For ågjøre kunstnersenteret attraktivt for kunstnereog fotografer som ønsker å jobbedigitalt med foto, er en fotolab under etablering.Norsk kulturråd har finansiert enNeste side: Leknes er senteret påVestvågøy.Foto: Geir Rishaug, Stockshots.<strong>no</strong>9899