Lofotboka -09 - værøya.no

skål med oppskårne potetterninga når debenka seg rundt radioen på lørdagskveldan.Det var knask, det. Godt førr tennern.Men telbake tel verkeligheta – tannlegen.En dag annonsert lærer Lie at han NilsOlai skulle tel tannlegen. Tannlegen, enfeminin utgave av sorten, var førr anledningakommet tel Sørvågen, snill som hovar, så veien ned tel kontoret var ikkjelang. De som hadde fått opplevd instrumentanhos ho, og som nu hadde fåttgrundig erfaring i ka håndverket innebar,fryda seg og fortalte om ’helvedes pinsler’.De førrtelt at ho var dansk, og attannborran hennes var usedvanlig tjukk.He, he. Djevelske flir. Mine medelevalærte meg og andre at vi slettes ikkje erkommet tel denne verden så naivtuskyldsrein som vi ønska å tru. Men laoss nu ikkje filosofer for mykje over det.E var ikkje høg i hatten der e vandra nedoverbakken fra Gammelskola påSørvågen. Panikken begynt å ta tak i meg,og en samvittighetskamp mellom ”tro ogtvil” tok overhand. Vi hadde nettopp lesti Bibelhistoria om han Paulus på vei telDamaskus, og plutselig forsto e heile historia.Den gode sida, den med ring overGode minner, spennende minner og littmer spesielle minner. Sørvågen og nordlysetFoto: Robert Walker, Stockshots.no92