10.07.2015 Views

Lofotboka -09 - værøya.no

Lofotboka -09 - værøya.no

Lofotboka -09 - værøya.no

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

dukket spørsmålet om forlengelse tilSauholmen opp igjen, og denne gang vardet havnevesenets administrasjon iKabelvåg som stod bak. Også dennegangen sa Havnedirektøren nei, med følgendebegrunnelse: «en forlengelse avmoloen til Sauholmen blir såvidt kostbarat et slikt arbeid for tiden ikke ansees somaktuelt.»Årene gikk og moloen «stod seg» i nye 35år fram til den oktoberdagen i 1983 damektige krefter <strong>no</strong>k en gang vant overmennesket og teknikken. Dagen var 23.oktober, en søndag, og mange var det somla formiddagsturen ut til moloen for å senaturens voldsomhet. Skaden komomtrent midt på moloen, dvs. i svingeninnafor Daumannsholmen. Reparasjonenble påbegynt januar 1984 og pågikk tilutgangen av august samme år. Det svakepunktet midt på moloen ble betydelig forsterketog menigmann har <strong>no</strong>k også registrertat det er kommet rekkverk på innersida.Den oppmerksomme leser har kanhendeallerede registrert at den siste reparasjonenble utført på bare 8 måneder. Dethar sammenheng med nye teknikker ogstor innsats av moderne, maskinelt utstyr.28«Det er vanskelig å spå, især om framtida»,og det er neppe <strong>no</strong>en gitt å garantereat vi har opplevd den siste skaden påmoloen i Kabelvåg. Likevel, for en legmannser det hele så solid ut at nye skadersynes utenkelig.Moloarbeider i KabelvågÅrKostnad1874-1880 297.2131925-1929 395.8811946-1948 reparasjon 550.6551984 reparasjon 3.465.0001930 beregnet formoloforlengelseLeiskjæret-Sauholmen 770.000Tallene ovenfor gir forresten et slåendebilde av eksplosjonen i pris- og kostnadsnivåetde siste tiår. Som man vil se kostetreparasjonen i 1984 3,5 millioner kroner,mens man i tjueårene bygde hele moloenfor en tredjedel.Kilder:Statens havnevesens arkivKystverkets arkivNaturfotografen Jan Erik Wessel er fraHorten, man har tapt sitt hjerte til Røst -øygruppen som nå nærmest har blitt hansandre hjem.- Hva var det som gjorde at du tapte ditthjerte til og fikk slik interesse for Røst?- Det hele startet rent tilfeldig i 1995. Jegvar på vei hjem fra sykkeltur i Lofotenmed telt, sovepose og kamera i sykkelveska.Jeg var kommet til Moskenes og skulletilbake med fergen til Bodø, fergen somjeg trodde gikk direkte, men den gikk viaVærøy og Røst. Jeg hoppet av fergen påVærøy og ble et døgn der. Neste dag komferga igjen som skulle ta meg videre tilBodø.Men, da ferga nærmet seg Røst syntes jegnaturen virket så spennende at jeg hoppetav der også. Dagen etter var jeg med påguidet tur til fuglefjellet Vedøya, <strong>no</strong>e somEt godt bildeforteller mer ennmange ord…Naturfotografenpå RøstGeir Rishaugble mitt første møte og nærkontakt medlundefuglen. Da var det gjort, et kjærlighetsforholdtil Røst var oppstått.Neste sommer ble det ny tur direkte tilRøst og da bodde jeg i to uker på Kårøya.Røstværingene er lette å snakke med ogpå kort tid fikk jeg mange venner. I 1998innredet jeg to rom i et nedlagt fiskemottak,jeg var blitt etablert.- Som naturfotograf finnes det vel ingenkjedelige dager på Røst?- Det er alltid <strong>no</strong>e å ta bilder av, alle lysskiftningene,det skiftende været, soloppganger,solnedganger og det fantastiskefuglelivet som varer fra april og til langtutpå høsten. Alle årstidene her er flotte åfotografere, også mørketiden med det fantastiske<strong>no</strong>rdlyset som festes til minnekortet,for jeg har jo også etter hvert gått inn iden digitale verden.29

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!