Funnene av en rekke jernnagler samt mineralisert treverkkan tyde på at kroppen til jenta i barnegrava påHundstad enten har blitt lagt i en kiste av tre, eller at dethar vært et tregulv i bunnen av grava. På vestlandet erdet blitt funnet spor etter mulige tregulv i forbindelsemed to hellekistegraver (en i Granvin i Hardanger ogen i Luster i Sogn), som trolig begge er barnegraver (Vik2007:64). Naglene i barnegrava fra Hundstad er av typenbrukt som båtsøm, og funnene av disse samt mineraliserttreverk kan tyde på at det er blitt gjenbrukt båtbordsom gulv i grava.Funnet av en enkelt perle i barnegrava på Hundstad kantolkes på flere forskjellige måter. Perla ble funnet øst forspenna og jekselen i grava. Dette kan skyldes forstyrrelseav grava, men det er også mulig at <strong>den</strong> var intensjoneltlagt ned her. Perla har ikke nødvendigvis hatt en smykkefunksjon,og faller da innenfor kategorien av perlefunni graver som gis andre tolkninger, eksempelvis somamuletter eller rituelt nedlagte perler i forbindelse medgravritualet.Funn av perler knyttes i hovedsak til kvinnedrakten ogkvinnens smykkeoppsett, og blir vanligvis funnet i gravkontekster.I yngre romertid er perler båret både somhår-, hals- og brystsmykker (Johansen 2005:41-43). Destørre perleoppsettene blir oftest funnet i begravelser avvoksne individer. Funn av enkeltstående perler i gravkonteksterforkommer også, og disse tolkes på forskjelligemåter. Der enkelte eller bare noen få perler blir funneti hode- eller torsoregionen, kan disse ha vært båret somsmykker. En annen forklaring på funn av noen få perlerkan være at man ikke alltid har lagt ned hele smykkeoppsettettil <strong>den</strong> avdøde i grava (Johansen 2005:38, 69-70).Perler funnet i alternative plasseringer innenfor grava,eksempelvis liggende ved si<strong>den</strong> av <strong>den</strong> avdøde eller i foten<strong>den</strong>,kan indikere at perler i gravkontekster ikke alltidhar vært en direkte del av <strong>den</strong> dødes smykkeoppsetning.Det er blitt foreslått at perler kan ha hatt beskyttendeegenskaper, og dermed en funksjon som amuletter.Nedleggelse av perler kan også ha inngått som rituellesekvenser i gravritualet (Johansen 2005:40, 70-82).I Winthers beskrivelser av gravfeltet på Hundstadneset,kommer det frem at det opprinnelig hadde vært 6-8 smågravrøyser tett sammen på rekke nært sjøen (kap.1). ReidarJohansen (f. 1928), som vokste opp på Hundstad, harfortalt at <strong>den</strong> store steinsettingen som Winther undersøktei 1875 lå sørøst i det nedre feltet, rett i overkant avder anlegg 210 ble avdekket. Barnegraven, anlegg 257,er lokalisert ne<strong>den</strong>for dette området helt nederst på neset,og kan ha tilhørt gruppen av de 6-8 mindre røysenesom lå på rekke ne<strong>den</strong>for de tre store gravene. Ifølge ReidarJohansen skal det ha ligget en oval steinsetting (fjerneti 1946/ 47) noen få meter sørøst for <strong>den</strong> store gravasom Winther gravde ut, og i området der barnegrava påHundstad ble funnet.I dette området har det tidligere blitt funnet 19 glassperler(Ts. 30). Perlene varierer i form, farge og utførelse(kap.1). Det er flest tønneformete perler, i tillegg er detenkelte spiralformete, kuleformete og ringformete perler.Fargemessig er det blått som dominerer. Små ensfargeteglassperler, samt folierte perler og mosaikkperlermed enkel dekor, opptrer først og fremst i eldre romertid,og fargemessig blir blåtonene dominerende i yngre romertid(Johansen 2005:47-48). Overvekten av blå perleri Hundstadmaterialet, kan indikere at perlene er samtidigemed barnegrava. Det er derfor mulig at barnegravahar inneholdt mer enn <strong>den</strong> ene perla som ble funnetunder utgravningen i 2009. Variasjonen i perlematerialetgjennom jernalderen er imidlertid så stor at man ikkekan trekke entydige konklusjoner om datering på grunnlagav farge og form alene.Barnegrava på Hundstad tyder, i likhet med barnegravenepå Føre i Bø, på at barn generelt sett er blitt behandletsom voksne i forbindelse med gravritualet i eldre jernalder.I <strong>den</strong>ne sammenheng er det antydet at barnegraverkanskje kan representere <strong>den</strong> førstefødte med arveretttil går<strong>den</strong>, som døde før vedkommende fikk mulighet tilå oppfylle dette ansvaret (Vik 2007:114). Skikken med<strong>nord</strong>-sør orienterte ubrente begravelser, hvor voksne ogbarn er behandlet likt, kan ses i sammenheng med en<strong>nord</strong>europeisk gravskikk som i romerti<strong>den</strong> skal knyttestil familier eller slekter med høy sosial rang (Todd 1999).Dette kan tyde på at barn har blitt ansett for å ha sammesosiale status som voksne.Ubrente begravelser fra romertid i Norge er en skikksom blir praktisert samtidig med branngravskikken,hvor sistnevnte var vanligst. De eldste ubrente gravenei Norge er fra Trøndelag og Nord-Norge, og de allerfleste inneholder funn og rester etter skjeletter. Mangeav gravminnene har vært markert med en haug eller enrøys. Likevel kan form og størrelse variere sterkt innenforsamme gravfelt eller gård. Dette illustreres også påHundstad, hvor det ble funnet branngroper med brentebein (A168 og A170). Det er i tillegg påvist tre andre anleggfra romertid som er tolket som graver, men disse erså dårlig bevart at gravskikken er vanskelig å bedømme(A197, A258 og A259 (s. 60). Synlige gravminner, someksempelvis gravhauger og røyser, er ofte tolket sommarkører for ei slekt sitt eierskap til en gård. Konkrete bosettingssporfra romertid er fåtallige og ufullstendige påHunstadneset, men det er funnet noen få frittliggendestolpehull. Det har også vært drevet jordbruk i romertid,noe som bekreftes ved funn av fossile dyrkningssporog romertidsdateringer fra rydningsrøysa (A171) i detmidtre feltet. Barnegrava har en sammenheng med romertidsgår<strong>den</strong>,som med stor sannsynlighet har ligget inærheten av gravfeltet. Det er også funnet en kokegrop(A313) som dateres til ca 350 e.Kr. i øvre avgrensning avdet nedre feltet. Kokegroper funnet i forbindelse medgravfelt er tolket til å ha en kultisk funksjon, for eksempelknyttet til offermåltidet som inngikk i gravritualet (s. 93).92
KOKEGROPER OG ILDSTEDERAv Nora P. PapeFigur 133. Stor kokegrop som ble påvist på det øvre feltet (A304). Legg merke til <strong>den</strong> store og svært skjørbrente steinen, og <strong>den</strong> tydelige kullran<strong>den</strong> i bunnen. Foto: Jørn E. Henriksen.I forbindelse med utgravningene på Hundstad ble detpåvist 19 anlegg tolket som frittliggende kokegroper ogildsteder, samt ett anlegg tolket som en ovn. Kokegroperog ildsteder kan imidlertid ofte være vanskelige å skillefra hverandre. Det er derfor nødvendig å begynne me<strong>den</strong> kort redegjørelse for de to anleggstypene.En kokegrop defineres her som en nedgravd grop medet kullag i bunnen og et overliggende lag med skjørbrentstein (Narmo 1996:79). Kokegroper kan imidlertid ogsåinneholde en noe mer omrotet masse med spredte kullforekomsterog skjørbrent stein, som kan være et tegn pågjenbruk av gropa over tid (Gustafson 2005a:7). I tilfellerhvor bare kullaget i bunnen av kokegropa er bevart kankokegroper og ildsteder fremstå som svært like. De toanleggstypene kan skilles ved at kokegroper er distinktnedgravd, mens ildsteder har en mer diffus/svak nedgravning(Eriksson 1998:214-215).Noen generelle ten<strong>den</strong>ser har vist seg i dateringene avkokegroper i Norge. Kokegroper i forhistoriske jordbruksstrøkopptrer fra omkring 1000 f. Kr., og det er en klarovervekt av dateringer fra romertid og folkevandringstid(Gustafsen 2005a:8; 2005b:105). I overgangen til yngrejernalder blir kokegroper sjeldnere, noe som trolig skyldesat man gikk over til å våtkoke maten i større grad enntidligere og at aktivitetene knyttet til kokegropene bleflyttet inn i huset/hallen (Gustafsen 2005b:105; Narmo1996:83, se også s. 105 og fremover).De frittliggende kokegropene og ildste<strong>den</strong>e som ble påvisti forbindelse med utgravningene på Hundstad forde-Figur 134. En kokegrop defineres som en nedgravd grop med et kullag i bunnen oget overliggende lag med skjørbrent stein. Bildet viser bunnen av en kokegrop fra detøvre feltet (A100), som passer <strong>den</strong>ne definisjonen godt. Foto: Anne Tømmervåg.93
Change language