den første gården i nord-norge - Munin - Universitetet i Tromsø

kan muligens ha vært skjørbrent. I profil ble det ogsåobservert to kraftige skoningsstein. Nedgravningenhadde svakt skrå sider og en avrundet bunn, mens dybdenvar på 33 cm. Makrofossilanalysen (P68) ga funn avet ubestemt fragment av korn (Cerealia), krekling (Empetrum)og vassarve (Stellaria media).Stolpehullet tolkes som spor etter en takbærende stolpe,og har utgjort ei grind i Hus 2 sammen med A247.A247 hadde en oval form i plan og var 37 cm bredt. Ilikhet med A236 var også dette stolpehullet dekt aven stor stein i plan. Denne var rund og nærmere 40 cmi diameter. I profil ble det observert skoningsstein påden ene siden av anlegget. Nedgravningen hadde skråkanter og en avrundet bunn, mens dybden var på 27 cm.Makrofossilprøven (P114) ble tatt langt oppe i anlegget,og inneholdt utelukkende materiale som er vurdert til åvære moderne.Figur 62. Stolpehull A7 i profil. Foto: Johan-Terje HoleStolpehullet tolkes som spor etter en takbærende stolpe,og har utgjort ei grind i Hus 2 sammen med A236.A7 hadde en rund form i plan, og var 30 cm bredt. Det låto stein innenfor fyllskiftet som var synlige i plan. Steinenvar delvis nedgravd i fyllskiftet og kan representereskonings stein dratt ut av posisjon. En svært stor skoningssteinble dokumentert i profil (Figur 62). Nedgravningenhadde rette kanter og en avrundet bunn, mens dybdenvar på 44 cm. På grunn av den store dybden, ble det tattto makrofossilprøver fra anlegget. P17 ble tatt i toppenog ga funn av et ubestemt korn (Cerealia) og et fossiltkorn artsbestemt til emmerhvete (Triticum dicoccum).Den nederste prøven ga nesten ikke funn, og inneholdtbare melde (Chenopodium).Stolpehullet tolkes som spor etter en takbærende stolpe,og har utgjort ei grind i Hus 2 sammen med A98.A98 hadde en rund form i plan og var 24 cm bredt.Avgrens ningen i plan var diffus, men snittingen vistetydelig at anlegget var et stolpehull. Nedgravningenhadde avrundete skrå sider og en rund bunn mensdybden var på 24 cm. Makrofossilanalysen ga funn avet ubestemt kornfragment (Cerealia) og et fragment avbygg (Hordeum vulgare). De ble også funnet vassarve(Stellaria media).Stolpehullet tolkes som spor etter en takbærende stolpe,og har utgjort ei grind i Hus 2 sammen med A7.A10 hadde en oval form i plan og var 22 cm bredt. Anleggetvar dekket av et kompakt og hvitt siltlag (identiskmed A102), og hadde en utflytende form. Etter på begyntsnitting ble det klart at nedgravningen som utgjordestolpehullet, lå noe til siden av fyllskiftet som ble observerti plan. Snittet viste noen mindre mulige skoningsstein.Nedgravningen hadde rette sider og en avrundeturegelmessig bunn, mens dybden var 16 cm. På grunnFigur 63. Bunnheller i A8 etter utgraving. Hellene er tolket som underlag til en stolpe.Foto: Johan-Terje Hole.av stolpehullets lille størrelse ble det ikke tatt ut enmakro fossilprøve. Det ble derimot tatt ut en 14 C-prøve frabunnen av anlegget (P103). Konteksten for denne prøvenkan vurderes som god, trekullet var godt forseglet i etkompakt gråbrunt sandlag. Treartsbestemmelsen visteat kullet stammet fra både bjørk (Betula), selje (Salix) ogfuru (Pinus). Bitene bestemt som bjørk ble datert, og alderenble bestemt til 338 – 47 f. Kr. (Wk-24558).Stolpehullet tolkes som en takbærende stolpe i Hus 2.Andre relaterte anleggA235 ble dokumentert under et avskrevet anlegg (A8)som i plan så ut som et stolpehull. I ei svak nedgravning,overleiret av kompakt gråbrun sand, lå det tre små heller.I plan var avgrensninga rundt 47 cm bred. Disse så ikketilfeldig nedlagt ut, og det virket tydelig at de var forsøktstøttet opp mot kantene av den svake nedgravningen(Figur 63). Det var ikke hensiktsmessig å dokumenteredenne strukturen i profilPå grunn av sin plassering i forhold til A10 tolkes anleggetsom bunnheller etter en stolpe i et stolpebygd hus.A239 fremstod som ei uklar nedgravning innenfor gulvflatatil Hus 2. I plan avtegnet den seg som lys grå askeaktigsand i et tynt lag overlagt et mørkt brunt sandlag,48