den første gården i nord-norge - Munin - Universitetet i Tromsø

vind, slik at erosjon kan ha transportert dyrkningsmassernedover skråninga.Erosjonen av dyrkningsmassene nedover skråninga kanogså ha vært en bevisst strategi. Mengden eroderte massersom er avsatt tilsier at masseforflytninga ikke barehar årsak i naturlige prosesser. Flere dyrkningslag somfor eksempel er undersøkt i Lofoten, alle datert til merovingertid(700-tallet e. Kr.), har blitt tolket til å være et resultatav bevisst forårsaking av jorderosjon fra toppen avskråninger, og ned mot ei dyrkningsflate/terasse (Simpsonet al. 1998). En slik type bevisst jordbearbeiding erogså foreslått i Sørvest-Norge for en rekke jernalderåkrer,og det er godt dokumentert som en jordbrukspraksis iEngland (Myhre 1985, Bell 1992). Torv eller sand, kanskjehentet fra områdene rett utenfor åkeren, kan være tilførtdyrkningsjorda for å øke lagtykkelsen og for å bedre?Uviss avgrensningi vest?Bearbeiding28 m.o.h.PlanområdeP280ABP194CDÅkerreinÅkerDyrkningslag27 m.o.h.P171CDP194ABP172ABP278ABSteinryddingP171ABÅker26 m.o.h.P279AB25 m.o.h.Avrenning17 m.o.h.24 m.o.h.Sannsynlig avgrensning av åker19 m.o.h.23 m.o.h.22 m.o.h.21 m.o.h.18 m.o.h.20 m.o.h.AvrenningAvsetningsområde17 m.o.h.2516 m.o.h.Meterdyrkbarheten. Man kjenner til såkalt ”moldbruk” (gjødslingmed torv) fra historisk tid i Hordaland, og dette erogså en godt dokumentert metode brukt på kontinenteti jernalder og middelalder (Myhre 1985:77, 1978:227).Torv og humus nedbrytes imidlertid, og det er sannsynligat mineralsk jord må ha vært tilført for å øke jordvolumet.En førromersk åker på Vereide i Gloppen kommune,er tolket til å ha blitt påført mineralsk jord som gjødsel(Diinhoff 1997: 129).Det er ikke mulig å komme til en eksakt tolkning i forholdtil hva slags type drift bøndene i førromersk jernalder harbasert seg på. Det er viktig å ikke fokusere for mye påmoderne eller etnografiske paralleller til dyrkning, menhuske på hvor mange ulike metoder for jordbearbeidingsom er mulig. I nordnorsk sammenheng kjennervi eksempelvis til vekseldrift i jordbruket på 1800-tallet.Da var det vanlig å gjødsle åkeren ogdyrke poteter en sesong, mens man i denpåfølgende sesongen dyrket bygg uten ågjødsle (Grøttland 2001:27). Fra Lofotener det kjent en dyrknings teknikk brukt påområder med tykt torvdekke over sand,hvor man har skjært torva av i ei rekke nedmot undergrunnen, og gravd ei fure i denunderliggende sanda. Man har deretterskjært ei ny rad med torv ved siden av, ogveltet denne nedi fura. Prosessen har værtgjort over små åkerflater, og man har flyttetdyrkingsområdet systematisk over et avgrensetområde (Simpson et al. 1998:1192).Denne typen dyrkning har ført til at tidligeretorvhorisonter i dag observeres somsandblandet humus.15 m.o.h.PlanområdeAvsetningAvrenningslagFigur 191. Åkerbruket på Hundstadneset i førromersk jernalder. Illustrasjonen viser ei tolkning av åkerens antatteutstrekning, og viser i tillegg ei tolkning av hvordan det tenkes at avrenningen og bearbeidingen har foregått.Illustrasjon: Johan E. Arntzen.T 149Den førromerske fasen i nordnorsk jernalderer svært magert belagt i det arkeologiskematerialet. Hus og konstruksjonssporsom har blitt knyttet mot gårdsbosettinger, i tillegg til hus 2 og 3 på Hundstadneset,bare kjent i forbindelse med to tidligere undersøkelser.Disse funnene er gjort på Skålbunesi Bodø kommune, og på Flakstad prestegårdi Vestvågøy kommune, som beggeligger i Nordland fylke (Hole 2008, Arntzen2008a, Sandmo 1985, se også s. 57). Store delerav gjenstandsmaterialet fra jernaldereni Nord-Norge er innsamlet for mellom 90og 130 år siden, hvor innsatsen til O. Nicolaissen(den tredje arkeologen ved TromsøMuseum, ansatt i perioden 1880 - 1924) harvært spesielt viktig. Gjenstandsfunnenestammer i hovedsak fra gravhauger, og erdatert til periodene fra eldre romertid ogfremover (Sjøvold 1962, 1974).De eneste gjenstandene som kan tilknyttesjordbruksbosetting i førromersk jernalder,er derfor risvikkeramikk, som har blitt fun-124