den første gården i nord-norge - Munin - Universitetet i Tromsø

Figur 41. Flateavdekking på det nedre feltet. Foto: Ingrid Sommerseth.Figur 40. Kart over sjaktene som ble lagt ut under forundersøkelsen i 2007.Illustrasjon: Johan E. Arntzen.Flateavdekking - utgravingaDe to første ukene av feltarbeidet i 2008 ble i hovedsakbenyttet til å flateavdekke og å registrere inn de ulikeaktivitetssporene innenfor utgravingsfeltet. I denneperioden var mannskapet på 5 arkeologer, og vi haddeto gravemaskiner med førere. En gravemaskin ble beholdti ytterligere to uker, etter at prosjektstaben var fulltallig,og flateavdekkinga fortsatte til 10399 m 2 av det totaleplanområdet var avdekt (58%). Under feltsesongeni 2009 ble det avdekt ytterligere 1458 m 2 , og det totaleavdekte arealet etter endt utgravning var på 11857 m 2(66%).Gravemaskinene som ble benyttet var på 21 tonn og varutstyrt med 1,7 m bred tiltskuffe med flatt skjær. Arbeidetbegynte ved at det øvre feltet ble avdekt av en maskin,mens den andre maskinen begynte på det midtrefeltet. Da forundersøkelsene utvetydig hadde avklartat den gjennomgående stratigrafien i feltet bestod avet overliggende 25-50 cm tykt omrotet og regelmessigpløyd matjordslag, ble det lagt opp til å fjerne dette lagethelt ned til det man definerte som naturlig undergrunn.Den vanligste feilen i forbindelse med maskinell flateavdekkinger at det blir fjernet for lite toppjord (Løkenet al. 1996:27). Kontrastforholdet mellom anleggsporog den naturlige undergrunnen må være så tydelig sommulig, og er en forutsetning for at metoden skal fungere.På Kveøy ble det derfor tatt utgangspunkt i at alt av toppjordskulle fjernes med gravemaskin, og bare mindreopprensing skulle gjøres for hånd med krafse. Dette gikkstort sett som planlagt, hvor stolpehull, kokegroper ogandre nedgravinger kom tydelig fram. Det var primært iden øvre delen av feltet det oppstod visse usikkerheter,hvor det også ble nødvendig med en grundig opprensingfor hånd. Utgravingssesongene var preget av sværtlite nedbør og relativt høy temperatur, noe som var enmedvirkende årsak til dette. Kontrasteringen mellomnedgravinger og undergrunn ble svakere etter hvert somjorda ble avdekt og uttørka. For å gjøre fotografering ogdokumentasjon mulig i den verste tørkeperioden, bledet benyttet vanningsanlegg. De konkrete erfaringenevi gjorde var at det var viktig å oppmåle og registrere deulike aktivitetssporene fortløpende etter hvert som avdekkingafant sted.UtgravingsmetodeUtgravinga av de ulike kulturminnene på Hunstadneseter gjort på flere ulike måter, avhengig av hvor detaljertdokumentasjon som har blitt vurdert som nødvendig. Iresultatspresentasjonen i denne rapporten henvises dettil metoder som ”bokssnitting”, ”formsnitting” og ”gravingmed kumulativ profil”. Det følgende vil kort definerehva disse betegnelsene innebærer.Bokssnitting er den enkleste og minst tidkrevende utgravingsmetodenvi har benyttet under utgravingene.Hensikten bak fremgangsmåten er å få dokumentertden vertikale formen på ei nedgraving raskt og enkelt.Etter at snittlinja er definert, i de fleste tilfeller plassertlangs midten av et anleggs avgrensning i plan, gravesden vertikale profilen fram i en boks, uten at formen pånedgravinga følges stratigrafisk. Da det eneste målet bakdenne metoden er å dokumentere formen på ei nedgravinglangs et snitt, fingraves det ikke. Hvorvidt det brukesspade eller graveskje under gravinga, spiller derfor31