den første gården i nord-norge - Munin - Universitetet i Tromsø

funn av melde (Chenopodium) og vassarve (Stellaria media),mens det også ble påvist et mulig fragment av ubestemtkorn (Cerealia).Stolpehullet tolkes som spor etter en takbærende stolpe,og har utgjort ei grind i Hus 1 sammen med en stolpesom ikke er bevart (ødelagt av veien).2850,2800,2750,2700,Wk-245332642 30Cal. curve:intcal09.14c1 and 2 sigmaSamlet vurdering av konstruksjonselementerPå grunn av at konstruksjonssporene som utgjør tolkningaav Hus 1 er såpass ufullstendige, må flere spørsmålrundt husets konstruksjon forbli ubesvart. Ut fra desporene som er bevart, vil det likevel gjøres et forsøk på åvurdere enkelte aspekter av husets oppbygging.BP2650,2600,2550,2500,Stolpedybden for de seks stolpene er jevnt over veldiglik (Figur 59). Denne verdien er i gjennomsnitt på 32cm, mens standardavviket bare er på ca 4 cm. Formenpå stolpehullene er generelt rund til oval, mens breddeni gjennomsnitt er 45 cm (st. av. 5,3 cm) (Figur 60). Formenpå nedgravningene har noe større variasjon, mendet gjennomgående trekket er avrundet bunn og rette tilavrundede sider. Fem av de seks stolpehullene inneholdttydelige skoningsstein. Likhetene mellom anleggenestøtter en tolkning av at de har inngått som konstruksjonselementeri et hus.Avstanden mellom de takbærende stolpene i de to bevartegrindene er omtrent den samme. For A91-93 erdistansen mellom stolpeparet 2,98 m (målt fra fyllskiftetsmidtpunkt). For A3-2 er avstanden 2,83 m. Ut fra dette erdet grunnlag til å si at midtskipet i dette huset har værtca 3 m bredt. Distansen mellom grindene (”stolpefagdybden”)varierer noe mer. Avstanden fra A91-3 til A3-2 (måltfra fyllskiftenes midtpunkt med utgangspunkt i den sørligstestolperekka) er 2,81 m, mens avstanden til A83 er3,47 m og distansen til A246 er 2,75 m. Grindavstandenmellom A3-83, som er ca. 50 cm større enn avstandenmellom de andre grindene, kan kanskje indikere at detteutgjør midten av huset. I så tilfelle kan de dokumentertestolpehullene representere husets faktiske lengde, ogdet kan da foreslås at inngangen kan ha vært plassert imidten av husets lengdeakse (Figur 56).To små avskrevne stolpehull kan muligens indikere hvorlangt ut veggen har gått fra de takbærende stolpene.A183, og 4 ble avskrevet fordi de var under 5 cm dypeog svakt markert mot undergrunnen. De ble likeveloppmålt, og ut fra plantegninga (Figur 56) kan det antydesat disse stolpehullene er dårlig bevarte rester etterveggstolper. På grunn av at disse stolpehullene harvært vesentlig svakere nedgravd enn de takbærendestolpene, er majoriteten av dem fjernet som følge avmoderne jordbruksaktivitet. De to stolpene er plassert ca1 m ut fra den takbærende konstruksjonen, noe som girhuset en total bredde på fem meter.2450,1000, 950, 900, 850, 800, 750, 700, 650, 600, 550, 500,f. Kr.Figur 58. Kalibreringsdiagram for Wk-24533, som er den viktigste dateringa fra Hus1. Den horisontale aksen viser kalibrert alder f. Kr./e. Kr., mens den vertikale aksenviser 14C-år før nåtid. Mørk blåfarge viser ett standardavvik, og lys blåfarge viser to.2 53 12555Figur 59. Stilk- og bladdiagram overstolpedybden i Hus 1. Enhetene forstilken er ti, mens enheten for bladeneer en.Tolkning3 94 3 4 5 65 5Figur 60. Stilk- og bladdiagram overstolpebredden i Hus 1. Enhetene forstilken er ti, mens enheten for bladeneer en.Det har aldri tidligere blitt dokumentert spor etter stolpebygdelanghus datert til bronsealder i Nord-Norge. Nårdet gjelder funn av bosettingsspor fra bronsealderen ilandet for øvrig, er det høyest tetthet i vestlands områdetog i Rogaland (Løken 1997, Høgestøl et al. 2005). Det erogså gjort større funn i Midt-Norge (f. eks. Grønnesby2005). Årsaken til at konsentrasjonen av denne typenkonstruksjonsspor er høyere på vestlandet, har blantannet å gjøre med at maskinell flateavdekking har værthyppigere benyttet her. De norske bronsealderhusenesom så langt er dokumentert, varierer i størrelse mellom22-25 m i lengde og 8 m i bredde til 8 m i lengde og5 m i bredde. Mens huskonstruksjoner fra eldre bronsealderhar hatt to takbærende stolperekker som ikkehar vært parstilt (underremskonstruksjoner), begynnerde regelmessig konstruerte parstilte grindene å dukkeopp i yngre bronsealder (Løken 1997:8). Hus 1 på Kveøyhar stolper som står parvis rett overfor hverandre, og harsannsynligvis vært et treskipet grindbygg.Det kanskje mest interessante komparative husmaterialetkommer fra Forsand i Rogaland, hvor 22 av de over250 undersøkte hustomtene består av treskipede langhusfra bronsealderen (Løken 1998b:107). I en analyse avdette materialet, har Løken (1998b) delt de ulike typenehusgrunner inn i flere grupper. Hus 1 på Hunstadnesetminner mest om Løkens gruppe 2, som består av korte46