11.07.2015 Views

den første gården i nord-norge - Munin - Universitetet i Tromsø

den første gården i nord-norge - Munin - Universitetet i Tromsø

den første gården i nord-norge - Munin - Universitetet i Tromsø

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

inneholdt betydeligemengder trekull. Det erpåvist flere anlegg somkan dateres til eldrebronse alder, noen er litteldre enn dyrkningslagB, men det er også noensom er samtidige. Øversti det midtre feltet, er detundersøkt ei kokegrop(A58) og et frittliggendestolpehull (A67), somer datert til 1200-talletf. Kr. (yngste dateringinnenfor to standardavvik).På det nedre felteter det datert ei usikkergrav (A203), som er skadetav moderne dreneringsgrøfter,men somhar lignende dateringersom stolpehullet og kokegropapå det midtreModerne pløyelagca. 600 - 2008 e. Kr.Omrotet av moderne aktivitetYngre romertid258 - 422 e. Kr.Beite-/slåttmarkFørromersk jernalder372 - 97 f. Kr.Ekstensivt åkerbrukYngre bronsealder967 - 812 f. Kr.Omrotet/erodertEldre bronsealder1260 - 1043 f. Kr.Omrotet/erodertYngre steinalder2563 - 2307 f. Kr.Usikkert kontekst/erodertfeltet. Det er også utgravd ei branngravpå det nedre feltet som har sammenfallendedatering med dyrkningslaget (A201).På grunn av mangelen på makrofossilerfra <strong>den</strong>ne konteksten, er det ikke mulig åsi med sikkerhet hva som har blitt dyrket.Da både <strong>den</strong> eldre (A) og <strong>den</strong> påfølgendedyrkningskonteksten innholdt bygg, er detsannsynlig at det var dette som ble dyrketogså i slutten av eldre bronsealder. Kontekstenefra yngre bronsealder (C og D), tolkestil å være et resultat av svedjebruk, dettekan også stemme for dyrkningslag B.Dyrkningsfasen i yngre bronsealder kan hatatt til rundt hundre år etter fasen i eldrebronse alder ble avsluttet. De to dyrkningslagenesom relateres til <strong>den</strong>ne fasen (C ogD) gir et samlet inntrykk av at dyrkingsperio<strong>den</strong>kan ha pågått mellom år 900 og 850f. Kr. Videre peker det kompakte trekullagetsom ble påvist (D) i retning av at jordbruketkan ha vært en form for svedjebruk. Dennetypen drift vil maksimalt ha kunnet værtopprettholdt i 2-3 år, før jorda har vært utarmaog bøn<strong>den</strong>e må ha forflyttet seg (Engelmark1995). Det kan være problematisk åskille svedjedyrkning fra rydningsbrenningutelukkende basert på et arkeologisk materiale,og det er derfor viktig å ha tilgang tileksempelvis arkeobotanisk data (Lindman1995:69-60). Det makrofossile materialet relaterttil dyrkningsfasen i yngre bronsealderviser at det har vært dyrket bygg, og det erderfor lite sannsynlig at trekullaget bare representereren rydningsbrenning.ECHGBAFDFørromersk jernalder360 - 112 f. Kr.AvrenningYngre bronsealder992 - 837 f. Kr.SviryddingFigur 188. Stratigrafisk sekvens for de ulike dyrkningslagene som ble dokumentert på Hundstaneset(tolkning). Usikre kontekster er markert med stiplet linje. Illustrasjon: Johan E. Arntzen.Figur 189. Flintdolk funnet på Hokland(Ts.9550). Foto: Ingrid Sommerseth.T 143Pollenanalysene som ergjort fra dyrkningslag Dtyder på at området vardekt av en åpen bjørkeskogi ti<strong>den</strong> da nedbrenningenble gjort.Resultatene viser ogsåat dyrkningsskråningai <strong>den</strong>ne perio<strong>den</strong> gradviskan ha gått over tilå bli åpen mark, og deter visse indikasjonerpå beiting (s. 131). Alt avtrekull som er artbestemtfra <strong>den</strong>ne skråningaer bjørk, og pollenanalysenindikerer at detførst og fremst er lokalbjørkeskog som har blittryddet. Det er påvist flereandre spor etter bosettingpå Hundstadneset i<strong>den</strong>ne perio<strong>den</strong>. Spesielt interessant er Hus1 på det øvre feltet, som har sammenfallendedateringer med svedjedyrkningen. Deter også påvist ei samtidig kokegrop på detmidtre feltet (A51), samt ei usikker båtforma”grav” og to andre graver datert til overgangeneldre / yngre bronsealder på det nedrefeltet (A200, 201 og 203).Bosettingsspor tilknyttet en jordbrukskulturi bronsealderen i Nord-Norge er ikkepåvist tidligere, og gjenstandsfunnenesom knyttes til perio<strong>den</strong> er svært få. To avde mest spektakulære bronsealderfunnenefra Nord-Norge er imidlertid gjort ikke langtfra Kveøy. Det største funnet er fra en hellerunder Prekestolen i Altevågen ved Tron<strong>den</strong>es(Figur 190). Her ble det funnet envakker halvmåneformet halskrage i bronse(lunula) (Ts. 11373). I tillegg dukket det oppei holkøks (celt) og en del udatert organiskmateriale under en mindre arkeologisk undersøkelse(Ts. 11434) (Spangen 2005:101,Valen 2007:90, se også s. 76). Holkøksa blefunnet en meter <strong>nord</strong> for halskragene, ogdet er usikkert om funnene representererett samlet depot (Bergum 2007:24-26). Toliknende halvmåneformete halskrager erogså funnet i Tennevik i Skånland (Ts. 160a-b) (Johansen 1993:166). Alle halskragenedateres typologisk til periode V av yngrebronsealder (950-700 f.Kr.), noe som gjørdem samtidige med dyrkninga på Kveøy.Tennevik ligger ca. 25 km unna Kveøy,mens Tron<strong>den</strong>es ligger bare 18 km unna.På Grøtavær, som ligger 25 km rett <strong>nord</strong>122

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!